Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Northrop F-5 Freedom Fighter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
F-5 Freedom Fighter/Tiger II
Norsk F-5A
Informasjon
RolleJagerfly
ProdusentNorthrop
Første flyvning30. juli 1959
Introdusert1962
Utfaset1995 (Norge)
StatusMiG simulator (USAF)
Brukt avUSAF
US Navy, Botswana, Canada, Chile, Hellas, Iran, Luftforsvaret (Norge), Singapore, Sør-Korea, Spania, Taiwan, Sør-Vietnam, Tyrkia
Antall produsert2 224+
EnhetsprisUS$2.1 millioner (F-5E)
Utviklet fraT-38 Talon
Videreutviklet tilCF-5 Freedom Fighter
F-20 Tigershark
X-29

F-5 Freedom Fighter er et to-motors amerikansk jagerfly, produsert i flere varianter av Northrop mellom 1962 og 1987. Flyet var basert på det supersoniske treningsflyet Northrop T-38 Talon, og var tenkt som et lavkost-jagerfly. Det amerikanske luftforsvaret var imidlertid ikke interessert i denne typen jagerfly. Derimot var den amerikanske hæren interessert i et slikt fly som bakkeangrepsfly, en interesse som luftforsvaret ikke delte.

F-5A/B Freedom Fighter

[rediger | rediger kilde]

Flytypen F-5A ble en del av USAs våpenhjelp til sine allierte. Første land som mottok den var Norge i 1964. Det ble på slutten av 1990-tallet gjort forberedelser for å ta 15 F-5 jagerfly ut av fredsdrift i Luftforsvaret for utfasing. Det ble bygget totalt 636 F-5A samt 200 av to-setersversjonen F-5B. Også denne versjonen ble benyttet av det norske Luftforsvaret.

F-5E/F Tiger II

[rediger | rediger kilde]
Vraket av en marokkansk F-5 Tiger II, skutt ned av Polisario under kampene om Tifariti i 1991.

1970-tallet ble en større versjon av flyet, F-5E Tiger II, produsert. I tillegg til forlenget flykropp og større vingeflater var denne versjonen også utstyrt med radar, noe den første varianten ikke hadde. F-5E, og to-setersversjonen F-5F, hadde også mer avansert avionikk og begge varianter var bestykket.

F-5E/F Tiger III

[rediger | rediger kilde]

Oppgradering utført av Israel Aircraft Industries (IAI) for det chilenske flyvåpenet. Fløy første gang 8. juli 1992 som F-5 Plus Tiger III, men ble omdøpt til Tigre III og levert til det chilenske flyvåpenet fra september 1993. Skroget og motorene er uendret (F-5E/F standard), men avionikken og våpensystemene ble skiftet ut og modernisert. Tigre III ble blant annet oppgradert med en moderne cockpit med to MFD (multi function display), en Elta EL/M-2032 radar som har større rekkevidde enn APG-66 i bruk med samtidige F-16 og et utvidet våpensystem som inkluderer Python-3 luft til luft missiler og mulighet for å bære laserstyrte våpen.

RF-5A/E Tigereye

[rediger | rediger kilde]

Både F-5A og E variantene ble produsert som fotorekognoseringsfly. Disse fikk betegnelsen RF-5A og RF-5E. Flyene var uten radar og bestykning, men var utstyrt med rekognoseringsutstyr i nesepartiet.

F-5G/F-20 Tigershark

[rediger | rediger kilde]
F-20 Tigershark avfyrer en AGM-65 Maverick-missil

F-5G ble utviklet som en en-motors variant av F-5E. Flyet var tenkt som eksportalternativ og konkurrent til F-16 Fighting Falcon, og fikk etterhvert betegnelsen F-20 Tigershark. Flyet ble imidlertid ingen suksess, og prosjektet ble lagt ned.

F-5 ble lisensprodusert i en rekke land, deriblant Canada og Spania. Den kanadiske versjonen ble produsert av Canadair og fikk betegnelsene CF-116A, CF-116A(R) og CF-116D.

Selv om det amerikanske forsvaret ikke bruker flytypen i sine enheter, benytter de den som motstander (OPFOR) i øvelser, siden den har liknende ytelse som tidligere sovjetiske MiG-21. Flyet er i bruk i det Kenyanske flyvåpenet og deltar aktivt i kampen mot Al Qaeda affiliaten Harakat Al Shabaab både på 2010 og 2020 tallet.https://piracyreport.com/index.php/topic/64

Norsk F-5

De elleve første av de i alt 108 F-5 Norge benyttet ble levert til Rygge flystasjon i mars 1966.[1] Flyene ble fløyet fra USA via Grønland og Island. Senere, blant annet i forbindelse med våpenhjelp-programmet, ble det levert 78 F-5A, 14 F-5B og 16 RF-5A fram til årsskiftet 1970/71. Flytypen ble benyttet av skvadronene 332, 334, 336, 338, 717 og 718 skvadron.

De norske flyene ble tatt ut av operativ drift i 1990, bortsett fra 336 skvadron ved Rygge som opererte maskinen helt fram til nedleggelsen i 2000. Dette var også Norges Tigerskvadron. I tillegg ble noen av flyene del av «Eye of the Tiger»-avdelingen (EoT)[2] som ble benyttet til testflyvning i forbindelse med utprøvingen av det nye, norskutviklede sjømålsmissilet Naval Strike Missile (NSM).

