Schuman-planen

Schuman-planen fra 1950 var en fransk plan om å sette den franske og tyske kull- og stålindustrien, selve grunnlaget for rustningsindustrien, under felles europeisk kontroll. Formålet var å sikre freden i Europa. Planen er oppkalt etter den daværende franske utenriksminister Robert Schuman som fremsatte planen. Den førte til grunnleggelsen av Det europeiske kull- og stålfellesskap i 1951. Kull- og stålfellesskapet var den første overnasjonale organisasjonen i Europa, og planen regnes som starten på den europeiske integrasjon.

Schumans tale 9. mai 1950

Planen fremgikk av en tale Robert Schuman holdt 9. mai 1950 i Salon de l'Horloge i Frankrikes utenriksdepartement. Blant de viktigste delene av planen er fremhevet følgende:

Verdensfreden kan ikke vernes uten skapende krefter like sterke som de farer som truer den.

Den franske regjeringen foreslår at hele den franske og tyske kull- og stålproduksjon blir underordnet en felles myndighet, i en organisasjon som er åpen for deltakelse fra de andre landene i Europa. Felles kull og stålproduksjon vil umiddelbart sikre grunnlaget for økonomisk utvikling, den første etappe mot en europeisk føderasjon. Det vil endre disse egners skjebne som lenge har vært brukt til produksjon av våpen for krig, og som de selv alltid har vært offer for.

Forhistorien

Den tyske kull- og stålindustrien hadde siden 1949 vært kontrollert gjennom det såkalte Ruhrstatuttet. Den franske gjenreisnings- og planleggingsminister Jean Monnet utviklet dette videre, og åpnet for at produksjonsbegrensningene for den tyske industrien kunne bli opphevet.

Statsminister Schuman holdt sin tale 9. mai 1950. Allerede i juni samme år opptok Tyskland, Frankrike, Italia og Be-Ne-Lux-landene forhandlinger, som i 1951 førte til etableringen av Det europeiske kull- og stålfellesskap. Ved fusjonstraktaten i 1965, fikk Kull- og stålfellesskapet felles administrasjon sammen med Det europeiske økonomiske fellesskap og Euratom. Den felles administrasjon utviklet seg til dagens Europakommisjonen og Det europeiske råd (EUs toppmøte).

• 
  Erklæringen ble opplest i Salon de l'Horloge i utenriksdepartementets bygning ved Quai d'Orsay.
• 
  Jean Monnet, til venstre, besøker Konrad Adenauer i Bonn i 1953.
• 
  Robert Schuman, fransk utenriksminister i 1950.
• 
  Frimerke utgitt i Moldova, til 50-årsminnet for Schuman-planen.

Den europeiske unions historie

Signert I kraft Dokument

1948 1948 Brüssel-traktaten

1951 1952 Paris-traktaten

1954 1955 Parisavtalene

1957 1958 Roma-traktaten/ Euratom-traktaten

1965 1967 Fusjons-traktaten

1975 Rådets første møte

1986 1987 Enhetsakten

1992 1993 Maastricht-traktaten

1997 1999 Amsterdam-traktaten

2001 2003 Nice-traktaten

2007 2009 Lisboa-traktaten

Den europeiske unions tre søyler:

De europeiske fellesskap (EF):

Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM)

Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF)

Utløpt i 2002

Den europeiske union (EU)

Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF/EEC)

Det europeiske fellesskap

TREVI

De rettslige- og indre anliggender (RIA)

Det politi- og strafferettslige samarbeide (PSS)

Det europeiske politiske samarbeid (EPS)

Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP)

Vestunionen (WU)

Den vesteuropeiske union (WEU)

Utløpt i 2011

Se også

• Europadagen