Robert Koldewey
| Robert Koldewey | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. sep. 1855[1][2][3][4] Blankenburg am Harz | ||
| Død | 4. feb. 1925[1][2][3][5] (69 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Arkeolog | ||
| Utdannet ved | Christianeum | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Braunschweig Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Parkfriedhof Lichterfelde[6] | ||
| Medlem av | Deutsches Archäologisches Institut | ||
| Utmerkelser | Leibniz-Medaille (1910) (av: sølv) Æresdoktor ved universitetet i Freiburg | ||
| Arbeidssted | Vorderasiatisches Museum Berlin | ||
| Fagfelt | Arkitektur, bygningsarkeologi, klassisk arkeologi, midtøstenarkeologi | ||
| Kjent for | Babylon | ||
Robert Koldewey (født 10. september 1855 i Blankenburg am Harz, død 4. februar 1925 i Berlin) var en tysk arkitekt og arkeolog.
I 1882 deltok Koldewey i utgravningen av den eldgamle byen Assos i Det osmanske rike. Han ledet senere mange utgravninger over store deler av verden, men hovedsakelig i Lilleasia, Hellas og Italia. Koldewey er mest kjent for sin oppdagelse av oldtidsbyen Babylon i dagens Irak, pyramiden Babels tårn,[trenger referanse] og flere andre kjente pyramider og ruiner. På begynnelsen av 1900-tallet gjennomførte Koldewey flere utgravinger ved Shuruppak.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Foreldrene var tolleren Hermann Koldewey og hans hustru Doris, født Kupfer. En onkel, Carl Koldewey (1837–1908), var polarforsker og admiralitetsdirektør i Hamburg.
Koldewey gikk ved gymnaset i Braunschweig. I 1869 flyttet familien til Altona, der han som tertianer ved Christianeum gjorde ferdig og tok abitur i 1875. I matrikkelen der etterlot han et yrkesønske: Byggefag.[7] Etter studier i arkitektur, arkeologi og kulturhistorie i Berlin, München og Wien, som han fullførte uten slutteksamen, ble han embedsmann som regjeringsbyggeleder i Hamburg. Han fikk kontakt med Franz Andreas Meyer, onkelen til den kjente oldtidsforskeren Eduard Meyer, og Alfred Lichtwark, første leder av Hamburger Kunsthalle.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Første forskningsreise
[rediger | rediger kilde]
I 1882 foretok Koldewey sin første forskningsreise til Assos ved den nordlige middelhavskyst som medarbeider til den amerikanske arkeolog Francis Henry Bacon. Hans arbeid der førte ham i 1885 på oppdrag av Deutsches Archäologisches Institut til utgravninger på øya Lesbos, og deretter til videre utgravninger, nå i Mesopotamia, på leting etter oldtidsbyer.
I juli 1892 og fra oktober 1893 til januar 1894 reiste han sammen med Otto Puchstein til Sør-Italia og Sicilia, der de målte og beskrev templer. Koldewey utferdiget en rekke tegninger og plantegninger av templene.
I 1894 ble han æresdoktor ved Universitetet i Freiburg.
I 1895 ble Koldewey lærer ved en bygningsskole i Görlitz, en stilling han ifølge brev han sendte til Puchstein ikke trivdes med.[8]
Babylon
[rediger | rediger kilde]Vinterhalvåret 1897/98 reiste Koldewey sammen med orientalisten Eduard Sachau på en «førekspedisjon» til Mesopotamia for å lete etter egnede steder for fremtidige utgravninger på oppdrag av Deutsche Orient-Gesellschaft. Han besøkte da blant annet Kal'at Sjergât (Aššur), Warka (Uruk), Kujundsjik (Ninive) og Senkere (Larsa). Men sterkest veide hans argumenter, som han underbygde med fremleggelse av fargede glaserte teglsteiner, for å velge Babylon (Kas'r) som utgravninggssted.[trenger referanse] Opprinnelig hadde man tendert mot Assur. Ninive bortfalt fordi britene allerede var i gang der. Den virkning som Koldewey klarte å utløse med sine bruddstykker av glaserte relieffer, sikret oppslutning fra museene i Berlin og finansiering av det store foretaket fra Deutsche Orient-Gesellschaft, den prøyssiske stat og keiser Wilhelm II.[trenger referanse]
Den 12. desember 1898 brøt Koldewey opp ved Eufrat, den 26. mars 1899 begynte utgravningene av Babylon. Koldeweys arbeider ved Eufrat, opprinnelig påtenkt å pågå i bare fem år, skulle vedvare helt til 1917, og da ble de avsluttet bare på grunn av den britiske innmarsjen i Bagdad under første verdenskrig. I løpet av de 18 årene i landet ledet han også fra 1903 blant annet utgravninger i Assur, Fara (Shuruppak), Abu Hatab og Uruk, bare avbrutt av tre relativt korte ferieopphold i Tyskland i 1904, 1910 og 1915.[9]
Hjemkomst
[rediger | rediger kilde]Etter hjemkomsten fra Mesopotamia slo Koldewey seg ned i Berlin og arbeidet som kustos for utenriksanliggender ved Berlins museer. I 1921 støttet han opp under kollegenes utgravninger i Arkona på Rügen, deriblant Carl Schuchhardt, som senere i året 1925 utgav Koldeweys brev.
