Melpomene
| Melpomene | |||
|---|---|---|---|
 Melpomene på marmorrelieff fra første halvdel av 100-tallet e.Kr. | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Μελπομένη | ||
| Foreldre | Zeus og Mnemosyne | ||
| Aspekt | Tragedien | ||
| Symboler | Tragisk maske, sverd | ||
| Tekster | Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca Hesiod: Theogonien | ||
| I andre mytologier | Melpomene (romersk mytologi) | ||
Melpomene (gresk: Μελπομένη; «å synge» eller «den som er melodiøs») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, og Melpomene var opprinnelig gudinne for musikk, sang og dans, men i klassisk tid da hver av musene fikk tilskrevet særegne kunstneriske eller litterære sfærer ble Melpomene navngitt som muse for det tragiske drama.[1] Hennes navn er avledet fra det greske verbet melpô eller melpomai i betydningen «å feire med sang og dans».
Som muse for tragedien ble Melpomene framstilt i billedkunsten ved å holde en tragediemaske eller et sverd,[1] og tidvis bar hun en krans av eføy og bar sko kalt for kothornos[2] Eføykransen, sammen med vindruer, henspeilte på Dionysos, en gud assosiert med festivaler og teater.
Melpomene er som sine åtte søstre datter av Zeus og Mnemosyne. I gresk og romersk poesi var det tradisjon å påkalle gudinnen for å kunne dikte vakre lyriske fraser, se Horatius' Oder.[3][4]
Musene
[rediger | rediger kilde]De ni muser er:
- Erato (lyrisk diktning)
- Evterpe (elegisk diktning)
- Kalliope (episk diktning)
- Kleio (historieskrivning)
- Melpomene (tragedie)
- Polyhymnia (mimisk kunst)
- Terpsikhore (dans)
- Thalia (komedie)
- Urania (astronomi)
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Melpomene, romersk mosaikk -
Melpomene, romersk marmorstatue, 100-tallet e.Kr. -
Melpomene, Ny Carlsberg Glyptothek, 100-tallet e.Kr. -
Melpomene, romersk statue, Eremitasjen, St. Petersburg -
Melpomene, romersk marmorstatue, Louvre, ca. 50 f.Kr. -
Melpomene, gravering av Virgil Solis, 1562. -
Melpomene, Dr. Vollmer's Wörterbuch der Mythologie aller Völker. Stuttgart, 1874 -
Melpomene, Nicolas-René Jollain, 1700-tallet -
Ung kvinne holder krone, muligens Melpomene, Giovanni Martinelli, 1600-tallet -
Poesiens muse sørger over Voltaires død, Geneviève Brossard de Beaulieu, 1785 -
Melpomene, Elisabetta Sirani, 1600-tallet -
Melpomene, detalj av veggmaleri av Edward Simmons, 1896
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Melpomene», Theoi Project
- ^ «Cothurnus», Wiktionary
- ^ Seward, Anna: «Ode to Melpomene» Arkivert 10. november 2013 hos Wayback Machine. i: Gentleman's Magazine 55 (November 1785) 906.
- ^ Horace: The Odes Book III. Sitat: «as the first to re-create Aeolian song / in Italian verse. Melpomene, take pride, / in what has been earned by your merit, and, Muse, / willingly, crown my hair, with the Delphic laurel.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Melpomene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Melpomene – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «Melpomene», Theoi Project
- Warburg Institute Iconographic Database Arkivert 10. november 2013 hos Wayback Machine., database med ca 50 bilder av Melpomene
