Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Meath (grevskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Meath
An Mhí (ga)
Broen Poolboy i Navan

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsLeinster
Grunnlagt1297 (Julian)
Adm. senterNavan
Areal2 342 km²
Befolkning220 826 (2022)
Bef.tetthet83,24 innb./km²
SpråkIrsk Rediger på Wikidata
Nettsidewww.meathcoco.ie
Kart
Meath
53°40′00″N 6°40′00″V
Meath på Commons

Meath (irsk: An Mhí, «Midten»)[1] er et grevskap i provinsen Leinster i Irland. Det grenser til grevskapet Dublin i sørøst, Louth i nordøst, Kildare i sør, Offaly i sørvest, Westmeath i vest, Cavan i nordvest og Monaghan i nord. I øst grenser Meath også til Irskesjøen langs en smal stripe mellom elvene Boyne og Delvin, noe som gir den den nest korteste kystlinjen i noe irsk grevskap på 21 km.[2] Meath fylkeskommune er den lokale myndigheten for fylket. Administrasjonsbyen er Navan, men enkelte offentlige kontoret ligger i Trim, som er en historisk viktig by. Grevskapet hadde 220 826 innbyggere ved folketellingen i 2022.[3]

Meath er det 14. største av Irlands 32 tradisjonelle grevskaper etter landareal, og det 8. mest folkerike. Administrasjonsbyen og den største bosetningen i Meath er Navan, med 33 886 i henhold til folketellingen i 2022.[4] Byen ligger sentralt i sentrum av grevskapet langs elven Boyne. Andre byer i grevskapet er blant annet Trim, Kells, Laytown, Ashbourne, Dunboyne, Slane og Bettystown.

Meath blir også i daglig tale kalt for The Royal County («det kongelige grevskap»), grunnet sin historie som sete for overkongen av Irland, men dette har aldri vært et offisielt navn.[5] Grevskapet har sin historiske opprinnelse i middelalderens kongerike Mide. Det var styrt i århundrer av det sørlige irske klanen Uí Néill, men på slutten av 1100-tallet ble kongeriket invadert av den anglo-normanniske erobreren Hugh de Lacy, som forviste ut Uí Néill og etablerte seg som lord av Meath. Dette herredømmet ble gradvis redusert i størrelse før det formelt ble grevskapet Meath i 1297, som ble ytterligere delt inn i Meath og Westmeath i 1542. Grevskapet fikk sine nåværende grenser i 1977, da store deler av Drogheda ble overført til grevskapet Louth.[6]

Meath har en overflod av historiske steder, blant Taras høyder, Slanes, Newgrange, Knowth, Dowth, Loughcrew, Kells abbedi, den normanniske festningen Trim Castle og slottet Slane Castle. I middelalderen satt overkongen av Irland i Tara i Meath. Stedet er derfor av stor kulturell betydning for irene.[7][8] Et annet viktig historisk sted er det 5000 år gamle gravstedet Newgrange, som er et verdensarvsted. Grevskapet var også årsstedet for det banebrytende slaget ved Boyne, som ble utkjempet nær Oldbridge i 1690, og endte med nederlaget til katolske Jakob II og hans flukt til Frankrike. Det er det eneste grevskapet i Leinster som har irsktalende Gaeltacht-regioner, ved Ráth Chairn og Baile Ghib, og er også ett av bare to gevskapet utenfor det vestlige Irland som har en offisiell Gaeltacht (det andre er grevskapet Waterford).

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Irskesjøen ved Bettystown.
Elven Boyne ved Brú na Bóinne.

Meath er det 14. største av Irlands 32 grevskaper etter område, og det åttende største når det gjelder befolkning.[9] Det er det nest største av Leinsters 12 grevskaper i størrelse, og det tredje største når det gjelder befolkning. Meath grenser til syv andre grevskaper: Dublin i sørøst, Louth i nordøst, Westmeath og Offaly i vest, Kildare i sør, og Cavan og Monaghan i nord. Meaths kystlinje strekker seg omtrent 21 km langs Irskesjøen mellom elvene Boyne og Delvin, noe som gjør den til den nest korteste kystlinjen i de grevskaper med kyst.[10] Adminstrasjonsbyen, Navan, er den største bosetningen i Meath, og ligger ved elven Boyne midt i Meath. Navan er lokalisert omtrent 50 km fra hovedstaden Dublin og 140 km fra Belfast i Nord-Irland.

På grunn av de fruktbare jordbruksslettene langs Boynedalen, som dominerer grevskapet, er Meaths landskap stort sett ruralt i sitt vesen. Imidlertid er det også et av de tettest befolkede grevskapene i Irland, med en befolkningstetthet på rundt 94 mennesker per km2. Århundrer med uttømmende høsting og gjenvinning for jordbruk har redusert omfanget av myrer i grevskapet, spesielt i forhold til de nærliggende grevskapene i regionen Midland. Det er en del små myrområder som er bevart, som Jamestown Bog, Girley Bog og Killyconny Bog, og er for tiden beskyttet som enten spesialområder for bevaring (SAC)[11] eller naturlige kulturarvområder (NHA).[12][13]

Elver

[rediger | rediger kilde]

Elven Boyne, på 112 km i lengde, er Meaths dominerende geografiske trekk og er synonymt med grevskapet, etter å ha definert dets historie og kultur gjennom årtusener.[14] De to mest framtredende sideelvene til Boyne er Leinster Blackwater, som har sin kilde i Cavan og renner sørover i 68 km før de slutter seg til Boyne ved Navan, og Enfield Blackwater, som har sin kilde i Kildare og renner nordover i 25 km før de går sammen med Boyne ved Donore. I øst i grevskapet renner både elvene Nanny og Delvin til Irskesjøen, hvor sistnevnte avgrenser grensen til grevskapet Dublin.[15]

Skog

[rediger | rediger kilde]
Kuer på vei til melkestallen i Knockcommon

Per 2017 er det totalt 13 326 hektar (32 929 dekar) skogdekke i grevskapet, noe som representerer 5,7 % av det totale landarealet. Dette er en økning fra bare 11 200 hektar (27 676 dekar) (4,8 %) i 2006. Likevel er Meath Irlands tredje minst skogkledde grevskap og er fortsatt godt under det nasjonale gjennomsnittet på 11 % skogdekke.[16] Historisk sett var Meath omfattende dekket av skog, men opplevde en nesten total avskoging mellom 1500- og 1700-tallet. Selv om det har tatt seg opp igjen de siste årene, kan det lave skogdekket sammenlignet med andre grevskaper forklares med mangelen på en betydelig kommersiell skogbruksnæring i grevskapet. Meath er en av de minste bidragsyterne til den nasjonale tømmerforsyningen, og over to tredjedeler av Meaths skoger består av løvtrær, den høyeste av noen irske grevskap, i motsetning til mer kommersielt levedyktig bartrær. I tillegg er tre fjerdedeler av skogene i grevskapet privateid.[17]

Klima

[rediger | rediger kilde]

Under Köppens klimaklassifisering har Meath et temperert maritimt klima med kjølige vintre, milde og fuktige somre og fravær på ekstreme temperaturer. Met Éireann registrerer klimadata for Meath fra stasjonen deres i Dunsany, som ligger 83 moh. Den gjennomsnittlige maksimale januartemperaturen er 7,3 °C, mens den gjennomsnittlige maksimale julitemperaturen er 19,6 °C. I gjennomsnitt er de mest solrike månedene mai og juni, mens den våteste måneden er oktober med 87 mm regn, og den tørreste måneden er juni med 67 mm.[18] Fuktigheten er høy året rundt og nedbøren er jevnt fordelt gjennom året. En rekke meteorologisk stasjoner som registrerer nedbør er lokalisert over hele grevskapet. De tørreste delene av grevskapet er i øst og sør, mens de våteste er i vest. Julianstown nær østkysten mottar 781 mm nedbør per år, mens Oldcastle i vest mottar 1 002 mm. Den årlige nedbøren ved Dunsany er 847 mm.

