Liechtenstein
| Fyrstedømmet Liechtenstein | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Fürstentum Liechtenstein | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| For Gud, Fyrste og Fedreland (tysk: Für Gott, Fürst und Vaterland) | |||||||
|
| |||||||
| Ligger ved | Rhinen | ||||||
| Innbyggernavn | Liechtensteiner, liechtensteinsk | ||||||
| Grunnlagt | 12. juli 1806 | ||||||
| Oppkalt etter | Huset Liechtenstein | ||||||
| Hovedstad | Vaduz | ||||||
| Tidssone | UTC+1 | ||||||
| Postnummer | 9485–9498 | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 220 160 km²[1] 0 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 213 37 922[2] (2017) | ||||||
| Bef.tetthet | 237,01 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,935 (2021) | ||||||
| Styreform | Monarki | ||||||
| Fyrste | Hans-Adam II | ||||||
| Prinsregent | Alois av Liechtenstein | ||||||
| Regjeringssjef | Daniel Risch | ||||||
| Offisielt språk | Tysk | ||||||
| Uavhengighet fra | Det tysk-romerske rike 1806 | ||||||
| Valuta | Sveitsisk franc (CHF) | ||||||
| Nasjonaldag | 15. august | ||||||
| Nasjonalsang | Oben am jungen Rhein | ||||||
| ISO 3166-kode | LI | ||||||
| Toppnivådomene | .li | ||||||
| Landskode for telefon | +423 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 295 | ||||||
Fyrstedømmet Liechtenstein er et lite land i fjellkjeden Alpene i Sentral-Europa mellom Sveits og Østerrike. Med sin fjelldominerte geografi er Liechtenstein en feriedestinasjon for mange som driver med vinteridrett, selv om det kanskje er mest kjent som et skatteparadis. Tross dette er ikke landet veldig urbanisert, det finnes ennå mange små, karakteristiske åkrer og gårder. Liechtenstein er det minste tyskspråklige landet i verden.
Geografi og klima
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Liechtensteins geografi
Liechtenstein består for det meste av fjellandskap (Alpene), men det er også noe lavland der.
Til tross for at landet er et fjelland, er klimaet i landet forholdsvis mildt og tilsvarer omtrent klimaet i Sør-Norge. Fønvinden fører til tidlig vår og lang høst. Om sommeren ligger temperaturene gjerne mellom 20 og 28 grader, mens de om vinteren sjelden går under 15 minusgrader.
Liechtenstein er sammen med Usbekistan det eneste landet i verden som verken grenser til hav eller grenser til land som grenser til hav.
Demografi
[rediger | rediger kilde]- Utdypende artikkel: Liechtensteins demografi
Ved utgangen av 2012 hadde Liechtenstein en folkemengde på 36 838 innbyggere.[3]
Mindre enn to tredjedeler av befolkningen (65,8 %) er liechtensteinske statsborgere. Den utenlandske befolkningen er med 20,1 % overveiende tyskspråklig (10,8 % sveitsere, 5,9 % østerrikere, 3,4 % rikstyskere). Andre folkegrupper inkluderer italienere (3,3 %), innbyggere fra det tidligere Jugoslavia (3,3 %), Tyrkia (2,6 %), og andre utgjør 4,8 %.
75,7 % (2003) er katolikker, 10,9 % har ingen religiøs tilhørighet, 7,0 % er protestanter og 4,2 % er muslimer. Fra 1997 eksisterer det katolske erkebispedømmet Vaduz, som utgjør hele Liechtenstein.
Historie
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Liechtensteins historie
Fyrstedømmet er utgått fra Liechtenstein-slektens ervervelse av herskapet Schellenberg (1699) og grevskapet Vaduz (1712). Den tyske keiser Karl VI opphøyet grevskapet og liechtensteinerne i riksfyrstestanden. Navnet Liechtenstein stammer fra Borgen Liechtenstein ved Mödling.
Da Det tysk-romerske rike ble oppløst trådte fyrstedømmet Liechtenstein som suveren stat inn i Rhinkonføderasjonen og fra 1815 i det tyske forbund. Da dette ble oppløst 1866 forble det en uavhengig tysk stat, og var en av få tyske stater som ikke ble en del av den føderale staten kalt Det tyske rike i 1871. Inntil første verdenskrig var Liechtenstein sterkt forbundet med dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Etter at dette ble oppløst knyttet Liechtenstein seg sterkere til Sveits, tok i bruk deres valuta og inngikk en tollunion. Landet ble spart for annen verdenskrig på grunn av sin politiske nøytralitet. Landet har siden opplevet stor næringsmessig vekst.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Liechtensteins politikk
Liechtenstein er et konstitusjonelt monarki, styrt av en fyrste. Den nåværende fyrsten, Hans Adam II, etterfulgte sin far i 1989. I 2004 overlot han regjeringen av landet til sin sønn Alois, fyrstetittelen får Alois imidlertid først etter farens død. Landets parlament kalles landdagen, og består av 25 representanter valgt av folket (15 fra Oberland og ti fra Unterland). Regjeringen består av fem medlemmer.
