Convair F-106 Delta Dart
| F-106 Delta Dart | |||
|---|---|---|---|
 F-106A Delta Dart avfyrer et AIR-2A-missil. | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Jagerfly | ||
| Produsent | Convair | ||
| Første flyvning | 26. desember 1956 | ||
| Introdusert | Juni 1959 | ||
| Utfaset | August 1988 | ||
| Status | Ikke operative | ||
| Brukt av | USAF | ||
| Antall produsert | 340 | ||
| Enhetspris | US$4.7 millioner | ||
Convair F-106A Delta Dart var et amerikansk avskjæringsjagerfly fra Convair utviklet for det amerikanske luftforsvaret (USAF) på midten av 1950-tallet. Flyet ble konstruert som den «ypperste avskjæringsjageren», og er den siste dedikerte avskjæringsjageren i USA til dags dato. Flyet var i tjeneste i forskjellige avdelinger helt til 1988.
Historie og utvikling
[rediger | rediger kilde]
F-106 dukket opp etter USAFs «ultimate avskjæringsjager-program» midt på 1950-tallet. F-102 Delta Dagger var egentlig tiltenkt denne rollen, men dets vanskelige utvikling gjorde at F-102A bare tjenestegjorde som en midlertidig flytype inntil det endelige designet av den nye modellen F-102B. Det amerikanske luftforsvaret bestilte 1 000 F-102B i november 1955. Den nye modellen viste seg å være et totalt nytt design og fikk derfor 17. juni 1956 den nye benevnelsen F-106. De første testflyvningene som begynte på slutten av 1956 og begynnelsen av 1957 var en skuffelse, med ytelse langt under forventet. USAF var nære å ta en avgjørelse om å avslutte programmet, men la likevel inn en ordre på 350 F-106, mot de tiltenkte 1 000. Etter noen små justeringer i designet ble F-106A og F-106B (toseters treningsversjon) levert til 15 jagerflyskvadroner fra oktober 1959.
I desember 1959 satte Major Joseph W. Rogers verdensrekord med 2 455 km/t mens han fløy en Delta Dart på 40 500 fot, eller 12 300 m.
F-106 var utstyrt med Hughes MA-1 integrerte ildledningssystem, som var tilkoblet et halvautomatisk bakkekontrollnettverk, noe som gjorde det mulig å styre flyet fra mannskap på bakken. Det var bevæpnet med fire Hughes AIM-4 Falcon luft-til-luft missiler, som var plassert i interne våpenrom under flykroppen, sammen med en enkelt AIR-2 kjernefysisk rakett, som var ment for å skytes mot fiendtlige bombeflyformasjoner. MA-1 systemet viste seg å være ekstremt besværlig og ble oppgradert mer enn 60 ganger i løpet av tjenestetiden.
Flyet tjenestegjorde for det amerikanske flyvåpenet i USA, Alaska, Island og Canada. Det hadde også korte perioder i Tyskland og Sør-Korea. Selv om det ble overveiet brukt i Vietnamkrigen så ble det ikke satt inn i strid, og det ble heller ikke eksportert til andre land. Flytypen var veldig populær blant egne piloter etter at barndomssykdommene ble fjernet, og hadde eksepsjonell ytelse. Testing med luft-til-luftkamper viste at Delta Dart hadde merkbar lik ytelse som F-4 Phantom II i luftkamp, med samme høydeytelser og overlegen akselerasjon, selv om piloter er enige om at Phantom hadde bedre radar og bevæpning.
F-106 ble oppgradert progressivt i tjeneste, med forbedret elektronikk – et infrarødt søke- og sporesystem, bedre instrumenter og nye elementer, slik som utstyr til påfyll av drivstoff i luften og krok for nødlandinger. Noen F-106A ble oppgradert i Prosjekt Skarpskytter i 1972, og ble påmontert et nytt cockpitvindu uten metallbåndene på toppen, noe som utvidet pilotens synsfelt betraktelig. De fikk også et optisk våpensikte og mulighet for en enkel 20 mm M61 Vulcan-gatlingkanon, med 650 runder ammunisjon plassert i det interne våpenrommet, som erstatning for AIR-2.
Flytypen F-15 begynte å erstatte F-106 i 1972 og flere av disse ble overført til enheter i nasjonalgarden hvor de ble værende til de ble utfaset i 1988. Flere F-106 ble konvertert til droner i 1986 under benevnelsen QF-106A, og ble brukt som målskiver. De siste flyene ble ødelagt i januar 1998, mens NASA sikret noen til testbruk. F-106s offisielle populære navn, «Delta Dart», ble aldri brukt i vanlig dagligtale, men fikk i stedet kallenavnet «Six».
Spesifikasjoner
[rediger | rediger kilde]
| Tekniske data | |
|---|---|
| Mannskap | 1 Pilot |
| Lengde | 21.55 m |
| Vingespenn | 11.67 m |
| Høyde | 6.18 m |
| Vingeareal | 61.52 m² |
| Vekt (uten last) | 11 077 kg |
| Vekt (med last) | 15 668 kg |
| Motor | 1× Pratt & Whitney J57-17 med etterbrenner; (109 kN skyvekraft) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 2 455 km/t |
| Rekkevidde stridsdyktig | 2 897 km |
| Rekkevidde, ikke stridsdyktig | 4 345 km |
| Marsjhøyde | 17 374 m |
| Klatrefart | 8 839 m/min |
| Vingelast | 255 kg/m² |
* Gjelder for hovedmodellen F-106A
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Convair F-106 Delta Dart – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) F-106 Delta Dart – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