Snøbyger forekommer vanligvis mellom november og mars, men langvarige eller tunge snøhendelser er sjeldne. Selv om frost er vanlig i de sentrale og vestlige områdene av grevskapet, faller temperaturene vanligvis under 0 °C på bare noen få dager per år. Den laveste temperaturen noensinne i Meath ble registrert i desember 2010, på -13,3 °C.[19] Sommertemperaturer på dagtid varierer mellom 15 °C og 22 °C, med temperaturer som sjelden går over 25 °C. Som med nedbør, ligger de mest solrike områdene i fylket langs kysten. Klimaet blir gradvis overskyet og våtere i innlandet på grunn av den konvektive utviklingen av skyer over land.

Geologi

[rediger | rediger kilde]
Åsene Slieve na Calliagh.

Grevskapets geologiske landskap består hovedsakelig av kalkstein fra den geologiske epoken tidlig karbon, og som ligger til grunn for omtrent 75 % av fylket. Disse ble lagt ned etter erosjonen av fjellkjeder som ble dannet på grunn av at Iapetushavet opphørte. De eroderte fjellene ble til bassenger der det ble avsatt sedimenter av kalkstein og slamstein av karbonat. De eldste bergartene i grevskapet er ordoviciske i alder og finnes i tynne lag nær Slane og ved Stamullen, mens de yngste bergartene er av paleogen alder, og ble dannet som følge av vulkansk aktivitet. Disse finnes i små geologiske ganger og lagganger (siller) i hele grevskapet. Skorpestrekning under Irland under karbontiden tillot væsker å infiltrere gjennom forkastninger i bergarten, og omfattende mineralisering skjedde.[20] Mest bemerkelsesverdig ble sinkholdige sfaleritt og blyholdige galenitt avsatt i enorme mengder, noe som ga Irland den høyeste konsentrasjonen av sink per kvadratkilometer på Jorden.[21] Allestedsnærværelsen av disse mineralene ga opphav til begrepet «irsk type» bly-sinkforekomster, som er en beskrivende betegnelse for bly-sinkforekomster i karbonatbergarter.[22]

Meaths landskap ble formet under den siste istiden, som endte for 11 700 år siden. Jordsmonnene i grevskapet er for det meste avledet fra ismosj, bestående av en blanding av leire, sand og grus som ble avsatt av morenejord. I den nordlige delen av grevskapet nær grensen til Cavan ble det dannet en liten rekke drumliner (langstrakt, svakt hvelvet, hauglignende landskapsform dannet av isbreer) bestående av moreneleire. Innsjøer (lough) dannes vanligvis mellom de dårlig drenerte områdene med drumliner, men i motsetning til i nabolandet Cavan og Westmeath, har Meath ingen betydelige innsjø, annet enn Lough Sheelin, hvor grevskapet deler en liten kystlinje i sin vestligste ende.[23]

Meath er stort sett flatt og mye av grevskapet ligger under 100 moh. De mindre åsene helt vest i grevskapet ved det historiske området Loughcrew, og i nord ved Carrickleck er de eneste høylandsområdene av betydning. Slieve na Calliagh er en rekker høyder og åser på bare 276 m i høyden, med en rekke gravplasser fra oldtiden, er det høyeste punktet i grevskapet, noe som gjør det til den nest laveste toppen blant de irske grevskapene. Carrickleck Hill, nær grensen til Cavan, er den nest høyeste toppen i Meath, på 173 m.[24] Tara og dens åser ligger sør for Navan, og selv om den bare er 155 m i høyden, er den den mest framtredende kjennemerket i den lokale topografien, og har en panoramautsikt over området rundt.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Grevskapet Meather i daglig tale kjent under kallenavnet The Royal County, («det kongelige grevskap»), grunnet sin historie som sete for overkongen av Irland,[25] men dette har aldri vært et offisielt navn. Det dannet seg fra den østlige delen av det eldre kongeriket Mide, men utgjør nå en del av provinsen Leinster. Historisk sett omfattet kongeriket og dets etterfølger Lordship of Meath alle fylkene Meath, Fingal og Westmeath samt deler av fylkene Cavan, Longford, Louth, Offaly og Kildare. Setet til overkongen av Irland var i Tara. Det arkeologiske komplekset Brú na Bóinne i nordøst i grevskapet er 5000 år gammelt og er utpekt av UNESCO som verdensarvsted.[26]

Forhistorie

[rediger | rediger kilde]
Gullarmbånd fra Tremblestown, ca. 800–700 f.Kr.
Clonycavan-mannen, myrlik fra ca. 392–201 f.Kr.

Det eldste kjente beviset på menneskelig tilstedeværelse i grevskapet er de mesolittiske flintsteinene funnet ved Randalstown nord for Navan, som ble avdekket under byggingen av dam for slam og andre restprodukter fra industriell bearbeidelse av utvunnete mineraler fra gruvedrift fra gruveselskapet Tara Mines på 1970-tallet. Disse flintsteinene er datert til 9500 f.Kr. og er et av de tidligste sporene etter forhistoriske mennesker i Irland. Stedet for utgravning i Randalstown avslørte også andre bevis på samfunn av jegere og samlere, som fulacht fiadh (irsk betegnelse for brente jordhauger)[27] og andre former for levninger av brent jord og stein.[28]

Jordbruk ble etablert i området under neolittisk tid (bondesteinalderen). Dette synes ha gitt et overskudd av tid og ressurser som ble brukt på å bygge store monumenter av stein over de døde, som ganggraver og store steinhauger. Det er hundrevis av bevarte eksempler på disse spredt over landskapet, men de mest kjente neolittiske monumentene i Irland er de ved Brú na Bóinne: Newgrange, Knowth og Dowth.[29][30] Disse gravene ble konstruert før 3000 f.Kr., noe som gjorde dem eldre enn Stonehenge og pyramidene i Egypt. Området antas å ha vært av religiøs betydning og er dekorert med megalittisk kunst. Newgrange, den største forhistoriske graven i Irland, er mest kjent for sin justering med jevndøgn, når sollys skinner gjennom en smal gang, som arkeologer kaller en «takboks»,[31][32] og belyser det indre kammeret.[33][34] Ved konstruksjonen av graven viste de tidlige nybyggerne en avansert kunnskap om astronomi og et kalendersystem. Et skriftsystem ville imidlertid ikke bli utviklet før det 1. århundre f.Kr., med framveksten av ogham-skriften.[35]

Middelalderens litterære tradisjon omtaler ulike legendariske folk som kom til Irland, men gammelirsk språk synes å utvikle seg rundt 500 f.Kr., noe også var begynnelsen av jernalderen og etableringen av det meste av det er definert irsk-gælisk kultur i århundrene senere; blant annet irsk mytologi, keltisk hedenskap og en tidlig form for den irske kalenderen. De gamle monumentene i Boynedalen ble assimilert inn i keltisk kultur og mytologi, med krigerhelten og halvguden Cú Chulainn som det ble sagt ble faktisk unnfanget i Newgrange.[36] Videre sier tradisjonen at Sláine mac Dela, fra Fir Bolg, ryddet skogen ved Brú na Bóinne og bygde monumentene, og ble den første overkongen av Irland. Det var under den keltiske perioden Meath ble delt inn i åtte túatha, den fremste politiske enheten i det keltiske Irland. Túathaene var uavhengige småriker styrt av en høvding som ble valgt av medlemmer av deres utvidede familie.[37][38]

Tidlig kristen tid (400–1169)

[rediger | rediger kilde]
Våpenskjoldet til Mide/Meath
Lia Fáil (Skjebnesteinen) ved Tara) var det tradisjonelle innvielsesstedet for overkongene.

