Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Roar Ljøkelsøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roar Ljøkelsøy
Ljøken
Født31. mai 1976[1]Rediger på Wikidata (48 år)
Orkdal
BeskjeftigelseSkihopper Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserOlavstatuetten (2004)
SportSkihopp
Aktiv1993–2010
Høyde177 centimeter
Klubb(er)Orkdal IL/Trønderhopp
Personlig rekord
Sesong
2004/05		 Sted
Planica (Skiflyging)		 Lengde (m)
230,5
Roar Ljøkelsøy på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg
Skihopp Skihopping
De olympiske ringer Olympiske leker
BronseOL 2006 i TorinoNormalbakke
BronseOL 2006 i TorinoLag K-120
Verdensmesterskap
Gull 2004 Planica Skiflyging Individuelt
Gull 2004 Planica Skiflyging lag
Gull 2006 Kulm Skiflyging Individuelt
Gull 2006 Kulm Skiflyging lag
Sølv 2005 Oberstdorf Storbakke
Sølv 2007 Sapporo Lag K-120
Bronse 2007 Sapporo Storbakke
Bronse 2005 Oberstdorf Lag K-120

Roar Ljøkelsøy (født 31. mai 1976 i Orkdal) er en norsk skihopptrener og tidligere skihopper. Han la opp etter 2009/10-sesongen. Han har fire VM-titler i skiflyging og har vunnet elleve enkeltrenn i verdenscupen, som var flest av mannlige norske skihoppere inntil han ble forbigått av Halvor Egner Granerud 21. november 2021.

Roar Ljøkelsøy i Zakopane i 2003

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Ljøkelsøy debuterte i mesterskapssammenheng under OL 1994, men leverte ikke gode prestasjoner på Lillehammer. I lagkonkurransen var Norge blant medaljefavorittene, men Ljøkelsøys svake hopping spolerte medaljesjansene og Norge endte på fjerdeplass. Også i Nagano fire år senere var han også på det norske laget som igjen endte på fjerdeplass i lagkonkurransen. Under Vinter-OL 2002 var Norges hopplandslag nede i en bølgedal, og endte helt nede på 9.-plass i lagkonkurransen. Stort bedre gikk det ikke i de individuelle konkurransene hvor Ljøkelsøy havnet på 18.-plass i liten bakke og 32.-plass i stor bakke.

I 2002 ble det gjort grep for å få norsk hoppsport tilbake på sporet, og den meritterte finske hopptreneren Mika Kojonkoski ble hentet inn.[2] Hans inntreden var det som skulle til for at Ljøkelsøy skulle få sitt gjennombrudd i verdenstoppen, og i januar 2003 vant han sin første verdenscupseier 26 år gammel.

Han holdt et jevnt høyt nivå i de to påfølgende sesongene, og kom begge gangene på andreplass i verdenscupsammendraget, bak Janne Ahonen.[3] Sesongen 2003/04 vant han sju av de siste 11 verdenscuprennene, og endte bare 10 poeng bak Ahonen.

I 2004 gikk han også til topps i VM i skiflyging i Planica. I dette mesterskapet vant Ljøkelsøy også laggull sammen med Tommy Ingebrigtsen, Bjørn Einar Romøren og Sigurd Pettersen. I 2006 forsvarte Ljøkelsøy VM-tittelen i Kulm, denne gangen vant han med over 20 poengs forsprang til nærmeste konkurrent.[4] Dagen etter ledet han det norske laget til nok en VM-tittel for lag, denne gang sammen med Tommy Ingebrigtsen, Bjørn Einar Romøren og Lars Bystøl.

Ljøkelsøys lengste hopp er på 230,5 m, satt i Planica i mars 2005.[5]

Fra 2016 til 2019 var han assistenttrener på det tyske hopplandslaget under hovedtrener Werner Schuster.[6]

Meritter

[rediger | rediger kilde]
  • OL 2006 – bronse individuelt (normalbakke), bronse for lag (stor bakke)
  • Ski-VM 2005 – sølv individuelt (stor bakke), bronse for lag (stor bakke)
  • Ski-VM 2007 – sølv for lag (stor bakke), bronse individuelt (stor bakke)
  • VM i skiflyging 2004 – to gull (individuelt og lag)
  • VM i skiflyging 2006 – to gull (individuelt og lag)
  • Verdenscupen – to andreplasser sammenlagt, 11 enkeltseire (per 1. januar 2007)

Verdenscupseire

[rediger | rediger kilde]
Nr. Dato Sted Øvelse
1. 2003-01-2525. januar 2003 Japans flagg Sapporo Stor bakke K120
2. 2003-12-066. desember 2003 Norges flagg Granåsen Stor bakke K120
3. 2003-12-2020. desember 2003 Sveits’ flagg Engelberg Stor bakke K120
4. 2004-01-2424. januar 2004 Japans flagg Sapporo Stor bakke K120
5. 2004-01-2525. januar 2004 Japans flagg Sapporo Stor bakke K120
6. 2004-02-077. februar 2004 Tysklands flagg Oberstdorf Skiflyving K185
7. 2004-03-1212. mars 2004 Norges flagg Lillehammer Stor bakke K120
8. 2004-03-1414. mars 2004 Norges flagg Holmenkollen Stor bakke K115
9. 2005-01-2929. januar 2005 Polens flagg Zakopane Stor bakke HS134
10. 2005-02-066. februar 2005 Japans flagg Sapporo Stor bakke HS134
11. 2006-01-2222. januar 2006 Japans flagg Sapporo Stor bakke HS134

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ pantheon.world[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «- Kojonkoski tidenes hopptrener». NRK. 18. august 2010. 
  3. ^ «Roar Ljøkelsøy». NRK. 25. november 2005. 
  4. ^ «Ljøkelsøy sikret VM-tittelen». Aftenposten. 14. januar 2006. 
  5. ^ «Han skal skape nye trønderske VM-håp. – Tror ikke de unge vet hvem jeg er.». Adresseavisen. 9. august 2019. Arkivert fra originalen 29. desember 2019. Besøkt 29. desember 2019. 
  6. ^ NRK. «Ljøkelsøy blir tysk hoppassistent». NRK. Besøkt 21. desember 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Roar_Ljøkelsøy&oldid=23401834»