Høsten 2006 kom nyheten om at flyene, 15 i alt, skulle selges til milliardæren Ross Perot jr.[3][4], som skulle benytte dem i forbindelse med en flyskole. Men salget ble stoppet fordi det ikke var blitt godkjent av verken norske eller amerikanske myndigheter.[5]

Flyene står pr. 2011 fortsatt oppbevart på Rygge flystasjon[6]

Northrop F-5A(G) Freedom Fighter cockpit utstilt ved Flysamlingen Forsvarets museer. Serial no. 208 (66-9208)

Varianter

[rediger | rediger kilde]
  • N-156F : En-seters prototype. Tre eksemplarer produsert.
  • YF-5A : Betegnelse senere gitt av USAF til prototypene.
  • F-5A Freedom Fighter : En-seters jagerfly.
  • F-5A (G) : En-seters jagerfly for det norske Luftforsvaret.
  • XF-5A : Betegnelse for et fly brukt til statiske tester.
  • F-5C Skoshi Tiger : 12 F-5A Freedom Fightere brukt forsøksvis i Vietnam.
  • F-5E Tiger II : En-seters jagerfly.
  • F-5E Tiger III : Oppgradert versjon av F-5E i bruk av det chilenske flyvåpenet.
  • F-5E Tiger IV : Demonstrasjonsfly med digitalisert cockpit. Ikke satt i produksjon.
  • F-5G : Midlertidig betegnelse på Northrop F-20 Tigershark.
  • F-5N : Det sveitsiske flyvåpenets F-5E, senere brukt av US Navy som "aggressor"-fly.
  • F-5S : Oppgradert versjon av F-5E i bruk av Republic of Singapore Air Force.
  • F-5E Tigris : Oppgradert versjon av F-5E fra Royal Thai Air Force brukt av Israel.
  • F-5EM : Oppgradert versjon av F-5E i bruk av det brasilianske flyvåpenet.

Rekognoseringsversjoner

[rediger | rediger kilde]
  • RF-5A : En-seters rekognoseringsversjon av F-5A.
  • RF-5A (G) : En-seters rekognoseringsversjon av F-5A brukt av det norske Luftforsvaret.
  • RF-5E Tigereye : En-seters rekognoseringsversjon av F-5E. Eksportert til Saudi-Arabia, Iran og Malaysia.
  • RF-5E Tigergazer' : Oppgradert en-seters rekognoseringsversjon av F-5E. I bruk i Taiwan.
  • RF-5S Tigereye : En-seters rekognoseringsversjon av F-5S for Republic of Singapore Air Force.

Treningsversjoner

[rediger | rediger kilde]
  • F-5-21 : Midlertidig betegnelse på YF-5B.
  • YF-5B : Prototype for F-5E Tiger II. Ett eksemplar produsert.
  • F-5B Freedom Fighter : To-seters treningsversjon.
  • F-5B(G) : To-seters treningsversjon brukt av det norske Luftforsvaret.
  • F-5D : Treningsversjon. Kom ikke i produksjon.
  • F-5F Tiger II : To-seters treningsversjon.
  • F-5F Tiger III : Oppgradert versjon av F-5F brukt av det chilenske flyvåpenet.
  • F-5T : Oppgradert F-5F brukt av Republic of Singapore Air Force.
  • F-5FM : Oppgradert F-5F for Brazilian Air Force.

Andre varianter

[rediger | rediger kilde]
CF-116

Lisensversjoner

[rediger | rediger kilde]
  • CF-5A : En-seters jagerfly for Canadian Armed Forces. Produsert under lisens i Canada av Canadair som Canadair CF-116 Freedom Fighter. Kanadisk betegnelse CF-116A.
  • CF-5A(R) : En-seters rekognoseringsversjon av CF-5A. Produsert i små nummer for Canadian Armed Forces. Kanadisk betegnelse CF-116A(R).
  • CF-5D : To-seters treningsfly for Canadian Armed Forces. Kanadisk betegnelse CF-116D.
  • NF-5A : En-seters jagerflyversion av CF-5A for Royal Netherlands Air Force.
  • NF-5B : To-seters treningsfly av CF-5D for Royal Netherlands Air force.
  • SF-5A : En-seters jagerflyversion av F-5A for Spanish Air Force. Produsert under lisens i Spania av CASA.
  • SRF-5A : En-seters reconnaissance version of the RF-5A for the Spanish Air force. Produsert under lisens in Spain By CASA.
  • SF-5B : To-seters treningsfly av F-5B for Spanish Air Force. Produsert under lisens i Spania av CASA.
  • VF-5A : En-seters versjon av CF-5A for Venezuelan Air Force. Canadair CF-116 solgt til Venezuelan Air Force.
  • VF-5D : To-seters treningsversjon av CF-5D for Venezuelan Air Force.

Ulisensierte versjoner

[rediger | rediger kilde]

Spesifikasjoner (F-5E)

[rediger | rediger kilde]
Northrop F-5 Freedom Fighter
Tekniske data
Mannskap 1
Lengde 14,68 m
Vingespenn 8,13 m
Høyde 4,06 m
Vingeareal 17,28 m²
Vekt (uten last) 4 347 kg
Vekt (maksimalt) 11 192 kg
Motor 2 × General Electric J85-GE-21B
(2 × 15,5 kN)
Ytelser
Maksimal hastighet 1 740 km/t
Rekkevidde 2 860 km
Marsjhøyde 15 800 m
Klatrefart 175 m/s
Bevæpning
Maskinkanoner 2 × M39A2, 20 mm

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]