Død
[rediger | rediger kilde]Koldewey døde etter lengre tids lidelser som kunne tilbakeføres til den strabasiøse tiden i Midtøsten.[trenger referanse] På Parkfriedhof Lichterfelde i Steglitz-Zehlendorf er hans æresgrav i form av en ziggurat (Abt. 19 Grab 566).[10]
Verker i utvalg
[rediger | rediger kilde]
- Die antiken Baureste der Insel Lesbos. Reimer, Berlin 1890.
- mit Otto Puchstein: Die griechischen Tempel in Unteritalien und Sicilien. Asher, Berlin 1899, 1. Band Text, 2. Band Tafeln.
- Die Tempel von Babylon und Borsippa: nach den Ausgrabungen durch die Deutsche Orient-Gesellschaft. Leipzig 1911 (Ausgrabungen der Deutschen Orient-Gesellschaft in Babylon. Band 1).
- Das wieder erstehende Babylon. 4. erweiterte Auflage. Leipzig 1925 (online); Neuauflage Beck, München, 1990 ISBN 3-406-31674-3.
- Carl Schuchhardt: Heitere und ernste Briefe aus einem deutschen Archäologenleben. Robert Koldewey. G. Grote, Berlin 1925.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Barthel Hrouda: «Koldewey, Robert.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 12, Duncker & Humblot, Berlin 1980, ISBN 3-428-00193-1, s. 459 f. (digitalisering).
- Walter Andrae: Babylon. Die versunkene Weltstadt und ihr Ausgräber Robert Koldewey. Walter de Gruyter, Berlin 1952.
- Walter Andrae: Lebenserinnerungen eines Ausgräbers. Berlin, 1961; Neuauflage Stuttgart, 1988
- Robert Bennett: Koldewey – der Ausgräber Babylons. London, 4. Juni 1995
- Peter A. Clayton & Martin J. Price: The Seven Wonders of the Ancient World. Routledge: New York. 1988. s 54-55.
- Joachim Marzahn, Kathleen Erdmann: Robert Koldewey – ein Archäologenleben. Berlin, 2005
- Olaf Matthes: James Simon. Mäzen im Wilhelminischen Zeitalter. Berlin 2000 (Bürgerlichkeit, Wertewandel, Mäzenatentum, Bd. 5); darin auch ein Kapitel über Robert Koldewey
- Felicitas Noeske: Held von Babylon. Robert Koldewey. In: Christianeum, 60. Jahrgang, Heft 2/2005; s. 26–32
- Wiedererstehendes Babylon. Eine antike Weltstadt im Blick der Forschung. Berlin, 1991 (Katalog der Ausstellung Wiedererstehendes Babylon, Museum für Vor- und Frühgeschichte der Staatlichen Museen Preußischer Kulturbesitz)
- Eva Strommenger, Wolfram Nagel, Christian Eder: Von Gudea bis Hammurapi. Grundzüge der Kunst und Geschichte in Altvorderasien. Böhlau Verlag, Köln 2005, Kapitel 21: Anhang 1. Koldewey in Babylon. s. 208–214
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 32370[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id koldewey-robert[Hentet fra Wikidata]
- ^ arch-pavouk.cz, besøkt 7. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.berlin.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jfr. Noeske (2005) s. 29
- ^ Jfr. Schuchhardt (1925)
- ^ Jfr. Wiedererstehendes Babylon (1991)
- ^ Parkfriedhof Lichterfelde Arkivert 3. september 2014 hos Wayback Machine., mit einem Link auf Fotografien des Grabs; siehe auch dort
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Robert Koldewey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Robert Koldewey – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Robert Koldewey på Bible History Online
- Robert Koldewey-forningen i Berlin: Koldewey Gesellschaft e.V. (tysk)
- Biografi og gravsted Arkivert 3. september 2014 hos Wayback Machine. hos berlin.friedparks.de (tysk)
- Grekernes byggekunst (tysk)