Kirsten Ohm
| Kirsten Ohm | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. sep. 1930[1] Narvik | ||
| Død | 20. juli 1999[2][1] (68 år) Ullensaker | ||
| Beskjeftigelse | Statsviter | ||
| Partner(e) | Gidske Anderson[3] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[2] | ||
Kirsten Ohm (født 27. september 1930 i Narvik[4], død 20. juli 1999 i Oslo) var en norsk diplomat og en foregangskvinne i norsk utenrikstjeneste. Hun var Norges første kvinnelige ambassadør.[5]
Ohm var født i Narvik, men vokste opp i Stavanger. Hun var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.[6]I 1956 avla hun magistergrad i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo med oppgaven Mandatsystemet under Folkeforbundet. Tilsynssystemet under De forente nasjoner. En statsvitenskapelig analyse av den politiske målsetting og de politiske resultater. Hun var den første kvinne til å fullførte denne utdannelsen.[7] Etter endt utdannelse i Norge var hun stipendiat ved FN i New York og hadde et opphold ved Bryn Mawr College, deretter fulgte en periode som NATO-stipendiat ved London School of Economics og ved Harvard University.[8]
I 1959 avla Ohn aspiranteksamen i Utenriksdepartementet.[9] Hun var kvinne nummer to som gjorde dette, men den første som faktisk begynte å arbeide som diplomat.[10] Fra 1961 til 1964 var hun ambassadesekretær ved Norges ambassade i Frankrike, deretter var hun fra 1964 til 1967 ambassadesekretær ved Norges delegasjon til FN i New York.[4] I årene 1967 til 1972 var hun tilbake i departementet i Oslo,[4] der hun i 1971 ble byråsjef.[11] Året etter ble hun ambassaderåd ved Norges ambassade i Paris.[12] Hun var den første kvinne som noen gang hadde fått en slik utnevnelse i norsk diplomati.[13] I sin diplomatiske karriere arbeidet Ohm særlig tett med utenriksministrene Halvard Lange og Knut Frydenlund.[14]
Da Norge opprettet en fast representasjon ved Europarådet i Strasbourg, ble Ohm den første stasjonssjef. Utnevnelsen vakte medieoppmerksomhet allerede før den formelt fant sted,[15] i en tid der avisene skrev om «skrikende mangel» på kvinner i norsk diplomati.[16] Hun tiltrådte som ambassadør ved Europarådet i 1975, som den første kvinnelige ambassadør i norsk utenrikstjeneste. Hun var ambassadør i Strasbourg til 1981 og vendte tilbake til departementet i Oslo, der hun ble spesialrådgiver. I 1987 fulgte utnevnelse til en ny ambassadørpost, denne gang i Irland.[17] Ohm vendte tilbake til Norge i 1992 og ble pensjonert i 1997.
Ohm er omtalt som en rollemodell for kvinner i norsk diplomati.[14] Hun skildret i 1983 selv sine erfaringer som ambassadør i Strasbourg i et kapittel i en bok om diplomati.[18]
Ohm var kommandør av St. Olavs Orden.[19]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Kirsten_Ohm[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Fortellingen om Gidske Anderson», besøkt 25. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Aftenposten, 27. september 1980, s. 18.
- ^ Iver B. Neumann og Halvard Leira: Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905-2005, Oslo: Pax, 2005, s. 472–473.
- ^ Stavanger Aftenblad: «Pragmatisk diplomat med nyfeministiske sympatier», 21. juli 1972 s.3.
- ^ «Magister i statsvitenskap», Aftenposten, 1. juni 1956, s. 4.
- ^ Berit Vikdal: «Ambassadør med røtter i Vestlands-Norge», Aftenposten, 6. november 1976.
- ^ Aftenposten, 19. juni 1959, s. 4.
- ^ «Veien er åpnet, resten står til kvinnene selv! Nøktern, jordnær og ytterst kunnskapsrik er Kirsten Ohm, vår første kvinnelige diplomat», Aftenposten (aften), 6. juli 1959, s. 2.
- ^ «Offisielt fra statsråd», Aftenposten, 23. august 1971, s. 13.
- ^ «Offisielt fra statsråd», Aftenposten, 24. juni 1972, s. 16.
- ^ «Første kvinne ambassaderåd», Aftenposten, 4. september 1972, s. 4.
- ^ a b Heidi Solheim Johansen: «Kvinnelige ambassadører i 25 år», Aftenposten, 19. desember 1999, s. 15.
- ^ «Første kvinnelige ambassadør i vente», Aftenposten, 19. september 1974, s. 7.
- ^ «Skrikende mangel på kvinner i UD», VG, 4. april 1975, s. 58. Artikkelen henviser til at Ohm er Norges første og eneste kvinnelige ambassadør og at Norge ligger etter andre land med hensyn til kvinner i utenrikstjenesten.
- ^ «Nytt fra statsråd», Aftenposten, 17. oktober 1987, s. 22.
- ^ Kirsten Ohm (1983). «Ambassadør. Kvinne blant menn». I Ingegerd Galtung og Alf R. Bjercke. Fra diplomatiets verden. Oslo: Atheneum. s. 133–139. ISBN 82-7334-0023.
- ^ Norges statskalender 1993, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1993, s. 633.