Bruker:F.bendik/Kladdeark 444 Rundkirke

Ny Kirke, Bornholm

En rundkirke er en kirke med rundt kirkeskip. I stedet for sideskip har den en sentral kjerne som kan være rund eller åttekantet, med en rund, åtte- eller 16-kantet yttermur som danner en rundgang som kan benyttes til prosessjoner, påskespill o.lign.

Formålet

F.Kr. ble runde gravmæler bygget av rike familier eller herskere. I Italia finnes flere runde kirker og baptisterier (dåpskapeller ble bygget når et område var kristnet. Noen av de første ble bygget over en hellig grav som gravkirken i Jerusalem over Jesu grav eller i borgen Hradcany i Prag med Sankt Vitus-rotunden, hvor Sankt Vitus katedralen nå står. I Tsjekkia, Polen og andre slaviske land ble det bygget mange små runde sognekirker, mens de første på andre steder var større. Større åttekantede kirker ligger i Ravenna, i Aachen og andre steder i det tysk-romerske rike. Åttetallet hadde stor betydning for de kristne og mange dåpskapeller er åttekantede. Noen kirker var kopier av, eller innviet til Den Hellige Grav i Jerusalem. Alle kirker kunne få en grav med relikvier av helgener. Også andre trekk etterlignet Gravkirken: antallet av søyler, en stiliseret utgave av Golgata med Jesus på korset o.l.

Karl den Stores kapell i Aachen fra omkring 800 var inspirert av Gravkirken i Jerusalem og San Vitale i Ravenna fra ca. 530. San Vitales grunnplan er et oktogon som kan være inspirert av en bygning fra Konstantins palass i Antiochia. I Armenia, som var den første kristne stat, som sentralkirken utviklet seg fra i de tidlige århundreder en firkantet (kvadratisk eller rektangulær) bygning, som ble forsynt med en halvkuppel, en kuppel eller et tårn. I Karl den Stores rike ble det oppført en del kirker som var åttekantede og hadde en åttekantet eller en sekstenkantet omgang. Etterhånden medførte samkvemmet mellom landene at det oppstod blandingsformer, også utsmykning, og senere begynte mindre, runde kapeller og kirker å spre seg over Europa.

Runde gravmæler

Før Jesu død var det runde templer og runde gravmæler. Utenfor Rom ligger Marcus Licinius Crassus' svigerdatters gravmæle og keiser Augustus' fra første århundrede f.Kr.. Roms runde tempel for Vesta, for alle guder, Pantheon, og keiser Hadrians gravmæle Engelsborg er fra f. Kr.

Konstantin den stores mausoleum fikk en rotunde, i likhet som gravmælet for keiser Galerius i Thessaloniki og St. Georgs kirke i Sofia på 300-tallet. De er alle bygget av rike, kirken eller herskere.

Utsendte munker tegnet av Gravkirken

Mange rundkirker og runde kapeller i Europa ble i middelalderen bygget med forbide av rotunden i Gravkirken i Jerusalem eller i Karl den Stores oktogonale palasskapell i Aachen. I forbindelse med sin plan for byens kirker sendte biskop Meinwerk i Paderborn i 1032 munken Wino til Jerusalem for å måle Gravkirken. Den lå som ruin på grunn av krigens ødeleggelser, og Wino fikk opplysninger fra de lokale om bygningen. Resultatet ble i 1036 Bußdorf rundkirke i Paderborn som ble bygget om til en kirke med korsformet ottekantet grunnplan, og senere til en basilika-lignende kirke med tre tårn. Det spesielle ved Bußdorf er at munken Rikval løp bort fra klostret og ble biskop i Lund 1072-89, mens Svend Estridsen var konge. Selv om noen av rundkirkene i Sverige og på Bornholm er av nyere dato, kan det muligens være ham som har hatt idéen om rundkirker som avviker fra Bjernede kirke på Sjælland, Horne kirke ved Fåborg, og Thorsager på Djursland.

En tegning av gravkirken i Jerusalem ble lavet av munken Arculfus omkring 680. Da han besøkte Jerusalem, lå den kirke som var bygget på foranledning av keiser Konstantin i første halvdel av 300-tallet også delvis i ruiner. På bakgrunn av Bußdorf kirkes opprinnelige utseende, er det mulig at Wino fra Paderborn, som antagelig reiste via Bysants, kan ha besøkt Gregor av Nyssas kirke i Lilleasia (nå Nevsehir) eller lignende kirker. Det kunne være grunnen til at Bußdorf kirke også ble bygget som et korsformaet oktogon. En kirke ved borgen Krukenburg i Helmarshausen og Michaeliskirken i Fulda ble byget med et korsformet grunnplan med fire diagonale apsider i rotunden.

I de første århundreder etter Jesu død var det oljelamper over hans grav og rundt om den en søylekrets med fire eller seks søyler med et konisk dekke (en form for baldakin). Senere ble det stillt opp en søylekrets i Gravkirken. Midt i den ble de plassert et ædikulum, et nærmest overdimensjonert skap.

