Minnebok

Tysk minnebok (Poesiealbum) med bidrag fra ei klassevenninne 1956.

Minnebok, også kalt stambok, poesialbum, erindringsbok og annet, er ei personlig bok med vanligvis blanke ark der venner og kjente skriver navnet sitt sammen med en hilsen, gjerne i form av et hyggelig vers, et passende sitat eller en tegning. Opprinnelsen er stambøker som studenter og andre tok med på reise som en slags gjestebok der kamerater, kollegaer, lærere og andre skrev autografer og annet. Personlige poesialbum med oppbyggelige dikt og hilsener var mye brukt i Norge på 1700- og 1800-tallet. I dag er minnebøker vanligst som små vennealbum blant skolebarn, oftest jenter. I ettertid kan minnebøker vekke følelsesladde minner om venner og perioder i livet.

Historikk

Stamboksblad for studentcorpset Rhenania Heidelberg, Tysklands eldste studentforening, 1822.

Tegning av ukjent kunstner i stamboka til den danske kobberstikkeren Gerhard Ludvig Lahde (1765–1833).

Den tyske revolusjonære filosofen Friedrich Engels' hilsen i poesialbumet til Jenny Longuet (1844–1883), dattera til Karl Marx.

Engelskspråklig «autografbok» (autograph book) med bidrag fra ei klassevenninne 1888.

Et svært utbredt minnebok-vers er varianter av «Roser er røde, fioler er blå. Druer er søte, og du er likeså.» Bildet viser en engelskspråklig versjon illustrert av William Wallace Denslow i 1902. Roses are red har røtter tilbake til 1500-tallet.

Fra en den tyske studenten Johann Valentin Deygers Stammbuch eller album amicorum («vennealbum») fra august 1553. Gammel, amerikansk minnebok (friendship book eller scrap book) med ferdigtrykte bildekort med vers. Fra stambøker til poesialbum Moderne minnebøker kan føres tilbake til stambøkene på 1500- og 1600-tallet. Dette var bøker som studenter og unge adelige tok med seg på dannelses- og studiereiser, og som de lot venner, bekjente og berømte personer skrive og tegne i. Stambøkene ble på den måten et album med underskrifter, hilsner og anbefalinger fra ulike støttespillere, lærere og andre som de reisende kom i kontakt med. Slike studentbøker ble på tysk kalt Stammbuch, et navn lånt fra bøkene der man noterte stamtavler for personer og slekter. Bøkene kunne også kalles album amicorum («vennealbum»). Samlinger av håndtegninger, portretter, navnetrekk og så videre til minne om slektninger og venner ble også ofte bare kalt album. Stambøkene kunne for øvrig være både innbundne, med blanke ark til autografer, dikt, sentenser og tegninger, eller bestå av avlange, flate futteraler med løse Stambogsblade, gjerne i form av ferdigkjøpte papirark med dekor. Mot slutten av 1700-tallet ble skikken populær på nytt, og spredte seg på 1800-tallet til brede lag av befolkninga, blant annet til konfirmanter og datidas høyskoleelever. Studentenes stam- eller minnebøker ble særlig populære blant jenter, og avløst av en variant som ble kalt «poesibøker» eller «poesialbum». Disse ble fylt av oppbyggelige visdomsord, egnede ordspråk, poetiske hilsner og bilder. Et svært utbredt minnebok-vers er varianter av «Roser er røde, fioler er blå. Druer er søte, og du er likeså», og som et minne fra utedoens tid: «Gid lykken vil gro, som gresset bak do». Slik enkel, klisjépreget og «banal» poesi kan kalles knittelvers. I Kaci Kullmann Fives minnebok er budskapet fyndig: «Gift deg, Kaci, fort og godt, sett deg i et lite slott». Andre verdenskrig har etterlatt seg få spor i minnebøkene, men Finn-Erik Vinje fikk 9. juni 1944 en modig hilsen fra Randi Løv: «Norsk er du, og norsk er jeg, vårt rene flagg vi svikter ei». Flere kjente personer har etterlatt seg stambøker og poesialbum som historiske dokumenter fra ungdommen, ofte med nostalgiske minner fra studentlivet. Nyere varianter Tegningene i minnebøkene ble fra 1800-tallet supplert med glansbilder, og fra 1970-tallet også klistremerker. Det har siden 1800-tallet også vært ulike typer forseggjorte minnebøker og album til salgs, for eksempel med ferdigtrykte overskrifter, linjer, dekorborder og åpne felt der man kan fylle inn personopplysninger, lime inn bilder og så videre. Slike har i dag ofte form som familie- eller fotoalbum. Fra 1950-tallet har det dessuten kommet en type minnebøker der venner og venninner limer inn portretter, skriver inn navn og fyller ut rubrikker for favorittaktiviteter, -filmer og så videre. Skikken med minnebøker blant barn er delvis erstattet av skoledagbøker med slike utfyllingssider. Også hyggelige hilsner og kommentarer på facebook og andre nettsteder har fellestrekk med gamle dagers personlige minnebøker. Betegnelser Ulike varianter av minnebøker omtales på dansk som mindebog, stambog eller poesibog, på engelsk som autograph book eller friendship book og på tysk som Stammbuch eller Poesiealbum. Ordet «stambok» kan også brukes om gamle slektsbøker og stamtavler, samt om stambokregistre over for eksempel avlsdyr eller militært personell.