På grunn av mangel på omfattende skriftlige historiske opptegnelser før 400-tallet e.Kr., er Meaths eldste historie uklar og i stor grad preget mytologier. Irsk legende hevder at tittelen «overkonge av Irland» strekker seg årtusener tilbake, men det er i dag kjent at høyden på Tara ikke ble et maktsete før i de første århundrene e.Kr.[39] På 400-tallet erobret Niall Noigíallach (Niall av de ni gisler), konge av Uí Néill, sørover fra Ulster og etablerte kongeriket Mide (Meath). Som det var vanlig i Irland på den tiden, ble prestasjonene til Niall og sønnene hans fremmet som propaganda og mystifisert av diktere i en slik grad at mye av det som er kjent om dem regnes som litterære og fiktive fortellingert. Likevel hadde klanen Uí Néill blitt godt etablert i sentrum av Irland, og de utropte seg selv til konger av Tara og konger av Uisnech (en seremoniell høyde i Westmeath).[40] Klanen Uí Néill delte seg deretter inn i to grener, den nordlige Uí Néill som ble værende i Ulster, og den sørlige Uí Néill som nå hersket over flere små, usammenhengende riker etablert gjennom moderne Meath, Westmeath og Dublin.

Etter splittelsen brøt det ut en rekke interne konflikter mellom medlemmer av de sørlige og nordlige Uí Néill. Feiden ble til slutt avklart, og som en del av forsoningen ble det bestemt at posisjonen som konge av Tara skulle veksle mellom den nordlige og sørlige Uí Néill. Tittelen vekslet mellom de to grenene i over 500 år, med annenhver konge som reiste sørover fra Ulster for en innvielsesseremoni i Tara.[41] I 740 hadde Domnall Midi (Domnall av Mide) fra klanen Clann Cholmáin, den mektigste grenen av den sørlige Uí Néill, erobret eller undertrykt alle naboklaner i Meath, og Uí Néill ble anerkjent som deres overherre. Domnall var nå i besittelse av både Tara, sete for Uí Néill, og høyden Uisneach, som hadde symbolsk betydning som det geografiske sentrum av Irland. Etter å ha sikret sin makt i hjertet av øya, presiderte Domnall nå over et forent kongerike Mide (Meath), et navn som stammer fra det gamle irske som betyr «midten».[42][43]

Et irsk rundtårn ved klosteret i Kells, som ble grunnlagt rundt 550 e.Kr.

Den første annalistiske omtalen av en «overkonge av Irland» eller Ard-Rí, var Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid, konge av Mide, som døde i 862 e.Kr., etter å ha oppnådd mange seire mot både norrøne nordboerne og kongedømmene i Ulster. Senere historikere ville med tilbakevirkende kraft bruke tittelen «overkonge» på de tidligere kongene av Tara, selv om det ikke var noen samtidige referanser til at verken kongene av Tara eller Mide ble referert til som Ard-Rí før på 800-tallet.[44] Under Máel Sechnaill mac Domnaills tid som konge på 970-tallet ble borgen Dun-na-Scia nær inn sjøen Lough Ennell den faste kongelige setet, og det skapte derved to maktseter i kongeriket – ett for overkongen og ett for kongen av Mide.[45]

På slutten av 900-tallet konsoliderte klanen Dál Cais i sør, ledet av Brian Boru, sitt grep over Munster, med Boru som etablerte seg som konge av Munster. Oppstigningen til dette mangeårige rivaliserende riket utgjorde en alvorlig trussel mot overkonge Máel Sechnaill mac Domnaill, og de to lederne møttes ved katedralbyen Clonfert i 997 og ble enige om en våpenhvile, hvorved Boru ble innrømmet overherredømme over den sørlige halvdelen av øya Irland. Kongeriket Leinster gjorde umiddelbart opprør mot Boru og allierte seg med det norrøne kongeriket Dublin. Mide og Munster dannet en defensiv allianse og, etter en rekke militære kampanjer gjennom 998–999, knuste styrkene til Leinster og Dublin, som begge ble vasaller av Munster.

Boru mente nå at Munster var det mektigste riket i Irland, og derfor skulle han, og ikke Máel Sechnaill, ha den gamle posisjon som overkonge. Máel Sechnaills krav på kongedømmet ble utfordret av Boru i 1002 ved Tara-høyden. Kongen i Mide ba om en månedslang våpenhvile for å samle sine underordnede til sin side, noe Boru godtok, men Máel Sechnaill ble raskt forlatt av sine nordlige Uí Néill-slektninger. Etter å ikke ha klart å reise nok tropper til å utfordre Boru, ble han tvunget til å abdisere, og dermed ble den arvelige retten til Uí Néill til tittelen høykonge avsluttet. Selv om de forble konger av Mide/Meath, var den makten og prestisjen som den sørlige Uí Néill tidligere hadde hatt, aldri blit gjenopprettet.[46]

Klosterbosetning

[rediger | rediger kilde]
Kellsboken, ca. 800-tallet
Klokken ved helligdommen til sankt Patrick, ca. 1000-tallet.

Tradisjonelle beretninger om ankomsten av sankt Patrick og kristendommen til Irland er sentrert om Meath og dens legendariske overkonger. Folkeminnet sier at han reiste til kongeriket for å tenne en påskeild på høyden til Slane,[47] i strid med overkonge Lóeguire mac Néill, som var på den nærliggende høyden til Tara og feiret en hedensk festival. Patrick ble deretter innkalt til kongens hoff og imponerte Lóegaire så mye med læren at han fikk fortsette å forkynne kristendommen over hele Irland. Mens kristne misjonærer ble dokumentert i Irland lenge før sankt Patricks tid, og beretninger om hans aktiviteter er tungt innhyllet i myter, er det som er kjent at på slutten av 600-tallet e.Kr. hadde kristendommen fortrengt keltisk hedendom i hvert hjørne av øya.[48] På en lignende måte som hvordan kelterne assimilerte forhistoriske tradisjoner i deres tro, ble mange keltiske og hedenske trosforestillinger og festligheter tilpasset keltisk kristendom, slik som høsttakkefesten Samhain ble omgjort til Allehelgensaften (Halloween), og den gamle irske høytiden Imbolc, midt mellom vintersolverv og vårjevndøgn, ble omgjort til sankt Brigids dag.[49]

På 700-tallet hadde det blitt opprettet et nettverk av klostre og religiøse bosetninger over hele Irland og samtidig også i vestlige Skottland, støttet av lokale konger og høvdinger. Fra denne tiden varte den såkalte «gullalderen for irsk kristendom» i flere århundrer.[50] Irske lærde bevarte uvurderlige latinske tekster og gæliske klostre utviklet seg til sentre for lærdom som tiltrakk teologer fra hele Europa. Disse klostrene sendte misjonærer til nordlige og sentral Europa for å gjenopplive kristendommen og latinske tradisjoner i områder der den hadde falt bort etter det vestromerske imperiets fall. Et av Irlands nasjonale kallenavn, «landet til helgener og lærde», refererer til denne perioden.[51][52]

Å gi støtte og beskyttelse av kirken ble også brukt som et politisk verktøy for å projisere rikdom og prestisje i irske riker fram til 1500-tallet. Påfølgende overkonger og konger av Meath støttet etableringen av framtredende religiøse bosetninger og institusjoner, som Kells abbedi og Clonard abbedi, hvor sistnevnte underviste Irlands mest betydningsfulle helgener, kalt de tolv apostlene i Irland.[53] I løpet av gullalderen ble klostrene i Meath assosiert med flere av Irlands mest kjente gjenstander, som regnes for å være blant de fineste eksemplene på insulær kunst og middelalderens kristne kunst som eksisterer.[54]

Etter hvert som kunnskapen om viktigheten og rikdommen til de irske klostrene ble mer kjent, begynte de å tiltrekke seg oppmerksomheten til norrøne nordboere som kom seilende som vikinger til Irland på 800-tallet. Det mest karakteristiske trekk ved irske klostre, deres runde tårn, ble bygget som svar på angrep fra vikinger og andre. Etter hvert etablerte nordboerne kongedømmer og grunnla Irlands første byer langs kystområder, særlig i nabolandet Dublin. Overkongene og de mindre kongedømmene førte nesten kontinuerlig krig med disse norrøne-gæliske nybyggerne i over to århundrer, men nordboerne ble også en del av de interne irsk stridighetene og var tidvis allianser med irske småkongedømmer som var krig med hverandre.

