Eduard Vilde
| Eduard Vilde | |||
|---|---|---|---|
 Eduard Vilde i 1911. | |||
| Født | 4. mars 1865[1][2][3] Pudivere | ||
| Død | 26. des. 1933[1][2][3][4] (68 år) Tallinn[5] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, skribent, journalist, humorist, politiker | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Tallinn Kreis School | ||
| Ektefelle | Linda Vilde (1921–) | ||
| Parti | Det estiske sosialdemokratiske arbeiderparti | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Estland | ||
| Gravlagt | Metsakalmistu | ||
| Språk | Estisk[6] | ||
| Påvirket av | Honoré de Balzac, Émile Zola | ||
| Signatur | |||
 | |||
Eduard Vilde (født 4. mars 1865 i landsbyen Pudivere i Lääne-Viru fylke, død 26. desember 1933 i Tallinn) var en estisk forfatter og en av grunnleggerne av den estiske realisme. Han var også journalist.
Eduard Vilde kom fra en familie som i flere generasjoner hadde arbeidet som godstjenere. Han vokste opp på godset Muuga ved det som i dag er Laekvere. Fra 1878 til 1882 gikk han på distriktsskolen i Tallinn. I perioden 1883–1886 var han i redaksjonen i avisen Virulane og fra 1887 til 1890 var han ansatt i Postimees. Fra 1890 arbeidet han som frilansjournalist i Berlin. I perioden 1883–1905 var han innom flere ulike aviser i Estland (blant annet Virmaline i Narva, Eesti Postimees, Teataja i Tallinn og Uudised i Tartu. I 1896 bodde han en kort periode i Moskva.
Grunnet hans aktivisme mot tsarregjeringen måtte han leve i eksil etter 1905-revolusjonen i Russland. Helt fram til februarrevolusjonen i 1917 bodde han blant annet i Sveits, Finland, Tyskland, USA (1911) og i København (1911–1917) sammen med sin kone Linda Jürmann (1880–1966),
Etter at han i 1917–18 kom tilbake til Estland, begynte han som dramaturg ved Operahuset Estonia. Fra 1919 til 1920 var han i tjeneste som diplomat for den unge Republikken Estland ved ambassaden i Berlin, der han fra 1920 til 1923 arbeidet som frilanskunstner. I 1923 flyttet han tilbake til Tallinn.
Eduard Vilde var en av de mest produktive, mest allsidige og best kjente estiske forfatterne og journalistene i sin tid. Han blir regnet som grunnleggeren av den kritiske realisme i estisk litteratur. Hans hovedverk er de historiske trilogiene Mahtra sõda (1902), Kui Anija mehed Tallinnas käisid (1903) og Prohvet Maltsvet (1905–1908). De er sentrale verk om historien til det estiske folket. Romanene inneholder også mye kildemateriale og mange memoarer fra Eduard Vilde.
Verk
[rediger | rediger kilde]- Musta mantliga mees (1886)
- Kuhu päike ei paista (1888)
- Kõtistamise kõrred (1888)
- Karikas kihvti (1893)
- 'Linda' aktsiad (1894)
- Külmale maale (1896)
- Raudsed käed (1898)
- Mahtra sõda (1902)
- Kui Anija mehed Tallinnas käisid (1903)
- Prohvet Maltsvet (1905–1908)
- Jutustused (1913)
- Mäeküla piimamees (1916)
- Tabamata ime (1912)
- Pisuhänd (1913)
- Side (1922)
- Rahva sulased (ikkje ferdig, 1934)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id vilde-eduard[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Estonian biographical database, Estonian biographical database ID 4208, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вильде Эдуард, besøkt 27. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вильде Эдуард, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb124476218; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 124476218.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Eduard-Vilde-Museum i Tallinn (på engelsk)
- Eduard Vilde i bilde