Mohs skala
Mohs skala er en skala for å måle materialers hardhet, eller ripefasthet. Skalaen gikk opprinnelig fra 1 til 10, der 10 er mest ripefast. Et materiale med hardhet f.eks. 7 etter Mohs skala kan lage riper i et materiale med samme hardhet og lavere, men ikke i et materiale med en høyere verdi.[1]
Det er også laget en modifisert skala som går til 15. Her er de åtte første klassene som i den opprinnelige skalaen, mens diamant har fått hardhet 15.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Mohs skala har navn etter den tyske mineralogen Friedrich Mohs, som utarbeidde skalaen i 1812.[3][4] Selv om det var han som utarbeidde skalaen, var det ikke han som oppdaget metoden for å påvise mineralers ripefasthet. Theofrastos (ca. 372 f.Kr. - 287 f.Kr.) beskrev den i sitt verk Peri ton lithon biblion i ca. 300 f.Kr.[5] Plinius den eldre, (23 e.Kr. – 25. august 79 e.Kr.), beskriver i ca. 77 e.Kr. hvordan falske diamanter lar seg ripe opp med ekte, og hvordan noen mineraler lar seg ripe opp med en jernfil, mens andre ikke.[6][7]
Identifisering av mineraler
[rediger | rediger kilde]Sammen med testing av brudd- og kløvegenskaper, er Mohs skala et viktigt verktøy for å identifisere mineraler. Mohs skala er godt egnet for bruk uti felten for både geologer og steinsamlere. Den er konstruert slik man kan bruke materialer som er lett tilgjengelige for å fastslå hardheten. En fingernegl har en hardhet på 2,2, en kobbermynt har 3,2, et knivblad 5,1, en glassplate 5,5, en stålfil eller stålnål har 6,5 og en strekplate eller porselenssikring har 7,0. Ved å sammenligne med disse tingene er det lett å gi et anslag på hvor mineralet befinner seg på skalaen.[3]
Mohs skala for ripefasthet
[rediger | rediger kilde]Mohs skala er utviklet for å finne hardheten til et mineral ved å måle ripefastheten. Den er utviklet slik at man kan bruke godt kjente mineraler eller lett tilgjengelige materialer, for å finne fastheten til andre. Den er derfor ikke lineær og hardheten mellom nivåene på skalaen kan variere. Mellom nivå 3 og 4 er forskjellen ikke større enn ca. 25 %, mens forskjellen mellom nivå 9 og 10 er på drøye 300 %. Det er dessuten vanskelig å teste hardheten på sprø materialer ved å ripe i dem. Derfor er Mohs skala et godt egnet verktøy å ha uti felten, men mindre praktisk til bruk i industrien, for å måle materialer som metaller og keramer. Målingene blir rett og slett ikke nøyaktige nok. Der bruker man heller et sklerometer for å måle absolutt hardhet. Man kan også bruke Vickers hardhet eller Knoop hardhet for å lage nøyaktige målinger av hardheten til mineraler.[3][8] I tabellen under ser vi Mohs skala, sammenlignet med den absolutte hardheten målt med et sklerometer.[9]
| Hardhet | Mineral | Absolutt Hardhet | Bilde |
|---|---|---|---|
| 1 | Talk (Mg3Si4O10(OH)2) | 1 | 
|
| 2 | Gips (CaSO4·2H2O) | 3 | 
|
| 3 | Kalsitt (CaCO3) | 9 | 
|
| 4 | Fluoritt (CaF2) | 21 | 
|
| 5 | Apatitt (Ca5(PO4)3(OH-,Cl-,F-) | 48 | 
|
| 6 | Feltspat (KAlSi3O8) | 72 | 
|
| 7 | Kvarts (SiO2) | 100 | 
|
| 8 | Topas (Al2SiO4(OH-,F-)2) | 200 | 
|
| 9 | Korund (Al2O3) | 400 | 
|
| 10 | Diamant (C) | 1600 | 
|
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norsk Steinbok.Torgeir T. Garmo.3.Utgåva 1995
- ^ Se for eksempel https://www.tedpella.com/company_html/hardness.htm Arkivert 12. september 2015 hos Wayback Machine.
- ^ a b c "Mohs hardness." Encyclopædia Britannica. 2008. Encyclopædia Britannica Online. 23 Dec. 2008
- ^ Mohs Scale of Mineral Hardness Arkivert 11. mars 2023 hos Wayback Machine.. American Federation of Mineralogical Societies
- ^ Theophrastus on Stones
- ^ Pliny the Elder.Naturalis Historia.Book 37.Chap. 15. ADAMAS: SIX VARIETIES OF IT. TWO REMEDIES.
- ^ Pliny the Elder.Naturalis Historia.Book 37.Chap. 76. THE METHODS OF TESTING PRECIOUS STONES.
- ^ Mineral Hardness and Hardness Scales Arkivert 17. oktober 2008 hos Wayback Machine.. Inland Lapidary
- ^ Amethyst Galleries' Mineral Gallery WHAT IS IMPORTANT ABOUT HARDNESS? Arkivert 29. januar 2009 hos Wayback Machine.