Andre typer minnebøker

Betegnelsen minnebok kan i vid forstand brukes om alle typer bøker, album og skriftlige samlinger med hilsener, beretninger, bilder, brev og andre opptegnelser og dokumenter om spesielle personer, tidsperioder, begivenheter, reiser og liknende steds- eller tidsbegrensede saksområder. Det kan gjelde alt fra kongeferder og bryllup til hyllester av betydningsfulle, avdøde personer og navnelister fra folkehøgskoler og klostre. Minnebøker kan være private manuskript, det vil si håndskrevne enkelteksemplarer, eller trykkes og utgis som en mer offisiell eller offentlig dokumentasjon.

Bare en drøy måned etter terrorangrepene i Oslo sentrum og på Utøya 22. juli 2011 utgir forlagene Gyldendal og Aschehoug Vårt lille land, en felles minnebok med bilder og sitater fra tragedien og sorgen i perioden etterpå.

Minneprotokoller

Minnebok kan også være kondolanseprotokoller der pårørende og andre kan skrive en siste hilsen til en avdød eller gi uttrykk for tanker og følelser om forholdet til den døde. Ofte kan man også lime inn bilder. Slike blir lagt ut ved minnesamvær etter en bisettelse eller på et angitt sted en periode før begravelsen. De kan også legges ut på internett, både av begravelsesbyråer, som private blogger og av nettaviser, for eksempel når det gjelder nylig døde kjendiser.

Memoarer

Betegnelsen minnebok har også vært brukt om selvbiografier og memoarer. Minnebok er for eksempel tittel på Marit Ihles skjønnlitterære barnsomsskildringer utgitt 1995.

Autografsamlinger

Ferdiglagde minnebøker med blanke ark har ikke sjelden blitt brukt til å samle autografer og navnetrekk fra kjente politikere, idrettsfolk og andre kjendiser. Slike autografbøker eller – album kan ofte også være utklippsbøker (scrapbooks) med innlimte postkort, magasinutklipp og annet.

Se også

• Gjestebok
• Dagbok, skoledagbok
• Fotoalbum, samlebok for private fotografier
• Selvbiografi, memoarer
• Autografsamling
• Kondolanseprotokoll, minneord på gravminner
• Stambokregister, register for levende organismer, som regel godkjente avlsdyr innen en husdyrrase
• Memorbuch, tysk betegnelse for en type gammel, jødiske minnebok over døde, også brukt som bønnebok
• Huskelapp
• Suvenir, reiseminne
• Scrapbooking, å lage private fotoalbum og utklippsbøker med bilder, minner og pynt

Eksterne lenker

• (en) Stammbuch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Friendship books – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• MInnebokprosjekt ved Sverresborg, Trøndelag folkemuseum Arkivert 9. november 2011 hos Wayback Machine.
• Historiske minnebøker i digitaltmuseum.no
• Komponisten Edvard Griegs minnebok med 64 hilsener og annet fra studiekamerater, venner og kollegaer
• Digital blakopi av en norsk jentes minnebok fra 1960
• Digitaltfortalt.no om norsk minnebok fra 1950- og 1980-tallet