Kaliningrad oblast
| Kaliningrad oblast | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kaliningradskaja oblast / Калининградская область (ru) | |||||||
 | |||||||
| |||||||
| Land |  Russland | ||||||
| Føderal krets | Den nordvestlige FK | ||||||
| Økonomisk region | Kaliningrad | ||||||
| Status | Oblast | ||||||
| Ligger ved | Gdańskbukten (retning ut fra posisjon: vest) | ||||||
| Grunnlagt | 7. april 1946 | ||||||
| Oppkalt etter | Mikhail Kalinin | ||||||
| Adm. senter | Kaliningrad | ||||||
| Tidssone | UTC+02.00 | ||||||
| Areal – Totalt | rangert som nr. 73 15 100 km² | ||||||
| Befolkning – Totalt | rangert som nr. 56 941 873 | ||||||
| Bef.tetthet | 64,67 innb./km² | ||||||
| Nettside | Nettside | ||||||
| Politikk | |||||||
| Guvernør | Alexey Besprozvannykh | ||||||
| Beliggenhet | |||||||
 Kaliningrad oblast i Russland | |||||||
 Kaliningrad oblast 54°48′00″N 21°25′00″Ø | |||||||
Kaliningrad oblast (russisk: Kaliningradskaja oblast) er et lite russisk administrativt distrikt (en oblast) som omfatter de nordlige delene av den gamle tyske provinsen Øst-Preussen, fra Østersjøen opp til Litauen, som ble overtatt av Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Hovedbyen som distriktet består av bærer også navnet Kaliningrad, siden 1946, etter den tidligere presidenten i Sovjetunionen Mikhail Kalinin, og er identisk med det tidligere Königsberg, som ble svært ødelagt under krigen.[1]
Ved slutten av andre verdenskrig ble den tyske befolkningen fordrevet eller de flyktet. Det var harde kamper i området mot slutten av krigen. Under Sovjetunionen var området skilt fra Russland av Litauen og Hviterussland (det senere Belarus). Etter oppløsningen av Sovjetunionen er Kaliningrad oblast en russisk esklave og det er ikke mulig å reise mellom Kaliningrad og øvrige Russland over land uten å krysse andre lands territorium. Siden 2004 er området helt omgitt av land tilhørende EU og NATO. Den russiske østersjøflåten har base i Kaliningrad oblast.[1]
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Kaliningrad oblast er en eksklave uten landveisforbindelse til det egentlige Russland, og er fra 2004 omgitt av EU-land og NATO-landene Polen og Litauen samt mot Østersjøen.[1]
Den største elven er Pregolja (russisk: Преголя, tysk: Pregel, litauisk: Prieglius). Den starter ved elveosene av elvene Instrutsj og Angrapa og renner gjennom Kaliningrad og inn i Østersjøen gjennom Wisłalagunen. Under navnet Pregolja er den 123 km, og regnet sammen med Angrapa er den 292 km.
Interessante geografiske områder:
- Den kuriske bukten (delt med Litauen).
- Wisłalagunen (delt med Polen).
Steder:
- Kaliningrad, områdets viktigste by og administrative senter.
- Khrabrovo lufthavn, største lufthavn i Kaliningrad oblast.
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Isolasjonen av området fra det øvrige Russland ble tydeligere etter at begge de to nabolandene Polen og Litauen ble medlemmer av både NATO og Schengen, noe som medfører at Kaliningrad oblast også er fullstendig omgitt av disse organisasjonene. For å motvirke isolasjonen, ble området i 1994 erklært som såkalt «Spesiell økonomisk sone», med lavere skatter på det økonomiske livet. Dette har medført et økonomisk oppsving i området.
Kaliningrad oblasts økonomi er også preget av faktorer som isfrie havner, verdens største rav-forekomster og nærheten til de europeiske landene. Regionen har etter Sovjetunionens oppløsning utviklet turistindustrien og turistfasilitetene, særlig knyttet til Den kuriske bukten.[2]
Det har blitt åpnet en stor flyterminal og Europakommisjonen gir støtte til forretningsutvikling under dets spesialprogram for området. Det har derfor blitt utviklet en økt handel med EU-landene og en økende økonomisk vekst og industriproduksjon.[3]
Viktige næringsveier er industriproduksjon, blant annet av anleggsutstyr og anleggskjøretøyer, utvinning av rav, fiske, særlig med utgangspunkt i de tradisjonelle fiskehavnene i Pionerskij (tidligere Neukuhren), men også fra Svetlyj (tidligere Zimmerbude) og Rybachij (tidligere Rossitten).