Lord av Irland (1169–1542)

[rediger | rediger kilde]
Trim Castle, den største normanniske festningen i Irland

I 1166 ble Diarmait Mac Murchada forvist fra Irland av overkongen Ruaidrí Ua Conchobair for bortføringen av Derbforgaill ingen Maeleachlainn, hustru av Tigernán Ua Ruairc, konge av Bréifne. Mac Murchada kom tilbake med normanniske allierte og gjorde landgang med en hærstyrke ved Bannow i Wexford i 1169 med den hensikt å legge Irland under seg. De erobret irske områder nordover gjennom hele 1169–70, og som reaksjon samlet overkongen en allianse som som omfattet kong Magnus Ua Máel Sechlainn av Meath samt soldater fra Connacht, Bréifne og Dublin sammen med deres respektive konger. De konfronterte Mac Murchadas normanniske styrker ved Ferns og en avtale ble oppnådd der Mac Murchada ble anerkjent som konge av Leinster, mot at han anerkjente Ruaidrí som sin overherre og gikk med på å sende sine utenlandske allierte bort for godt.[55] Imidlertid brøt Mac Murchada avtalen og vervet flere normannere til sin side før han fortsatte sine erobringer, erobret Dublin i 1171 og tvang Magnus Ua Máel Sechlainn til å kapitulere.

Hugh de Lacy, den første lord av Meath
The Pale – i henhold statutten av 1488

Etter Mac Murchadas død i mai 1171, ble han etterfulgt av Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke, også kjent som «Strongbow», ham som konge av Leinster, og nok en gang sluttet Magnus seg til overkongens koalisjonshær for å kaste ut normannerne, men styrkene deres ble jagd under en mislykket beleiring av Dublin. I frykt for at Strongbow ble for mektig og kunne opprette sitt eget uavhengige rike i Irland, kom kong Henrik II av England til Irland i oktober 1171 for å etablere kontroll over både irene og normannerne. Henriks kampanje i Irland var stort sett vellykket, og han klarte å regjere i normannerne så vel som noen få irske riker som også underkastet seg ham. Det viktigste var at han beholdt byen Dublin, og Hugh de Lacy ble gjort til dens bailiff (form for fogd).[56] Henriks utnevnelse av de Lacy var ment å fungere som en motvekt til Strongbow. Men for å oppnå dette, ville de Lacy trenge en sterk posisjon på irsk jord, og det ble bestemt at kongedømmet Meath skulle gis til de Lacy.

Denne utnevnelsen utgjorde likevel et problem for Henrik ettersom det forrige tiåret hadde vært en turbulent tid i Meath. Det var fire rivaliserende arvinger til kongedømmet, og hver fordringshaver hadde en annen del av kongeriket. Den sterkeste kravet kom fra kongen av Bréifne, Tigernán Ua Ruairc, som – gjennom erobring, ekteskap og en allianse med kirken – hadde innlemmet nesten hele østlige Meath i sitt rike ved det tidspunktet hvor normannernes kom.[57] Strongbow kunne også føre nominelle krav på Meath som konge av Leinster. En arvekrig innenfor klanen Clann Cholmáin gjorde at både Magnus og Art Ua Máel Sechlainn også kjempet om kongedømmet Meath. For å omgå dette problemet, definerte Henrik grensene til Meath slik de hadde vært i 1153 og ignorerte alle påfølgende underavdelinger. I mars 1172 ga han kontroll over Meath til de Lacy på betingelse av at de Lacy personlig kunne beholde kongeriket med nesten total autonomi hvis han kunne erobre det.

Kort tid etter at Henrik forlot Irland, ble Meath invaderte av Hugh de Lacy, og for befeste sitt grep om landet, oppførte han en rekke festninger av typen motte-and-bailey. Han gjorde det kirkelige sentrum i Trim til sin høyborg, og bygde et enorm normannisk festning forsvart av en kraftig dobbel palisade og ekstern grøft på toppen av en høyde. Med de Lacy nå ved grensen til Ua Ruaircs ytterste bosetning Kells, ble det arrangert møte og de to lederne møttes på Hill of Ward for forhandlinger. Under disse forhandlingene brøt det ut en strid og de Lacys menn drepte Ua Ruairc. Begge sider ga den andre skylden, og de irske annalene rapporterte at Ua Ruairc ble «forræderisk drept».[58][59]

I 1175 hadde de Lacy erobret hele området, og henrettet Magnus Ua Máel Sechlainn det samme året. Han utvidet eksisterende bosetninger til charterbyer i hele Meath, blant annet Trim, Athboy, Kells og Navan; og han giftet seg strategisk med Róis Ní Chonchobair, overkongens datter, for å sementere kravet hans som lord av Meath.

Hugh de Lacy døde i 1186 og det fulgte flere uformelle splittelser og feider blant de Lacys etterkommere om kontroll over herredømmet det neste århundret. Lordship ble formelt tildelt grevskapet Meath i 1297.[60] Etter dette utviklet Meath seg til den største og rikeste shire (etter engelsk mønster) i Irland, med den østlige delen preget av godt befolkede markedsbyer, omliggende landsbyer og et sterkt kommersielt fokus på arbeidsintensiv korndyrking, med en engelsk tjenestemann som la merke til at Meath var «vel så godt bebodd som hvilket som helts shire i England».[61]

Mellom 1200- og 1400-tallet ble den engelske makten betydelig redusert i Irland av tre hovedårsaker. For det første var det en rekonsolidering og gjenoppblomstring av makten til de irske kongedømmene som hadde blitt knust under den normanniske invasjonen. For det andre førte utbredelsen av svartedauden til at anglo-normanniske byer med forsvarsmurer hadde en betydelig større innvirkning av pesten enn i mer tynt befolkede irske rikene. Til slutt, og av største bekymring for den engelske monarken, betydde den gradvise gæliseringen av normannerne at mange av de mest framtredende anglo-normanniske familiene, som var ment å fungere som Englands visekonger i Irland, ikke lenger fulgte engelske lover eller skikker.[62][63]

Engelsk myndighet fortsatte å trekke seg østover fram til Trim, Athboy og Kells var de ytterste bosetningene til The Pale, et område sentrert rundt Dublin hvor engelsk lov fortsatt ble overholdt. Denne situasjonen betydde at delen av grevskapet Meath på 1500-tallet var innenfor The Pale mens andre områder – som var bebodd av både irere og samtidig normannere som tidligere var lojale til den engelske monarken – nå var utenfor myndighetenes kontroll i Dublin.[64]

Kongeriket Irland (1542–1800)

[rediger | rediger kilde]

Tudor-monarkenes erobring

[rediger | rediger kilde]
Festningen Dunmoe Castle fra Tudortiden.

