Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Parlamentsvalget i Estland 2019

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Parlamentsvalget i Estland 2023
3 Mars 2019
101 mandater på valg, 51 trengs for flertall
Valgdeltakelse 63,67 % av 887 420 stemmeberettigede
 
Parti Reformpartiet Senterpartiet EKRE
Stemmer
28,9 %
23,1 %
17,8 %
Mandater
 34
4 
 26
1 
 19
12 
 
Parti Isamaa Sosialdemokratene
Stemmer
11,4 %
9,8 %
Mandater
 12
2 
 10
5 
Sittende regjering Jüri Ratas
Ny regjering Jüri Ratas
3 Mars 2019
Mandatfordeling etter valgkrets og parti.

‹ 2015 Estlands flagg 2023 ›

Parlamentsvalget i Estland 2019 ble avholdt over hele Estland den 3. mars 2019, og valgte 101 representanter til Riigikogu for perioden 2019–2023. Representantene ble valgt ved forholdstallsvalg i tolv valgkretser. Partiene må over en nasjonal sperregrense på 5 % av stemmene for å bli representert. Enkeltkandidater med mange personstemmer kan bli valgt, selv om partiet har falt for sperregrensen. 39,3 % av de stemmeberettigede benyttet muligheten til å forhåndsstemme mellom 21. og 27. februar, de fleste gjennom elektronisk stemmegivning.[1] Selv om dette var ny rekord i Estland, økte ikke den samlede valgdeltagelsen, som var 63,7 %.[2]

Det fantes ingen altoverskyggende sak i valgkampen, men noen viktige saker var russiskspråklige skoler, pensjonsreform, helsevesenet, skatter og offentlig forbruk, og FNs migrasjonsplattform. Valgdeltagelsen i de områdene hvor den russisktalende delen av befolkningen er i flertall, spesielt i Narva, var under landet som helhet. Det antas å ha vært en ulempe for Det estiske senterpartiet, som pleier å ha stor støtte hos den russisktalende minoriteten i landet. De konservative partiene Fedreland og EKRE støttes for det meste av etniske estlendere. Det estiske reformpartiets velgere har pleid å være jevnt fordelt mellom etniske grupper, men partiet var kritiske til Putins Russland i denne valgkampen. Reformpartiet, Fedreland og EKRE tok til orde for å avskaffe russiskspråklige skoler.[3][4][5]

Det ledende opposisjonspartiet, Det estiske reformpartiet, ble største parti og ansett som valgets vinner. Høyreradikale EKRE hadde den største fremgangen. Jüri Ratas’ første regjering mistet flertallet i Riigikogu ved valget. Opposisjonslederen Kaja Kallas, leder i Det estiske reformpartiet, var Ratas’ viktigste utfordrer i valgkampen. Det var flere mulige regjeringsalternativer med enten Ratas eller Kallas som regjeringssjef.[6]

Kallas var den første som fikk regjeringsoppdraget fra Estlands president, men lyktes ikke å samle et regjeringsdyktig flertall. Den 16. april ble regjeringsoppdraget gitt videre til Ratas, som allerede hadde gjennomført regjeringsforhandlinger.[7] Den 17. april stemte 55 av 101 representanter i Riigikogu for å la Jüri Ratas danne sin andre regjering av Det estiske senterpartiet, Fedreland og EKRE.[8]

29 av de 101 valgte representantene var kvinner, det høyeste antallet i Estlands historie.[9]

Valgresultat

[rediger | rediger kilde]

Valgresultat i henhold til Estlands valgmyndighet:[2]

PartiStemmer%Mandater+/–
Det estiske reformpartiet162 36328.9334+4
Det estiske senterpartiet129 61823.1026−1
Det estiske konservative folkepartiet99 67117.7619+12
Fedreland64 21911.4412−2
Det sosialdemokratiske partiet55 1759.8310−5
Estland 20024 4484.360Nytt
Estlands grønne parti10 2271.8200
Parti for biologisk mangfold6 8581.220Nytt
Det frie partiet (Estland)6 4611.150−8
Estlands forente venstreparti5110.0900
Partiløse kandidater1 5900.2800
Totalt561 141100.001010
Gyldige stemmer561 14199.31
Ugyldige/blanke stemmer3 9040.69
Totalt antall stemmer565 045100.00
Stemmeberettigede/valgdeltagelse887 42063.67
Kilde: Valimised

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Advance voting up on last general election, e-voting sets record» (på engelsk). ERR. 28. februar 2019. Besøkt 5. mars 2019. 
  2. ^ a b «Riigikogu elections 2019: Voting and election result» (på engelsk). Estlands valgmyndighet. 4. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019. 
  3. ^ Whyte, Andrew (6. mars 2019). «Opinion: Twelve things we learned from the general election» (på engelsk). ERR. Besøkt 7. mars 2019. 
  4. ^ Hotvedt, Signe Karin og Jentoft, Morten (4. mars 2019). «Nasjonalistisk høyreparti valgvinner i Estland» (på norsk). NRK/NTB. Besøkt 5. mars 2019. 
  5. ^ «Estonia election: opposition party wins but far-right support doubles». The Guardian. AFP. 3. mars 2019. Besøkt 7. mars 2019. 
  6. ^ «Number of different government coalitions currently possible» (på engelsk). ERR. 4. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019. 
  7. ^ «Official: President Kaljulaid tasks Ratas with forming government» (på engelsk). ERR. 16. april 2019. Besøkt 20. april 2019. 
  8. ^ «Riigikogu backs Centre-EKRE-Isamaa coalition, Ratas to remain PM» (på engelsk). ERR. 17. april 2019. Besøkt 20. april 2019. 
  9. ^ «Record-breaking 29 women elected to Riigikogu» (på engelsk). ERR. 4. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019.