Ordklasse
Ordklasser er grupper som ordene i et språk deles inn i, i henhold til deres form (morfologi) eller funksjon (syntaks) i setningen. Ordklasseinndelinga har sitt opphav i latinsk grammatikk.
Det greske verket Tekhne grammatike, som tilskrives Dionysios Thrax (100-tallet f.Kr.), grupperer ordene i åtte kategorier.
Ordklasser i norsk
[rediger | rediger kilde]Norsk referansegrammatikk opererer med følgende ordklasser:
- Substantiv – navn på steder, personer, ting og fenomener
- Adjektiv – beskriver substantiv
- Pronomen – settes i stedet for et substantiv
- Determinativ – bestemmer substantivet nærmere
- Verb – navn på en handling
- Adverb – beskriver/modifiserer verb, adjektiv eller andre adverb
- Preposisjon – forteller hvor verbet/substantivet befinner seg i forhold til et annet verb/substantiv i både tid og rom
- Konjunksjon – binder sammen to og to ord av samme ordklasse eller to helsetninger
- Subjunksjon – innleder leddsetninger
- Interjeksjon – spesielle ord som gir et bilde av lyder som ikke kan skrives, følelser eller meninger
Tidligere regnet en substantiv, adjektiv, verb, pronomen, artikler, adverb, preposisjoner, konjunksjoner, interjeksjoner, tallord og infinitivsmerket som ordklasser i norsk.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (no) «Ordklasse» i Store norske leksikon