Den pavelig bullen Laudabiliter utstedt av pave Hadrian IV (den eneste engelske paven), utstedt i 1155, anerkjente de engelske monarkene som Dominus Hibernae (latin for «Irlands herre»). Da pave Klemens VII ekskommuniserte Henrik VIII i 1533, ble den konstitusjonelle posisjonen til herredømmet i Irland usikker. Etter Henriks brudd med den katolske kirken, ble varslet for slutten på det katolske klosterherredømmet i Meath. De eiendommene som kirken i grevskapet eide utgjorde omtrent en tredjedel av Meath, og de ble beslaglagt og gitt til protestantiske engelske statsmenn og soldater som en form for betaling. Klostre ble undertrykt og deres skatter ble enten plyndret eller fjernet og skjult av irske lærde for å beskytte dem.[63] Meath ble invadert av kongeriket Tír Eoghain (Tyrone) og dets allierte i 1539 og som angrep så langt sør som til Navan, som ble jevnet med jorden. Kong Conn O'Neill hadde blitt anerkjent som «konge av vårt rike i Irland» av pave Paul III og ble oppfordret til å forvise protestantisk innflytelse fra øya.[65] Imidlertid skapte konflikten en uventet rask reaksjon fra den ellers sløve Dublin-regjeringen, og Tyrone ble beseiret av visekonge Leonard Grey og ble tvunget til å be om fred i 1541.[66]

Henrik VIII hadde brutt med Den hellige stol i Roma og erklært seg selv som overhode for kirken i England, og nektet deretter å anerkjenne den katolske kirkes suverenitet over Irland. Av denne grunn, og også for å adressere Englands avtagende makt i Irland, utropte Henrik kongeriket Irland i 1542, med seg selv som dets monark.[67] Året etter ble loven for grevskapene Meath og Westmeath vedtatt av parlamentet i Irland og Meath ble offisielt delt i to.[68] Loven var ment å tillate en mer effektiv administrasjon i begge grevskapene, særskilt i Westmeath, som England hadde mistet kontrollen over. En ny by for shiret ved Mullingar ble etablert sammen med fire nye baronier, mens Trim beholdt sin status som by for shiret i Meath.[69]

Til tross for den generelle lojaliteten til de «gammelengelske» (de som nedstammet fra anglo-normannerne) i Meath til regjeringen i Dublin, men importerten av nye anglikanske engelske nybyggere ble sett på som mer pålitelige av den engelske regjeringen, og således underminerte makten til det anglo-normanniske aristokratiet som hadde forblitt overveldende katolsk etter den engelske reformasjonen. Selv om det var en inderlig anti-katolsk stemning i England på denne tiden, ble ingen straffelover vedtatt av frykt for at de ville provosere fram ytterligere opprør. Dette endret seg imidlertid etter Englands seier over de irske kongedømmene i niårskrigen i 1603.[70] Da Irland ble undertrykt, engelskmennene opp med en rekke straffelover som begrenset katolikkenes rettigheter, noe som ble framskyndet etter Kruttsammensvergelsen i London i 1605.[71]

Det protestantisk herredømmet

[rediger | rediger kilde]
Cromwell beskytning Drogheda over elven Boyne, 1649
Slaget ved Boyne, 1690

Den urolige freden som hadde vedvart mellom katolikker og protestanter i flere tiår, ble oppløst da det anti-katolske lange parlamentet fikk gjennomslag i England i 1640. I frykt for ytterligere forfølgelse gikk de fordrevne irene av Ulster til opprør i 1641 for å gjenvinne landene de hadde mistet til engelske nybyggere.[72] Overdrevne nyheter om brutale katolske massakrer mot protestanter ansporet engelskmennene til aggressiv mottiltak, og de fredelige landene Meath ble vilkårlig ransaket av puritanske hærer som gjengjeldelse. Som svar møttes herrene i Meath i Trim og ga sin protest til kong Karl I. Adelmannen John Read ble sendt for å levere den; men, preget av anti-katolsk hysteri, ble Read grepet av tjenestemenn i Dublin og torturerte ham for å få vite om kongen og hans katolske kone Henrietta var i forbund med de irske opprørerne.[73]

Da opprøret tiltok, gikk menn fra Ulster nok en gang sørover inn i Meath, og knuste en engelsk garnison i slaget ved Julianstown den 27. november 1641. En kontingent av ’gammelengelske’ herrer, ledet av vicomte Gormanston, red ut for å stoppe deres framrykning. Et forhandlingsmøte ble arrangert på Hill of Crufty og irerne, ledet av Rory O'Moore og Philip O'Reilly, møtte den anglo-normanniske herredømmet Meath. Da de innså at de kjempet for en felles sak, omfavnet lederne for de to sidene under akklamasjonen fra sine tilhengere, og herrene i Meath red hjem for å samle styrkene sine mot engelskmennene.[74]

Den 22. mars 1642 holdt det katolske hierarkiet en synode i Kells og ble nesten enstemmig enige om at opprøret var en rettferdig krig. De utarbeidet en felles forbundsed i mai, og en advokat fra Meath, Nicholas Plunkett, oppfordret katolske adelsmenn til å avlegge eden. Etter utbruddet av den engelske borgerkrigen ble det holdt en forsamling i Kilkenny og den provisoriske regjeringen i det irske forbund ble opprettet, som tok til våpen med rojalistene mot parlamentarikerne. Rojalistene ble knust av Oliver Cromwell, som deretter satte i gang med å avslutte de irske forbundskrigene ved å sette i gang en utvilsomt brutal erobring av Irland, noe som resulterte i at opptil 40 % av øyas befolkning ble drept.[75]

Etter erobringen ble ytterligere straffelover vedtatt og katolikker ble forbudt å inneha regjeringsposisjoner og fratatt eiendommene sine. Tidligere aristokratiske familier ble tvunget til å sende barna sine til utlandet for utdanning til irske skoler i Frankrike og De spanske Nederlandene. De «de nye engelske» sammen med de som hadde konvertert til anglikanismen okkuperte parlamentet, og ble det som senere skulle bli kalt Protestant Ascendancy, «det protestantiske herredømmet». Denne perioden så også en tilstrømning av hugenotter til Meath som rømte fra politisk og religiøs forfølgelse i Frankrike, og etternavn som Beaufort og Metge dukket opp i grevskapet for første gang.[76][77]

Noen gammelengelske familier var i stand til å gjenopprette eiendommene sine og vendte tilbake til Meath etter Cromwells død og kong Jakob II av England ble gjeninnsatt på tronen. Selv om Jakob gjorde lite for å forbedre den generelle situasjonen til irske katolikker, ble han støttet av dem under den ærerike revolusjon, mens protestanter overveldende støttet Vilhelm av Oranien under Vilhelmskrigen i Irland. Nederlaget til jakobittene i slaget ved Boyne i juli 1690 tvang Jakob til å flykte til Frankrike, noe som avsluttet utsiktene til et autonomt irsk rike. Denne kampen blir sett på som en banebrytende begivenhet i irsk historie og feires fortsatt hvert år av unionistene i Ulster.[78]

Mot slutten av 1700-tallet ble straffelovene noe lempet og katolske handelsfamilier som Fay og Connolly fikk handelsprivilegier i Trim og Navan. Den berømte Meath-skulptøren Edward Smyth fikk i oppdrag av katolikker i Navan å produsere et krusifiks for byens nye kapell i 1792, som fortsatt er plassert i kirken den dag i dag.[28] Etter hvert som den sekteriske spenninger lettet, begynte liberale ideer å spre seg blant medlemmer av den protestantiske herredømmet, som Theobald Wolfe Tone og Henry Grattan, og mange kom til å se seg selv som borgere i en irsk nasjon og støttet en katolsk frigjøring. Irland sikret seg kortvarig en parlamentarisk uavhengighet gjennom grunnloven av 1782 som innledet Irlands første økonomiske boom på århundrer, ettersom handelen blomstret og befolkningen vokste eksponentielt. Imidlertid ble disse frihetene brått avsluttet med Unionsloven i 1800 som slo Storbritannia og Irland sammen til ett rike 1800.

