Reinfannslekta

Reinfannslekta
	Tanacetum bipinnatum
	Nomenklatur
	Tanacetum; L.
	Populærnavn
	reinfannslekta
	Klassifikasjon
Rike	planter
Divisjon	karplanter
Klasse	blomsterplanter
Orden	kurvplanteordenen
Familie	kurvplantefamilien
Underfamilie	Asteroideae
Tribus	Anthemideae
	Økologi
Antall arter:	ca. 160
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Eurasia, Nord-Amerika, Nord-Afrika
	Inndelt i
	Tanacetum achilleifolium; balsamkrage (T. balsamita); Tanacetum bipinnatum; Tanacetum cinerariifolium; rosekrage (T. coccineum); skjermkrage (T. corymbosum); rylikkrage (T. macrophyllum); matrem (T. parthenium); reinfann (T. vulgare);

Reinfannslekta (Tanacetum) er ei slekt i kurvplantefamilien. Artene ble i eldre systematikk regnet til andre slekter som Balsamita, Chrysanthemum og Pyrethrum.

De fleste artene er flerårige urter, men det finnes også ettårige urter og dvergbusker. Stengelen er opprett, krypende eller oppstigende og kan være håret eller glatt. Plantene har oftest jordstengel og en sterk duft. Bladene sitter spredt og er som regel enkelt- til tredobbelt fjærflikete. Kurvene sitter i halvskjermer. Randkronene er hunnlige, hvite, gule eller rosa, men mangler hos mange arter. Skivekronene er tvekjønnede og gule. Kurvbunnen er flat uten agner mellom enkeltblomstene. Frukten har en begerformet fnokk.^[1]^[2]^[3]

Reinfannslekta omfatter omtrent 160 arter. De er utbredt i Eurasia, Nord-Amerika og Nord-Afrika. Gonospermum og Lugoa på Kanariøyene blir ofte regnet som egne slekter, men genetiske studier viser at de hører til midt i Tanacetum. Noen arter dyrkes i hager.^[4]^[5]^[6]^[7]^[3] I Norge er reinfann (T. vulgare) vanlig i hele landet. Noen andre arter finnes av og til forvillet.^[8]

Insektdrepende og -frastøtende stoffer, pyretriner, fremstilles fra Tanacetum cinerariifolium og Tanacetum coccineum. Disse plantene dyrkes i tempererte strøk som England og Tasmania, og i tropiske fjellområder i for eksempel Kenya og Ecuador. Stoffene brukes mest mot fluer, kakerlakker og mygg. De er lite giftige for mennesker sammenlignet med andre insektmidler og brytes raskt ned i naturen.^[9]

Referanser

^ «Renfanor». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 29. november 2017.
^ C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 410–411. ISBN 82-512-0355-4.
^ ^a ^b «Tanacetum». Flora of North America. Besøkt 29. november 2017.
^ C. Flann (2009). «Tanacetum». Global Compositae Checklist. Besøkt 29. november 2017. ^{[død lenke]}
^ A. Sonboli m.fl. (2012). «Molecular phylogeny and taxonomy of Tanacetum L. (Compositae, Anthemideae) inferred from nrDNA ITS and cpDNA trnH–psbA sequence variation». Plant Systematics and Evolution. 298 (2): 431–444. ISSN 1615-6110. doi:10.1007/s00606-011-0556-6.
^ W. Greuter (2006). «Tanacetum». Compositae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 29. november 2017.
^ D. Bramwell og Z.I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 209–210. ISBN 0-85950-010-1.
^ «Tanacetum». Artsdatabanken. Besøkt 29. november 2017.
^ A. Glynne-Jones (2001). «Pyrethrum» (PDF). Pesticide Outlook. 12 (5): 195–198. ISSN 1743-1034. doi:10.1039/b108601b. Arkivert fra originalen (PDF) 31. desember 2006. Besøkt 30. november 2017.

Eksterne lenker

(en) reinfannslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) reinfannslekta i Encyclopedia of Life
(en) reinfannslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) reinfannslekta hos Artsdatabanken
(sv) reinfannslekta hos Dyntaxa
(en) reinfannslekta hos ITIS
(en) reinfannslekta hos NCBI
(en) reinfannslekta hos Panarctic Flora
(en) reinfannslekta hos The International Plant Names Index
(en) reinfannslekta hos Tropicos
(en) Kategori:Tanacetum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

[1] «Renfanor». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 29. november 2017.

[2] C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 410–411. ISBN 82-512-0355-4.

[fna-3] «Tanacetum». Flora of North America. Besøkt 29. november 2017.

[4] C. Flann (2009). «Tanacetum». Global Compositae Checklist. Besøkt 29. november 2017. ^{[død lenke]}

[5] A. Sonboli m.fl. (2012). «Molecular phylogeny and taxonomy of Tanacetum L. (Compositae, Anthemideae) inferred from nrDNA ITS and cpDNA trnH–psbA sequence variation». Plant Systematics and Evolution. 298 (2): 431–444. ISSN 1615-6110. doi:10.1007/s00606-011-0556-6.

[emp-6] W. Greuter (2006). «Tanacetum». Compositae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 29. november 2017.

[7] D. Bramwell og Z.I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 209–210. ISBN 0-85950-010-1.

[8] «Tanacetum». Artsdatabanken. Besøkt 29. november 2017.

[9] A. Glynne-Jones (2001). «Pyrethrum» (PDF). Pesticide Outlook. 12 (5): 195–198. ISSN 1743-1034. doi:10.1039/b108601b. Arkivert fra originalen (PDF) 31. desember 2006. Besøkt 30. november 2017.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]