Demografi
[rediger | rediger kilde]Befolkning
[rediger | rediger kilde]| Befolkningsår | Innbyggere |
|---|---|
| 2010 | 941 873 |
| 2004 | 940 000 |
| 2002 | 955 000 |
| 2000 | 1 100 000 |
Etnisk fordeling
[rediger | rediger kilde]| Folketelling[4] | 1959 | 1970 | 1979 | 1989 | 2002 | 2010 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Russere | 473 861 (77,6 %) | 564 469 (77,1 %) | 632 717 (78,3 %) | 683 563 (78,5 %) | 786 885 (82,4 %) | 772 534 (86,4 %) |
| Ukrainere | 35 717 (5,8 %) | 48 044 (6,6 %) | 54 656 (6,8 %) | 62 750 (7,2 %) | 47 229 (4,9 %) | 32 771 (3,7 %) |
| Belarusere | 57 178 (9,4 %) | 68 808 (9,4 %) | 72 465 (9,0 %) | 73 926 (8,5 %) | 50 748 (5,3 %) | 32 497 (3,6 %) |
| Litauere | 21 262 (3,5 %) | 23 376 (3,2 %) | 19 647 (2,4 %) | 18 116 (2,1 %) | 13 937 (1,5 %) | 9 769 (1,1 %) |
Byer og byområder
[rediger | rediger kilde]| Dagens navn | Tidl. tysk navn | Russisk navn | Innbyggere 1. januar 2006 |
|---|---|---|---|
| Kaliningrad | Königsberg | Калининград | 423 651 |
| Sovetsk | Tilsit | Советск | 43 048 |
| Tsjernjakhovsk | Insterburg | Черняховск | 41 680 |
| Baltijsk | Pillau | Балтийск | 33 255 |
| Gusev | Gumbinnen | Гусев | 28 051 |
| Svetlyj | Zimmerbude | Светлый | 21 805 |
| Gvardejsk | Tapiau | Гвардейск | 13 552 |
| Neman | Ragnit | Неман | 12 320 |
| Zelenogradsk | Cranz | Зеленоградск | 12 266 |
| Pionerskij | Neukuhren | Пионерский | 11 761 |
| Gurjevsk | Neuhausen | Гурьевск | 11 132 |
| Svetlogorsk | Rauschen | Светлогорск | 10 918 |
| Polessk | Labiau | Полесск | 7 570 |
| Mamonovo | Heiligenbeil | Мамоново | 7 500 |
| Bagrationovsk | Preußisch Eylau | Багратионовск | 6 773 |
| Oziorsk | Darkehmen | Озёрск | 5 357 |
| Jantarnyj | Palmnicken | Янтарный | 5 346 |
| Slavsk | Heinrichswalde | Славск | 4 979 |
| Nesterov | Stallupönen | Нестеров | 4 889 |
| Pravdinsk | Friedland | Правдинск | 4 439 |
| Ladusjkin | Ludwigsort | Ладушкин | 3 802 |
| Krasnoznamensk | Lasdehnen | Краснознаменск | 3 518 |
| Zjeleznodorozjnyj | Gerdauen | Железнодорожный | 2 857 |
| Primorsk | Fischhausen | Приморск | 2 118 |
Historie
[rediger | rediger kilde]Del av Øst-Preussen
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Øst-Preussen
Området som Kaliningrad oblast er en del av, ble i middelalderen befolket av stammer tilhørende gammelprøysserne i den vestlige delen og av litauere i de østlige. Den tyske orden erobret områdene og etablerte en ordensstat. På restene av en tidligere prøyssisk bosetning etablerte de i 1255 Königsberg, oppkalt etter kong Ottokar II av Böhmen, som kom til området med baltiske eller nordiske korsfarere. Området ble deretter befolket av tyskere og polakker, og den gammelprøyssiske befolkningen ble assimilert. De litauiske områdene ble kjent som Lillelitauen.
Da Albrecht av Preussen sekulariserte den prøyssiske delen av Den tyske orden i 1525, og satte seg selv til hersker over det nye Hertugdømmet Preussen, ble også deler av dette området en del av det nye hertugdømmet. De polske lenene ble gjennom arv en del av Markgrevskapet Brandenburg. Preussen kom i 1618 i personalunion med Brandenburg under kurfyrstene Hohenzollern, som i 1701 utropte kurfystedømmet Brandenburg og hertugdømmet Preussen som kongeriket Preussen. I 1773 ble området reorganisert og den prøyssiske provinsen Øst-Preussen ble etablert.
Kjente personer fra området
[rediger | rediger kilde]- E.T.A. Hoffmann, (1776 – 1822) filosof
- Immanuel Kant, (1724 – 1804) filosof
- Aleksej Leonov, (født 1934), general og kosmonaut
- Viktor Patsajev, kosmonaut
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Kaliningrad profile». BBC News (på engelsk). 31. mai 2012. Besøkt 27. april 2024.
- ^ «Kaliningrad Region - Introduction». Russia: All Regions Trade & Investment Guide. CTEC Publishing LLC. 2008.
- ^ «Regions and territories: Kaliningrad». BBC News. 15. mai 2009. Besøkt 6. juni 2012.
- ^ Переписи населения Российской Империи, СССР, 15 новых независимых государств Census of the Russian Empire, Soviet Union, 15 new independent states Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Kaliningrad Oblast – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Калининградская область – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Russland.no – Informasjon om blant annet økonomi, lovgivning, kultur og turisme[død lenke]
- (no) Litauere i Kaliningradområdet