1800-tallet

[rediger | rediger kilde]
Thomas Brennan, en av grunnleggerne ave Irish National Land League i 1879.
Minst 1000 ofre for hungersnøden (1845–1849) er gravlagt i en massegrav nær arbeidshuset i Dunshaughlin
Bondemarked i Athboy, ca. 1890

Den økonomiske boomen på slutten av 1700-tallet stoppet plutselig og katastrofalt etter at Napoleonskrigene ble avsluttet i 1815. Under krigen hadde Irland blitt kjent som «Europas matkammer», og leietakerbøndene og jordeierne i Meath var avhengig av oppdyrking og jordbearbeiding, som fikk en kunstig høy pris på grunn av en økning i etterspørselen fra krigstid. Videre ble et betydelig antall irske soldater som utgjorde så mye som fra 30 til 40 % av hele den britiske hæren og marinen under krigen som nå var overflødiggjort.[79] Etter hvert som handelen mellom Storbritannia og Europa kom seg etter krigen, kollapset etterspørselen etter irsk jordbearbeiding; leieprisene forble imidlertid den samme og befolkningen fortsatte å vokse. Etter hvert som økonomisk stagnasjon satte inn, ga Meaths en gang så godt administrerte, velstående eiendommer plass for dårlig forvaltning og jordeiere selv ikke bodde på sine eiendommer, og leilendingene ble presset lenger inn i fattigdom.[80][81]

Denne alvorlige økonomiske tilstanden førte til i en bølge av irsk nasjonalisme og krav om å oppheve den katastrofale unionsloven av 1800. Nasjonalistiske følelser var utbredt i Meath, noe som gjenspeiles i Meaths parlamentariske valgkrets, som valgte flere av Irlands mest framtredende nasjonalistiske politikere på 1800-tallet, blant annet Daniel O'Connell, Charles Stewart Parnell og Michael Davitt. På grunn av dens symbolske plass i den nasjonale psyken, holdt Daniel O'Connell et samlingsmøte på Hill of Tara i august 1843 hvor mellom 500 000 og 1 million mennesker skal ha deltatt, noe som gjorde det til en av de største folkesamlingene i irsk historie.[82]

For å møte økende fattigdom og økende uro i Irland, opprettet den britiske regjeringen arbeidshus på 1830-tallet og begynte å bygge jernbaner. Imidlertid var denne innsatsen stort sett mislykket, og de fattige i Meath, presset til randen av høye leie og massearbeidsledighet, ble utslettet av den store hungersnøden i årene 1845–1849. Etter å ha vokst over 183 000 innbyggere i 1841, falt befolkningen i Meath drastisk til kun 67 000 innen 1900. Hungersnøden hadde en varig kulturell, samfunnsmessig og språklig effekt på grevskapet. Folketellinger før hungersnød viser at Meath hadde vært en region med et «utvilsomt irsktalende flertall»,[83] men på slutten av 1800-tallet var det irske språket praktisk talt utryddet i grevskapet. Arbeidshuset og massegraven fra hungersnøden ved Dunshaughlin er i dag et minnesmerke over ofrene.[84]

Hungersnøden gjorde det åpenbart over de skadelige effektene som Irlands landlover hadde på landets økonomiske og sosiale velvære, og den britiske regjeringens mangelfulle respons på krisen styrket saken til irske nasjonalister ytterligere. Den protestantiske herredømmet gikk i bratt tilbakegang etter hungersnøden og mange grunneiere ble effektivt konkurs, noe som førte til ad hoc-salg av land til uproduktiv bruk. Presset for reform eskalerte på 1870-tallet til en periode med sporadisk vold og sivil uro kjent som landkrigene, en periode med agitasjon på landsbygda i Irland mellom 1879 og 1882.[85]

Thomas Brennan fra Meath var en irsk republikansk aktivist, jordbruksradikaler og og en underskriver av «No Rent Manifesto» den 18. oktober 1881,[86] var med på å grunnlegge Irish National Land League i 1879 sammen med Michael Davitt.[87] Hans urokkelige republikanisme og sosialistiske tilbøyeligheter satte ham i konflikt med forbundets utøvende ledelse, og han ble ekskludert fra Irish National League i 1882. Brennan flyttet til USA og samlet inn penger til den republikanske saken, og tok til orde for total irsk uavhengighet som i motsetning til hjemmestyret(Home Rule) til irsk-amerikanske aktivistene.[88] Dette avslørte et ideologisk skille i den nasjonalistiske bevegelsen, mellom de som favoriserte større lovgivende uavhengighet under den britiske kronen, slik det ble oppnådd på 1780-tallet, og de som tok til orde for fullstendig å kutte båndene med Storbritannia.

Noen av de politiske reformene nasjonalistene ønsket ble endelig realisert under Loven om lokalstyre av 1898.[89] Loven opprettet by- og landdistrikter samt fylkeskommuner for å overta lokalstyret fra utleiere. Under reformene ble små underråd og bydeler avskaffet og Meath County Council fikk full kontroll over jurisdiksjonen. Rådet satt i Navan, som ble den nye administrasjonsbyen i Meath, og avsluttet Trims 600-årige status som Meaths shire-by.[90][91]

1900-tallet

[rediger | rediger kilde]
Folkemengder går i land for veddeløpsbanen Laytown i 1910
Første moderne gjenopplivning av oltidens idrettsleker i Meath, Tailteann Games, 1924

Reformene som ble foreslått av den britiske regjeringen klarte ikke å demme opp for den økende bølgen av nasjonalisme og misnøye, som økte voldsomt i løpet av 1900-tallet som Påskeopprøret i 1916. Slaget ved Ashbourne var en av få trefninger som fant sted utenfor Dublin under opprøret og var dens eneste suksess. Den 28. april 1916 omringet medlemmer av Dublins Irish Volunteers femte bataljon (Fingal) , ledet av Thomas Ashe, en Royal Irish Constabulary (RIC) politistasjon i Ashbourne og krevde deres overgivelse. RIC-forsterkninger ble sendt fra Navan, og da de ankom stedet fulgte en brannkamp hvor 8 RIC-medlemmer ble drept og 15 såret, og tvang dem til å trekke seg tilbake. På ordre fra Pádraig Pearse overga Ashe og bataljonen hans seg dagen etter.[92]

Advokaten og politikeren Eamonn Duggan fra Meath fungerte som IRAs etterretningsdirektør under og etter opprøret og var en underskriver av den anglo-irske traktaten i 1921. Meath stilte seg stort sett på side med de traktatvennlige styrkene under den irske borgerkrigen, mens Louth-Meath-valgkretsen valgte en politiker som var anti-traktat og fire som var pro-traktat til parlamentsvalget i 1922. Duggan sluttet seg senere til partiet Cumann na nGaedheal som dannet regjering og hadde ulike ministerkontorer fram til sin død i 1936. Etter uavhengighet ble ulike regjeringsstøttede irsk-gæliske gjenopplivning sentrert om grevskapet og dets historie, blant annet opprettelsen av 5 Gaeltacht-områder i Meath, og det symbolske vertskapet av Tailteann Games, irske tradisjonelle idrettsleker som det ble hevdet hadde sin opprinnelse tilbake i middelalderen [93]

Det synkende befolkningstallet i Meath stabiliserte seg gradvis ettersom emigrasjonen balanserte med høye naturlige fødselsrater. Utvandring fra grevskapet forble betydelig inntil reformene til politikeren Seán Lemass på 1960-tallet styrket industrien ved å injisere kapital i økonomien og forlate politikken med nasjonal selvforsyning.[94] Disse reformene, kombinert med medlemskap i EEC i 1973, brakte arbeidsplasser og investeringer inn i grevskapet, og utvinnings- og tekstilindustrien hadde framgang. Ved folketellingen i 1971 hadde Meaths befolkning passert 70 000 for første gang på åtti år. Til tross for en alvorlig resesjon (nedgang) på 1980-tallet, ble veksten i Meaths økonomi og befolkning eksponentiell på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet under «den keltiske tiger».

