Kjendis

En kjendis er en levende person som er allment kjent i samfunnet, særlig på grunn av omfattende omtale eller synlighet i massemedier som TV, aviser og internett. Det er ofte personer som nevnes i nyhetene og som får oppmerksomhet både for virksomheten og privatlivet. Det kan være populære artister og andre innen underholdning og kultur, men også sportsutøvere og ulike samfunnsaktører som svært mange vet hvem er. Betegnelsen brukes sjeldnere om kjente politikere og kongelige personer.^{[trenger referanse]} En «superkjendis» eller «verdenskjendis» kan være en superstjerne som er berømt internasjonalt. En «a-kjendis» tilhører kjendiseliten, mens en «b-kjendis» og «c-kjendis» er henholdsvis halvkjent og noe kjent i offentligheten.

Kallenavnet kommer fra svensk kändis, et slangord som ble dannet av adjektivet känd, «kjent», på 1960-tallet.

Etymologi

«Kjendis» er et nyord som ble skapt i formen kändis^[2] i det svenske fjernsynsprogrammet «Skäggen» i 1963. Det svenske ordet (med typisk stockholmsk ordslutt -is) ble deretter lånt i formen kjendis i norsk, der det første gang ble brukt i 1968.^{[trenger referanse]}

Historikk

Selv om det har vært en mengde berømtheter i offentligheten opp gjennom historien, særlig etter at aviser og andre trykte massemedier for alvor kom på 1700- og 1800-tallet, blir kjendisfenomenet gjerne knyttet til den personorienterte massekulturen på 1900-tallet.

I Norge

Mange^[hvem?] regner Rolf Kirkvaag som en av Norges første rikskjendiser i moderne forstand. Han ble landskjent som programleder i flere populære radioprogrammer på 1950-tallet og ble mye omtalt blant annet i ukebladene.

Høsten 2007 ble «Norsk Kjendisleksikon» utgitt.^[3] Boken inneholder 750 navn fra norsk kulturliv og underholdning, medier, politikk og næringsliv, hvorav følgende 57 ble klassifisert som norske A-kjendiser i 2007:

Kjendisjournalistikk

I takt med veksten i underholdningsindustrien i den moderne verden, har behovet for kjendiser og kjendisstoff økt. Kjendisfenomenet og -journalistikken har dermed blitt en stadig viktigere del av mediehverdagen, og kjendishysteriet er i dag en karakteristisk del ved vår tids informasjonssamfunn og globale kultur. Kjendisomtale foregår særlig i tabloidpressen, enten det er ukepresse, løssalgsaviser, kommersielle fjernsynskanaler eller nettsteder. Ofte er det nyhetssaker om kjendisenes privatliv, gjerne formidlet i en lett sensasjons- og skandalepreget form. De ulike mediene kommenterer dessuten gjerne hverandres saker, for eksempel ved at ukebladene skriver om personer som har vært på TV. Kjendisene og journalistene er også helt avhengige av hverandre. Mange artister, forfattere og andre bruker mediene bevisst for å få redaksjonell omtale av seg selv, klatre oppover i kjendishierarkiet og få gratisreklame for sine underholdningsprodukter, mens mediene på sin side får tilgang til svært populært stoff som blir solgt i stort omfang til et nysgjerrig publikum. Dette kan i neste omgang gi mediebedriftene gode inntekter fra salg av reklame- og annonseplass.

Kjendisindustrien er med andre ord en viktig del av pressemakten, men også trykkefriheten, selv om eliten i samfunnet ofte er kritisk til den.

I Norge er kjendisjournalistikken særlig utbredt i Se og Hør, Her og Nå og en mengde andre ukeblader, riksavisene VG og Dagbladet og TV-kanalene TV 2 og TVNorge. Slikt stoff kan omfatte intervjuer og bildereportasjer, men også egne TV-programmer der kjendiser deltar i leker og talkshow. Fjernsynet skaper også nye kjendiser gjennom reality-serier som Big Brother og amatørkonkurranser som Idol.

Et eksempel på en moderne «webkjendis» er den såkalte Numanuma-gutten Gary Brolsma som ble verdenskjent da han la ut en enkel videofilm av sin egen mimesang på Internett.

Kjendiseri har ofte en selvforsterkende natur ved at medieoppmerksomhet på et visst nivå lett gir enda mer oppmerksomhet, og mange kjendiser blir omtalt utelukkende fordi de allerede er kjendiser, og ikke på grunn av faglige prestasjoner eller samfunnsnyttige bidrag.

Selv om kjendiser er offentlige personer, har det vært store diskusjoner om hva som har offentlig interesse. Det har blitt reist kritikk mot kjendisjournalistikken og vært debatter om beskyttelse av enkeltindividet og respekt for privatlivets fred, både med hensyn til kommersiell utnyttelse og offentlig kontroll. Det har også vært flere rettssaker der kjendiser har følt seg krenket av for nærgående journalister, blant annet fra Se og Hør.

Hvordan bli kjendis

Den britiske PR-rådgiveren og spinndoktoren Max Clifford hevdet på den digitale TV-kanalen Fame TV i 2006 at kjendisskap ikke har med talent å gjøre. Han satte opp følgende uhøytidelige tipunkts-liste for å bli kjendis:

Vær med i en reality-serie
Bli med i en talentkonkurranse
Vær elendig i en talentkonkurranse
Bli kjent ved hjelp av venner og bekjente
Bli kjæreste med en kjendis
Vis frem kroppen din
Bli kjæreste med en kongelig
Lag en privat pornofilm
Bli populær på MySpace
Vær på rett sted til rett tid

Se også

Image
Herostratisk berømmelse
Paparazzi
Doldis, innflytelsesrik, men tilbaketrukket person

Referanser

Eksterne lenker

[1] Aftenposten 2007: Kongen og presidenten

[2] Oppslagsordet «kjendis» i Det Norske Akademis ordbok

[3] VG om norsk kjendisleksikon 2007

[1]

[2]

[3]