Også korsfarere ble inspirerte

Religionshistorikere har beskjeftiget seg med den inspirasjon, som korsfarerne fikk i Jerusalem efter 1099. De runde kirker i Europa hadde ikke bare med korstogene å gøre. Pilegrimene vendte hjem fra Jerusalem med idéer og planer for nye kirker. Johanniterridderne og tempelridderne og adelsmenn fikk bygget kirker etter sine hoder.

For eksempel i Northampton i England, hvor en rundkirke ble bygger for Simon av Senlis, som deltok i det første korstog. Rundkirken i Cambridge ble bygget av Johannittene (Hospitalsridderne) og tempelridderne bygde Temple Church i London, mens andre er 16-kantede (Tomar), åttekantede eller 12-kantede. En del korsfarere og borgere i Jerusalem mente i middelalderen, at Klippekuplen var en del av det Salomons tempel og innrettet den til kirke. Klippekuppelen var bygget som et byzantinsk martyrium (å@tte-kantet), og dets indre var inspirert av Den hellige gravs kirke.

Mange etterligninger av graven

I middelalderen ble det bygget etterligninger av Den hellige Grav: Den ukjente soldats grav i mange lande ligner den hellige grav. I Tyskland finnes 15, og det finnes også lokale ædikula efter lokal stil. I mange kirker sees helt eller delvis runde kapeller, og i tallrike kirker fra middelalderen sees søyler som dem, som er på de første gengivelser av Jesu grav.

De tre danske rundkirker i Bjernede, Horne og Thorsager har samme grunnplan som kirken i Schlamersdorf i Wagrien. Den kan muligens være sett av Valdemar den Store og hans betrodde menn, Esbern Snare, Peder Torstensen og Absalon under et tokt i nabobyen Bornhøved. Det var Skjalm Hvides etterkommere som fikk bygget kirkene i Bjernede (Sune Ebbesen), Pedersborg (Peder Torstensen) Thorsager (Peder Vognsen som var gift med Cecilia Skjalmsdatter, Peder Torstensens barnebarn). De tre rundkirker ble oppført til bruk for kongen og hans nærmeste ved kongsgården eller som stormannsgårder. Rundkirken i Horne er bygget (som Valleberga kirke i nærheten av Ystad), og den er nå hvitkalket som de bornholmske, mens kirken i Bjernede er bygget at kampestein og teglsten og kirken i Thorsager er i teglsten. Knud Lavard var for øvrig bosatt i det område hvor Schlamersdorf ligger, så også han har sikkert sett både den runde kirke der og den runde St. Mikaels kirke i Slesvig-Lolfod.

Der skal også ha vært en liten rund kirke eller rundt kapell i muren omkring Helsingborg slott, hvor Kernen står tilbake.

Norge

• Olavskirken i Tønsberg

Litteratur

• Götz, Wolfgang: Zentralbau und Zentralbautendenz in der gotischen Architektur. 1968.
• Untermann, Mathias: Der Zentralbau im Mittelalter. Form – Funktion – Verbreitung. Wissenschaftliche Buchgesellschaft. Darmstadt. 1989.
• Krautheimer, Richard: Introduction to an «Iconography of Medieval Architecture», i Journal of the Warburg and Courtauld Institutes, V, 1942.
• Comay, Joan: The Temple of Jerusalem with the history of the Temple Mount, Weidenfeld & Nicholson London 1975.
• Rüdiger, Michael: Nachbauten des Heiligen Grabes in Jerusalem. Schnell+Steiner. Regensburg. 2003.
• Strange, John: Gravkirken i Jerusalem. SFINX, 7. årgang nr. 1, 1984.
• Koch, Wilfried: Baustilkunde. Das Standardwerk zur europäischen Baukunst von der Antike bis zur Gegenwart.
• Dalmann, Gustav: Das Grab Christi in Deutschland. Leipzig, 1922.
• Frölén, Hugo F.: Nordens Befästa Rundkyrkor. Stockholm 1911.
• Friedenthal, Karl Paul: Das Kreuzförmige Oktogon. Ein Beitrag zur Entwickelungsgeschichte des Zentral- und Kuppelbaues. Karlsruhe 1908.
• Kosch, Clemens: Paderborns Mittelalterliche Kirchen. Architektur und Liturgie um 1300. Grosser Kunstführer Schnell und Steiner.
• Wienberg, Jes: Østersøens flertydige kirker. I Bornholmske Samlinger 2003, p9-35. (E).

Eksterne henvisninger

• Salmonsens Konversationsleksikon, 2. udgave, bind XX, s. 507-508; opslag: Rundkirker
• Jes Wienberg: "Bornholms kirker i den ældre middelalder" (Bornholmske Samlinger 1989, III række, 3. bind; ISBN 87-87042-22-3; s. 9-63)
• Kirken i Busdorf/Paderborn: http://www.dr-bernhard-peter.de/Heraldik/Galerien/galerie704.htm
• Kirken i Krukenburg /Helmarshausen
• Kirken i Northampton: http://www.nationmaster.com/encyclopedia/The-Holy-Sepulchre,-Northampton
• Kirken i Cambridge: http://www.cambridgeonline.co.uk/articles/The_Round_Church
• Temple Church i London: http://www.templechurch.com