Etter hvert som steder som Trim, Navan og Kells utviklet seg til store pendlerbyer for Dublin, ble grevskapet stadig mer avhengig av den overopphetet økonomiske byggesektoren, noe som førte til at Meath ble hardt rammet av eiendomskollapsen i 2008.[95] Fra 2014 og utover opplevde økonomien derimot en robust bedring, og i 2016 hadde Meath den tredje laveste arbeidsledigheten i Irland.[96] Meaths befolkningstall gikk forbi antallet fra før hungersnøden først i 2011, og ble ett av bare fem grevskap i republikken Irland som gjorde det.

Steder av interesse

[rediger | rediger kilde]
Newgrange, restaurert, men opprinnelig fra ca. 3200 f.Kr.

Som en konsekvens av sin beliggenhet i sentrum av Irland, har Meath en mengde historiske steder.

Alle perioder av irsk historie er representert i landemerkene i grevskapet, som strekker seg fra de forhistoriske gravene ved Brú na Bóinne, de tidlige kristne klostrene i Kells og Bective, festningsverkene fra den normanniske tiden ved Trim og Dunmoe, herregårdene og eiendommene til 1600- og 1700-tallet, som de ved Bellinter og Slane, arbeidshuset og gravlunden fra hungersnøden i Dunshaughlin, helt opp til det historiske stedet slaget ved Ashbourne, som minnes den eneste seieren til Irish Volunteers under påskeopprøret i 1916.

Angående naturattraksjoner, har grevskapet et relativt tamt landskap sammenlignet med andre deler av Irland, ingen fjell, en kort kystlinje og generelt lite skogdekke. Det er imidlertid en rekke beskyttede områder for Nasjonalpark og viltforvaltning (NPWS) i grevskapet. Elven Nannys elvemunning og kyst, elven Boyle og Blackwater er oppført som særskilte områder under beskyttelse (SPA).

I tillegg kommer alle myrer og våtmarker innenfor grevskapet; de som er Mount Hevey, Girley, Killyconny, Molerick og Jamestown er oppført som enten Spesielt viktig verneområde eller naturarvområder. Lough Bane, Lough Glass, White Lough, Ben Loughs og Lough Doo er alle også beskyttet av NPWS.

