Fabrica

Fabrica eller fabrica ecclesiae refererer til et særskilt fond eller en konto som ble brukt til å dekke utgifter knyttet til bygging, reparasjon og vedlikehold av kirkelige bygninger. Dette kunne inkludere katedraler, kirker, klostre og tilhørende strukturer.

Inntektene til fabrica ecclesiae kunne komme fra frivillige bidrag, testamentariske gaver, spesifikke avgifter (for eksempel avgifter knyttet til kirkens tjenester som bryllup eller begravelser), eller fra leie av jord som var eid av kirken.

Begrepene hadde også en funksjon i skattelegging, spesielt fordi kirken ofte var fritatt fra sekulære skatter, men samtidig administrerte sine egne finansielle ressurser nøye. For eksempel kunne kongemakten eller staten pålegge særskilte bidrag for bygging av katedraler eller til vedlikehold, noe som da falt under fabrica.

I skattemessig forstand brukes mensa til å beskrive den økonomiske støtten til biskopen eller kirkelige embeter (som tilhørte et domkapittel), mens fabrica refererer til de midlene som er satt av for vedlikehold og bygging av kirkelige strukturer. Begge begrepene illustrerer hvordan kirken var både en åndelig og økonomisk institusjon i middelalderens samfunn.