I en folkeavstemning 1. juli 1984 gav Liechtensteins mannlige velgere med knepent flertall kvinner stemmerett i nasjonale (men ikke lokale) valg. 2 370 stemte for (51.3 %), mens 2 251 stemte mot. På kommunenivå fikk kvinnene stemmerett mellom 1976 og 1986, som det siste landet i Europa. De tre siste kommunene, Balzers, Triesen og Triesenberg gav kvinnene stemmerett i 1986.
I motsetning til de fleste andre konstitusjonelle monarkier, har fyrsten betydelig makt, noe som har vært gjenstand for debatt i senere år. En folkeavstemning om ny forfatning i mars 2003 gav fyrsten enda større fullmakter. Hans Adam, som bor i et stort slott på det man kan kalle en fjellknaus ovenfor hovedstaden Vaduz, hadde truet med at han og fyrstefamilien ville flytte sin residens til Wien (der fyrstefamilien bodde frem til 1938) hvis folket ikke stemte ja til den nye forfatningen. Avstemningen gav et stort flertall for, og bekreftet i alle fall tilsynelatende fyrstefamiliens brede popularitet i Liechtenstein.
Kommuner
[rediger | rediger kilde]
Liechtenstein består av to landskap (Landschaften) – Oberland og Unterland – som igjen er delt inn i elleve kommuner (Gemeinden). Oberland har totalt 23 678 innbyggere, mens Unterland har 13 160 totalt (til sammen 36 838).[3]
| Kommune | Folketall 31. desember 2012[3] | Landskap |
|---|---|---|
| Vaduz | 5229 | Oberland |
| Balzers | 4539 | Oberland |
| Planken | 430 | Oberland |
| Schaan | 5933 | Oberland |
| Triesen | 4913 | Oberland |
| Triesenberg | 2634 | Oberland |
| Eschen | 4284 | Unterland |
| Gamprin | 1636 | Unterland |
| Mauren | 4138 | Unterland |
| Ruggell | 2065 | Unterland |
| Schellenberg | 1037 | Unterland |
Forsvar
[rediger | rediger kilde]Liechtenstein avskaffet militæret i 1868, men har likevel en allmenn verneplikt i sin grunnlov (§ 44). I katastrofer er militæret av Øst-Sveits (Territorialregion 4) ansvarlig.
Utenrikspolitikk
[rediger | rediger kilde]Liechtenstein ble medlem av FN i 1990, og er sammen med Sveits, Norge og Island et av de fire medlemmene i EFTA. Landet er også tilsluttet EØS.
Det er en konflikt mellom Liechtenstein på den ene siden og Den tsjekkiske republikk og Slovakia på den andre siden. Konflikten vedrører konfiskasjon av jord- og skogeiendommer på rundt 1 600 km², slottseiendommer, kunstsamlinger og andre verdier tilhørende fyrstefamilien og rundt 30 andre liechtensteinere av daværende Tsjekkoslovakia etter annen verdenskrig som følge av Beneš-dekretene. Som følge av at Liechtenstein var nøytral under andre verdenskrig, har Liechtenstein alltid hevdet denne konfiskeringen som rettsstridig. Beneš-dekretene er fra et folkerettslig synspunkt også ugyldige. For å hindre at Liechtenstein søker erstatning som følge av forholdet, har ikke Tsjekkia og Slovakia ønsket å gi en anerkjennelse av Liechtenstein som suveren stat med tilbakevirkende kraft. Liechtenstein anerkjenner derfor heller ikke de to andre statene, noe som skapte problemer i forbindelse med EØS-utvidelsen. Tvistesaken vedrørende konfiskeringen forberedes nå, ifølge liechtensteinske myndigheter, for en behandling i Den internasjonale domstolen.
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Liechtensteins økonomi
Fyrsten av Liechtenstein er blant verdens rikeste statsoverhoder, og befolkningen i landet har en av de høyeste levestandarder i verden.
Liechtenstein har en viktig finanssektor. De fem største liechtensteinske bankene har omkring 1 400 ansatte, og mange internasjonale banker har også etablert seg i Liechtenstein. LGT Bank eies av fyrstefamilien. Som i Sveits beskytter landets lover bankenes rett til ikke å utlevere informasjon om sine kunder.