Byer og landsbyer

[rediger | rediger kilde]
Normannisk festning i Trim.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «An Mhí / Meath», Placenames Database of Ireland
  2. ^ Introduction[død lenke], Meath County Council
  3. ^ Census 2022 – Summary Results – FY003A- Population, Central Statistics Office (Ireland). 30 mai 2023
  4. ^ Census 2022 Profile 1 - Population Distribution and Movement, Central Statistics Office. 2022.
  5. ^ «Meath - a rich and royal land», Meath County Council. Arkivert fra originalen den 10. juni 2010
  6. ^ Tully, James (19. oktober 1976): «Local Government Provisional Order Confirmation Act, 1976», Office of the Irish Attorney General
  7. ^ «Hill of Tara, seat of the High Kings of Celtic Ireland», Knowth
  8. ^ «Tara», Mythical Ireland
  9. ^ Corry, Eoghan (2005): The GAA Book of Lists. Hodder Headline Ireland. ISBN 0-340-89695-7; s. 186–191.
  10. ^ Irish Coastal Habitats: A Study of Impacts on Designated Conservation Areas (PDF), HHeritage Council.
  11. ^ «Special Areas of Conservation (SAC)», National Parks & Wildlife Service
  12. ^ «Natural Heritage Areas (NHA»), National Parks & Wildlife Service
  13. ^ «Protected Sites in Ireland», National Parks & Wildlife Service
  14. ^ «The River Boyne», Boynevalleydaytours.com
  15. ^ Rivers - Meath, Ask About Ireland
  16. ^ «National Forestry Inventory, Second Cycle 2012», DAFM. Arkivert fra originalen den 18. oktober 2019.
  17. ^ National Forestry Inventory, Third Cycle 2017, DAFM. Arkivert fra originalen den 18. oktober 2019.
  18. ^ «Historical Data», Met Eireann
  19. ^ «The Extreme Cold Spell of November–December 2010» (PDF), Met Eireann
  20. ^ «Geology of County Meath» (PDF), Geoschol.com
  21. ^ «A comparison between clumped C-O and fluid inclusion temperatures for carbonates associated with Irish-type Zn-Pb orebodies» (PDF), Institut de Physique du Globe de Paris.
  22. ^ Ashton, John; Blakeman, Rob (2016): «The Giant Navan carbonate-hosted Zn–Pb deposit: exploration and geology: 1970–2015», Applied Earth Science IMM Transactions Section B. 125 (2): 75–76. Bibcode:2016AdEaS.125...75A. doi:10.1080/03717453.2016.1166607. S2CID 131635951.
  23. ^ Finch, T.F.; Gardiner, M.J.; Comey, A.; Radford, T. (mars 1983): «Soils of County Meath» (PDF), Soil Survey Bulletin 37, ISBN 0-905442-67-9
  24. ^ «North Midlands Area – Slieve Na Calliagh Hill», MountainViews. Ordnance Survey Ireland.
  25. ^ Meath County Council: «Meath – a rich and royal land». Arkivert fra originalen Arkivert 10. juni 2010 hos Wayback Machine. den 10. juni 2010
  26. ^ Centre, UNESCO World Heritage: «Brú na Bóinne – Archaeological Ensemble of the Bend of the Boyne», Whc.unesco.org
  27. ^ The enigmatic fulacht fiadh or burnt mound, Irish Arckaeology 3. juli 2012
  28. ^ a b «History of Meath», Navan Historical Society
  29. ^ «Brú na Bóinne World Heritage Site» (PDF), Heritagecouncil.ie
  30. ^ «Brú na Bóinne», Ireland.com
  31. ^ O'Kelly, Michael J. (1983): Newgrange: Archaeology, Art and Legend, Thames & Hudson
  32. ^ «roofbox», Wiktionary.org
  33. ^ Carrowkeel Cairn G, The Megalithic Portal.
  34. ^ The Winter Solstice Illumination of Newgrange, Arkivert fra originalen den 31. mai 2017.
  35. ^ «Ogham», Omniglot
  36. ^ «The Mythology of Newgrange», Carrowkeel.com
  37. ^ «túath», Wiktionary
  38. ^ Patterson, Nerys T. (1994): Cattle Lords and Clansmen: The Social Structure of Early Ireland. University of Notre Dame Press. ISBN 978-0268161460.
  39. ^ Ó Cróinín, Dáibhí (2005): «Ireland, 400–800», A New History of Ireland 1: Prehistoric and Early Ireland, Oxford University Press, s. 182–234.
  40. ^ »Echtra Mac nEchach», overs. John Carey, i Koch, John T. ; Carey, John, red. (2003): The Celtic Heroic Age: Literary Sources for Ancient Celtic Europe & Early Ireland & Wales, Aberystwyth: Celtic Studies Publications, 1, 4. utg., s. 203–208.
  41. ^ Simms, Katharine (2000): From Kings to Warlords: The Changing Political Structure of Gaelic Ireland in the Later Middle Ages. Boydell Press. s. 11.
  42. ^ Annals of Ulster, AU 766.2
  43. ^ Charles-Edwards, T.M. (2009): Early Christian Ireland, Cambridge University Press, ISBN 9780511495588; s. 476–481.
  44. ^ Jones, Mary (2004): The Cycle of the Kings
  45. ^ «Part 10 of the Annals of the Four Masters», Annals of the Four Masters. University College Cork. s. 741. Arkivert fra originalen den 3. mars 2016.
  46. ^ O Corrain, Donnchadh (1972): Ireland before the Normans. Dublin: Gill and Macmillan
  47. ^ «Påskedag», Katolsk.no
  48. ^ Swifte, Edmund Lenthal (1809): The Life and Acts of Saint Patrick: The Archbishop, Primate and Apostle of Ireland. Hibernia Press Company – via Archive.org.
  49. ^ «The enduring traditions of St. Brigid's Day», IrishCentral.com
  50. ^ «The Golden Age of Irish Christianity», Contemplative Soul
  51. ^ «Ireland - Land of Saints & Scholars», Discovering Ireland
  52. ^ «Aoibhinn Ní Shúilleabháin: The scientific origins for ‘saints and scholars’», The Irish Times 23. juni 2016
  53. ^ «De hellige Tolv apostler av Irland (500-t)», Katolsk.no
  54. ^ O'Donovan, John: «The Irish Charters in the Book of Kells», University College Cork. Arkivert fra origianlen den 3. mars 2016
  55. ^ Otway-Ruthven, A.J. ([1968] 1993): A History of Medieval Ireland, Barnes & Nobel, ISBN 978-1566192163; s. 45.
  56. ^ Kingsford (1892)
  57. ^ «Kingdom of Bréifne», Ancestry.com. Arkivert fra originalen den 9. november 2017.
  58. ^ Annals of Inisfallen, CELT
  59. ^ French, Noel: «Halloween – Hill of Ward», Meath History Hub
  60. ^ Potter, Matthew (september/oktober 2012): «'Geographical loyalty'? Counties, palatinates, boroughs and ridings», History Ireland 20
  61. ^ Esser, R.M.; Ellis, Steven G. (2013): Frontier and Border Regions in Early Modern Europe (PDF). University of Groningen
  62. ^ Simms, Katherine (2005): «Gaelicization», Medieval Ireland: An Encyclopedia, 1. utg., Routledge
  63. ^ a b The introduction to the text of the Statutes of Kilkenny, 1366, University College Cork; s. 4-5. Sitat: «... now many English of the said land, forsaking the English language, manners, mode of riding, laws and usages, live and govern themselves according to the manners, fashion, and language of the Irish enemies...»
  64. ^ Ellis, Steven G. (7. mai 2015): Defending English Ground: War and Peace in Meath and Northumberland, 1460–1542. Oxford University Press. ISBN 9780199696291; s. 62–64.
  65. ^ Maginn, Christopher (november/desember 2007): «Contesting the sovereignty of early modern Ireland», History Ireland, 15
  66. ^ «Chronology of Key Events in Irish History, 1169 to 1799», Cain.ulster.ac.uk
  67. ^ Maginn, Christopher (2012): «2 The Kingdom of Ireland, 1550», William Cecil, Ireland, and the Tudor State, Oxford Academic; s. 36–52
  68. ^ 1543 (34 Hen. 8) c. 1 An Act for the Division of Methe in two Shires, The Statutes at Large passed at the Parliaments held in Ireland. Vol. 1: 1310 to 1612. B. Grierson. 1765. s. 232–235.; korttittel "Counties of Meath and Westmeath Act 1543" assigned by Statute Law Revision Act 2007, 1st Sch. (No. 28 of 2007, 1st Sch.). Act of the Oireachtas. Innhentet fra Irish Statute Book.
  69. ^ «The Statutes at Large: From the third year of Edward the Second, A.D. 1310 to the fifth year of George the Third, A.D. 1761 inclusive», 1765.
  70. ^ Dorney, John (10. januar 2019): «Hugh O'Neill and Nine Years War, 1594-1603», The Irish Story
  71. ^ «The Gunpowder Plot», UK Parliament
  72. ^ Perceval-Maxwell, M. (1994): Outbreak of the Irish Rebellion of 1641, McGill-Queen's Press, s. 30
  73. ^ Coughlan, Patricia (1990): «‘Enter Revenge’: Henry Burkhead and Cola's Furie», Theatre Research International, 15(1), Cambridge University Press; s. 1-17
  74. ^ Moore, J.H. (1894): «Notes on the History of Navan», The Journal of the Royal Society of Antiquaries of Ireland. 4(1). JSTOR 25508099; s. 47–53
  75. ^ O'Leary, Brendan; McGarry, John (1995): «Regulating nations and ethnic communities», Breton, Albert et al, red.: Nationalism and Rationality First Edition, Cambridge University Press. ISBN 978-0521480987; s. 248. Sitat: "Oliver Cromwell offered Irish Catholics a choice between genocide and forced mass population transfer."
  76. ^ «Recommended Huguenot heritage sites to visit in Ireland», Huguenotsinireland.com
  77. ^ «Metge Family», Navan Historical Society
  78. ^ O'Donoghue, Saskia (12. juli 2023): «Culture Re-View: What was the Battle of the Boyne - and why are Apple users so puzzled about it?», Euronews Culture
  79. ^ Deery, Jim (høsten 2020): «The Contribution Of The Irish Soldier To Wellington’s Peninsular Army, 1808 – 1814», Journal of the Society for Army Historical Research 98(394), s. 239-261
  80. ^ Cahalane, P. (1916): «Social Conditions in Ireland during the Napoleonic Wars», Studies: An Irish Quarterly Review. 5 (18). JSTOR 25700989; s. 210–225.
  81. ^ Bartlett, Thomas (2018): «Ireland during the Revolutionary and Napoleonic Wars, 1791–1815», The Cambridge History of Ireland. doi:10.1017/9781316335680.006. ISBN 9781316335680; s. 74–101.
  82. ^ «O'Connell at Tara», Navan Historical Society
  83. ^ O'Néill, Diarmuid (2005): Rebuilding the Celtic Languages. ISBN 9780862437237.
  84. ^ Irish Workhouses and Mass Grave Sites, Irish Hunger Committee
  85. ^ Clark, Samuel ([1979] 2014): Social Origins of the Irish Land War. Princeton: Princeton University Press. ISBN 9781400853526; s. 3.
  86. ^ O’Brien, Joseph V. (1976): William O’Brien and the course of Irish Politics, 1881–1918, The No-rent Manifesto, University of California Press ISBN 0-520-02886-4; s. 18–22
  87. ^ McGee, Owen; McCabe, Desmond (2009): «Brennan, Thomas», Dictionary of Irish Biography
  88. ^ Brown, Malcolm (2015): The Politics of Irish Literature, kapittel 16
  89. ^ Local «Government (Ireland) Act 1898», eISB
  90. ^ Beckett, J.C. (1966): The Making of Modern Ireland 1603 – 1923. London: Faber & Faber. ISBN 0-571-09267-5; s. 406.
  91. ^ Gailey, Andrew (mai 1984): «Unionist Rhetoric and Irish Local Government Reform, 1895-9», Irish Historic Studies. 24 (93): 52–68. doi:10.1017/S0021121400034027. JSTOR 30008026. S2CID 159923053.
  92. ^ «The 1916 Series: The Battle of Ashbourne», Meath Chronicle 5. mai 2016
  93. ^ Murphy, Adrian (14. juli 2021): «The Tailteann Games: the Irish Olympics», Europeana
  94. ^ Garvin, T. (2004): Preventing the Future, Dublin, ISBN 0-7171-3771-6; s. 45–46.
  95. ^ «Commuter counties hardest hit by house price decline», Irish Examiner 30. januar 2000
  96. ^ «Census 2016 Summary Results – Part 2» (PDF), CSO. Arkivert fra originalen den 19. oktober 2019.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Kingsford, Charles Lethbridge (1892): «Lacy, Hugh de (d.1186)», Lee, Sidney, red.: Dictionary of National Biography. Bind 31. London: Smith, Elder & Co.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Meath_(grevskap)&oldid=23920713»