Den ubesmittede unnfangelse
.jpg)
Den ubesmittede unnfangelse (latin: Immaculata conceptio, dvs. «(jomfru Marias) uplettede unnfangelse») feires i den katolske kirke den 8. desember etter at pave Pius IX i 1854 erklærte det som et dogme, en trossannhet, at den hellige Anna ble gravid med datteren Maria på «uplettet» eller «ubesmittet» vis, dvs. uten medvirkning av en mann, slik at Maria angivelig ble født uten arvesynd.
Dagen er også kjent som Maria unnfangelsesdag og vår frue ventedør, avmerket på primstaven 8. desember som et kronet hode, en bok, fiskenot eller en Maria-skikkelse. Dagen er til minne om at den hellige Anna fødte Maria uten synd. Den følgende dag, 9. desember, kalles «Anna-dagen» etter henne.[1]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Troen på den ubesmittede unnfangelse er unik for katolikker; at Maria var la purissima («den aller reneste»), født «full av nåde», en tilstand fritatt for arvesynd fra det øyeblikk hun ble unnfanget i Annas livmor og frem til sin død.[2]
I katolsk ikonografi og malerkunst er var den ubesmittede unnfangelse et så populært motiv at den spanske maleren Murillo avbildet motivet i rundt 30 malerier.[3]
Denne dag sa munkene at «Maria tok del i sin retning», ellers hadde hun ikke reist til Betlehem.[trenger referanse] De gamle kalte dagen «Vår frue (Marias) ventedør» ut fra en misforståelse om at hun skulle ha regnet seg frem til feil dato for termin, og i stedet måtte vente til 25. desember.[4]
Historie
[rediger | rediger kilde]Eadmer, Anselm av Canterburys følgesvenn og biograf rundt år 1100, tenkte seg muligheten av Marias syndfrihet begrunnet med at Gud er allmektig, så dette hørtes svært passende med tanke på hennes rolle som «Guds mor»: Potuit, decuit, fecit («Det var mulig, det var sømmelig, derfor ble det gjort»).[5]
Tanken førte til uforsonlig strid og nærmest åpen krig tiggermunkene imellom, etter dominikanerne mente jomfru Maria hadde syndet i sin mors liv, mens fransiskanerne mente at hun var født syndfri, i likhet med jesuittordenen som ble opprettet på 1500-tallet.[6] Først i 1854 gjorde pave Pius IX doktrinen formelt til et dogme; han var også sterkt involvert i formuleringen i erklæringen av dogmet.[7][8]
På spansk og italiensk har det latinske conception («unnfangelse») gitt opphav til jentenavnene Concepción (kortform Conchita) og Concetta,[9] begge med navnedag den 8. desember.
Andre kirker
[rediger | rediger kilde]Den ortodokse kirke har aldri tatt opp doktrinen om arvesynd, så doktrinen har liten relevans der, og protestantiske kirker avviser den med referanse til at bare Jesus ble født uten synd.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Merkedager i desember, Musea i Nordøsterdalen
- ^ «Hva er la purissima», Barcelona metropolitan
- ^ Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 12, Cappelens forlag, ISBN 82-02-04093-0 (s. 255)
- ^ «Vår frue ventedør», Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
- ^ Kathleen Coyle: Mary in the Christian Tradition: From a Contemporary Perspective (s. 36-37), ISBN 9780852443804
- ^ «Hans Jetzer», executed.today
- ^ Unbefleckte Empfängnis Marias. In: Marienlexikon, hrsg. im Auftrag des Institutum Marianum Regensburg e. V. von Remigius Bäumer und Leo Scheffczyk, Band 6, St. Ottilien 1994, S. 519–532.
- ^ Bulle „Ineffabilis Deus“. 8. Dezember 1854, in: Heinrich Denzinger: Kompendium der Glaubensbekenntnisse und kirchlichen Lehrentscheidungen, verbessert, erweitert, ins Deutsche übertragen und unter Mitarbeit von Helmut Hoping herausgegeben von Peter Hünermann, 37. Auflage, Freiburg im Breisgau, Basel, Rom, Wien 1991, 2800–2804, S. 774–776.
- ^ Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 12 (s. 255)