Mange selskaper er registrert i landet av skattemessige årsaker. Faktisk er det flere selskaper enn mennesker i Liechtenstein. Landets industri produserer en stor del dyre spesialprodukter.
Liechtensteins økonomi er i tillegg til finanssektoren også sterkt fokusert på industri, produksjon og turistsektoren. Landbruk, som en gang var den viktigste økonomiske sektoren i Liechtenstein, spiller en marginal rolle i dag. Rundt 40% av arbeidsstyrken i Liechtenstein er ansatt i industrisektoren, som genererer ikke mindre enn 40% av landets årlige bruttoverdi. Mange industribedrifter er høyt spesialiserte og jobber i nisjemarkeder. Gjennom intensiv forskning og utvikling har et betydelig antall av dem blitt verdensledende. Optiske instrumenter, elektronikk, spesialmaskiner, legemiddel, kunstige tenner, keramikk og ikke minst frimerker som står for rundt 3% av statens inntekter.[4][5] En av de kjente firmaene fra Liechtenstein er verktøyprodusenten HILTI.
Liechtenstein benytter sveitsiske franc, men preger også egne mynter ved særlige anledninger.
Liechtenstein er et skatteparadis, hvor det hersker full taushetsplikt om samtlige bankinnskudd samt skatteforhold.
Samfunn
[rediger | rediger kilde]Høytider og fridager
[rediger | rediger kilde]Det er 18 offentlige helligdager.[6] De fleste er hentet fra kirkeåret. Unntak fra dette er første nyttårsdag, arbeidets dag 1. mai og nasjonaldagen 15. august. De kirkelige helligdagene er helligtrekongersdag 6. januar, kyndelsmesse 2. februar, den hellige Josefs dag 19. mars, langfredag, andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, andre pinsedag, Kristi legemsfest, jomfru Marias fødselsdag 8. september, allehelgensdag 1. november, Maria unnfangelsesdag 8. desember, julaften, første juledag, sankt Stefans dag (andre juledag) og sylvesteraften (nyttårsaften).[6]
Nasjonaldagen, Staatsfeiertag, er 15. august.[6] Den ble innført i 1940. Datoen ble valgt delvis fordi den allerede var fridag i anledning feiringen av jomfru Marias himmelfart og delvis fordi den regjerende fyrst Franz Josef II hadde fødselsdag dagen etter.[7] Dagen kalles også Fürstenfest. Etter at fyrst Franz Josef II døde i 1989 ble det bestemt å beholde datoen. Nasjonaldagen ble fastsatt ved lov i 1990.[8]
Kultur og turisme
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Liechtensteins kultur
Kultur
[rediger | rediger kilde]Til å være et så lite land har Liechtenstein et imponerende antall kunstneriske og kulturelle aktiviteter, og en blomstrende ungdomskultur. I tillegg til forskjellige kulturorganisasjoner finnes det et nytt landsmuseum, åpnet i november 2003. Det finnes også kunstmuseum, skimuseum, postmuseum, flere lokalmuseer, og i Schaan Theater am Kirchplatz. I oktober 2003 ble Kleintheater Schlösslekeller (småteateret Slottskjelleren) åpnet i Vaduz.
Liechtenstein Museum of Fine Arts er et statlig museum for moderne kunst i sentrum av Vaduz. Liechtenstein National Museum viser fyrstedømmets historie og dens flora, fauna og kultur. Det er også en rekke mindre museer som fokuserer på lokale tradisjoner og en rekke andre temaer[9]
Bandet Elis kommer fra Liechtenstein.[10]
Turisme
[rediger | rediger kilde]Turismen er viktig for Liechtenstein, og i tillegg til museum og teater er slott og fotturer populære for turistene.
Vaduz slott ligger på en åsside med utsikt over hovedstaden Vaduz. En sti fører fra sentrum av byen opp til slottet 120 høydemeter over. Slottet er symbolet på Vaduz og residensen til fyrstefamilien. Det er ikke åpent for besøkende. Symbolet til landets sørligste kommune, Balzers, Gutenberg slott kan sees mange kilometer unna. Denne middelalderske festningen har gratis inngang for besøkende hele året. St. Nikolaus sognekirke er den romersk-katolske sognekirken til Balzers kommune i fyrstedømmet Liechtenstein. Kirken som er viet til Nicholas av Myra ble bygget mellom 1909 og 1912.
Det er mange fine fotturer å velge mellom, både med og uten guide. Princes Way Hike er den klassiske vandringsturen i høy høyde i Liechtenstein. Den starter ved Alpe Gaflei 1400 meter over havet og gir fantastisk utsikt når den krysser en rekke seksjoner sikret med ståltau og håndtak på vei opp over Tre søstre-fjellene, forbi Alpe Gafadura og tilbake til Gaflei. Den historiske Eschnerberg-stien mellom Bendern og Schellenberg lar besøkende oppdage den gamle opprinnelsen til Liechtenstein og fører opp til de forhistoriske bosetningene Lutzengütle og Malanser. Et annet populært turområde er Malbun, fjellandsbyen ligger i Liechtenstein-Alpene 1600 meter over havet. Det spesialiserer seg på familievennlige aktiviteter, både sommer og vinter. Grossabünt Outdoor Leisure Centre i Gamprin er Liechtensteins nyeste svømme- og fritidsanlegg og dekker et samlet areal på 4,5 hektar.[9]
Det er selvfølgelig også en rekke vingårder i fyrstedømmet hvor gjestene kan smake på et utvalg av viner. Den mest kjente av disse er prinsen av Liechtensteins vingård og dens "Herawingert" vingård med en førsteklasses beliggenhet i Vaduz.
Sport
[rediger | rediger kilde]Fotballag fra Liechtenstein spiller i sveitsiske ligaer. FC Vaduz er landets mestvinnende fotballklubb, og har ved flere anledninger spilt i den den høyeste ligaen i Sveits, Raiffeisen Super League. Gjennom å ha vunnet den hjemlige cupturneringen i fotball en rekke ganger har FC Vaduz vært et vanlig innslag i europaligaen og dens forløpere. FC Vaduz spiller i likhet med landets fotballandslag sine hjemmekamper på Rheinpark Stadion.
Alpin skiidrett er vanlig i Liechtenstein, og er en idrett landet har hevdet seg i utenfor egne grenser. Hanni Wenzel har blant annet vunnet en bronsemedalje under de olympiske vinterleker i 1976, samt to gullmedaljer og en sølvmedalje under de olympiske leker i 1980. Hennes bror Andreas Wenzel har blant annet vunnet en olympisk bronsemedalje fra vinterlekene i 1980, i tillegg til en bronsemedalje i 1984. Landet har tilsammen tatt ti olympiske medaljer, alle i alpint. Den siste kom i 2018, hvor Tina Weirather tok bronse i Super-G. Dette gjør Liechtenstein til det landet i verden som har flest olympiske medaljer per innbygger. Liechtenstein er også det eneste landet som kun har tatt olympiske medaljer i et vinter-OL og ikke i et sommer-OL.
Andre kjente idrettsutøvere er Marco Büchel, Ursula Konzett, Paul Frommelt, Willi Frommelt, Birgit Heeb-Batliner, Mario Frick, Stephanie Vogt, Marina Nigg og Tina Weirather.
-
Vadus slott, Vadus -
St. Nicholas kirke, Balzers -
Gutenberg slott, Balzers
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.liechtenstein.li/; besøksdato: 26. september 2021; verkets språk: tysk; redaktør: Liechtenstein Marketing.
- ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
- ^ a b c «Bevölkerungsstatistik 31. Dezember 2012», Amt für Statistik.
- ^ «Website». Philatelie Liechtenstein (på engelsk). Arkivert fra originalen 16. januar 2021. Besøkt 15. desember 2020.
- ^ «Economy, business, business location, economic sector – Fürstentum Liechtenstein». www.liechtenstein.li. Arkivert fra originalen 21. oktober 2020. Besøkt 15. desember 2020.
- ^ a b c «Feiertage in Liechtenstein», Liechtenstein Marketing. Lest 19. desember 2016.
- ^ «Die Geschichte des Staatsfeiertags» Arkivert 21. desember 2016 hos Wayback Machine., Liechtenstein Marketing. Lest 19. desember 2016.
- ^ Gesetz vom 27. Juni 1990 über den Staatsfeiertag Arkivert 21. desember 2016 hos Wayback Machine., Liechtensteinisches Landesgesetzblatt, nr. 34, 13. august 1990.
- ^ a b «Hightlights, attractions, sights – Fürstentum Liechtenstein». www.liechtenstein.li. Arkivert fra originalen 21. oktober 2020. Besøkt 15. desember 2020.
- ^ «Culture, traditions, theatre, dance, music, art, museums – Fürstentum Liechtenstein». www.liechtenstein.li. Arkivert fra originalen 22. oktober 2020. Besøkt 15. desember 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Offisielt nettsted
- (en) Liechtenstein – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Liechtenstein – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Statistikk og andre data om Liechtenstein i FN-sambandets nettsted Globalis.no
| Institusjoner |  | |
|---|---|---|
| Medlemmer | ||
