Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Sobekneferu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sobekneferu
Farao av oldtidens Egypt
Statue av Sobekneferu (tapt under 2. verdenskrig)
Født19. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Død1793 f.Kr.Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseStatsmann, regjerende dronning Rediger på Wikidata
Embete
  • Farao i 12. dynasti Rediger på Wikidata
EktefelleAmenemhat IV (?)
FarAmonemhet 3.
SøskenAmenemhat IV
Sekhemre Khutawy Sobekhotep
Amenemhat Sénébef
BarnSekhemre Khutawy Sobekhotep
NasjonalitetOldtidens Egypt
Mellomriket i Egypt
GravlagtNorthern Mazghuna pyramid (kildekvalitet: formodentlig)
Annet navnNeferusobek
Regjeringstid3 år, 10 mnd. og 24 dager i 18. århundre f.Kr.[1][2]
ForgjengerAmenemhat IV
EtterfølgerSobekhotep I eller Wegaf
Sobekneferu på Commons

Sobekneferu eller Neferusobek[a] (egyptisk (mellomegyptisk): Sbk-nfrw som betyr Sobeks[b] skjønnhet) var en kvinnelig farao i oldtidens Egypt og den siste herskeren i Det 12. dynasti i det som kalles mellomriket. Hennes regjeringstid var sannsynligvis fra ca. 1807 til 1802 f.Kr. Hun kom til makten etter at farao Amenemhat IV døde. Han var sannsynligvis hennes ektemann eller bror. Ifølge kongelisten i Turinpapyrusen regjerte hun i 3 år, 10 måneder og 24 dager.

I motsetning til tidligere kvinnelige herskere titulerte hun seg med fullt kongelig navn. Hun var også den første som tok et kongenavn med assosiasjon til Sobek, krokodilleguden. Det er få samtidige bevis for hennes regjeringstid. Noen delvis bevarte statuer hvorav en med ansiktet intakt er blitt avdekket. Det er antatt at den nordlige pyramiden i Mazghuna var bygd for henne, men det er ingen avgjørende bevis for det. Monumentet ble forlatt uten å bli ferdigbygd. Hun er imidlertid oppført i flere av kongelistene fra det gamle Egypt.

Familie

[rediger | rediger kilde]
Farao Amenemhat III, far til Sobekneferu

Sobekneferu var datter av farao Amenemhat III[3][4], men hennes mors navn er ukjent.[5] Amenemhat III hadde to kjente koner, dronning Aat og en man ikke kjenner navnet til. Begge disse er begravet i Amenemhat III's pyramide i Dahshur. Han hadde minste en datter, Neferuptah, som er begravet i Amenemhats andre pyramide i Hawara, men som senere ble flyttet til sin egen pyramide.[6] Neferuptah ser ut til å ha vært utsett til arving i og med at hennes navn er inngravert i en kartusj, noe som indikerte et kongelig navn.[7] Det er funnet bevis på begravelser for tre andre prinsesser i Dashur-komplekset, Hathorhotep, Nubhotepet, og Sithathor, men det er ikke klart om dette er hans døtre. Dashur-komplekset ble også brukt til begravelser under Det trettende dynasti.[8]

Amenemhat III ble etterfulgt av Amenemhat IV som er bekreftet sønn av Hetepti. Hetepti er referert til som «kongens mor», men det er ikke noen referanser til at hun skal ha vært «kongens ektefelle» eller «kongens søster» og man tror derfor ikke hun var av kongelig familie.[9] Slektskapet mellom Amenemhat IV og Sobekneferu er uklart. Den egyptiske historikeren Manetho (3. århundre f.Kr.) har, i sitt delvis tapte historieverk Aigyptiaka, referert til at de var bror og søster.[3] Ifølge Gae Callender var de også gift. (Ekteskap mellom søsken forekom i oldtidens Egypt.) Imidlertid er ikke Sobekneferu titulert verken som «kongens ektefelle» eller «kongens søster».[5] Hennes tronbestigning kan være resultat av at Amenemhat IV ikke hadde mannlige arvinger, slik Amenemhat III sannsynligvis heller ikke hadde. Enkelte forskere mener imidlertid at to av kongene i Det trettende dynasti, Sobekhotep I og Sonbef, kan identifiseres som sønner av Amenemhat IV.[10] Om dette var tilfelle kunne Sobekneferu ha erobret tronen etter Amenemhat IV's død fordi hun anså hans sønner som illegitime.[11]

Kvinnelig farao

[rediger | rediger kilde]

Sobekneferu var en av få kvinnelige herskere i Egypt[12][13], og den første til å bruke den fulle kongelige tittel.[3][14] Hun var også den første som brukte navnet til krokodilleguden Sobek, både i fødselsnavnet og kongenavnet.[15] Kara Cooney skriver at det gamle Egypt i oldtiden var enestående i å tillate at kvinner kunne ha både formell og reell makt. Hun skriver videre at kvinner ble satt på tronen under kriser for å lede samfunnet videre og opprettholde den sosiale orden. Men hun peker også på at lederrollen var illusorisk, en kortvarig erstatning for mannlige ledere, og at de gjerne ble «visket ut» av sine etterfølgere. Det egyptiske samfunnet undertrykket i stor grad kvinner.[16]

Det finnes noe dokumentasjon for kvinnelige herskere i Egypt. Så tidlig som under Det første dynasti (ca. 3050 f.Kr.-2890 f.Kr.) skal Merneith ha vært regent for sin sønn Den.[17] Under Det femte dynasti mener man at Setibhor var en kvinnelig hersker basert på måten hennes monumenter var gjenstand for ødeleggelse.[18] En annen kvinne, Nitocris, er normalt listet som hersker på slutten av Det sjette dynasti[18] uten at det er lagt fram bevis for hennes eksistens[18][19] og hun er ikke nevnt i kilder før under Det åttende dynasti.[20] Nitocris kan også bare være en gresk legende[19] og at navnet er en feilaktig oversettelse av navnet til den mannlige kong Neitiqerty Siptah.[21]

Regjeringstiden

[rediger | rediger kilde]
Serpentinitt-statuetthode av Sobekneferu, Louvre, Paris

Mellomriket i Egypt var i tilbakegang da Sobekneferu kom til makten.[22] Høydepunktet i denne perioden var under kongene Senusret III og Amenemhat III.[23][24] Senusret III la utgangspunktet for fortellingene om den legendariske kong Sesotris som er blitt fortalt av historikerne Herodot og Manetho.[25][26] Han ledet militære ekspedisjoner til Nubia og Syria-Palestina[27][28] og bygget en 60 meter høy pyramide som monument over seg selv.[29] Han regjerte i 39 år, ifølge en inskripsjon i hans gravsted i Abydos.[30] I motsetning til ham hersket Amenemhat III over et fredens Egypt, og etterlot seg monumentale byggverk, utbygging av byen Faiyun og flere gruve ekspedisjoner.[31][32] Hans regjeringstid strakte seg over 45 år, kanskje lengre.[33] Han fikk bygd to pyramider, en i Dahshur og en i Hawara.[34]

Det var med dette bakteppet at Sobekneferu entret tronen.[22] Hun regjerte i rundt 4 år, men i likhet med forgjengerne etterlot hun seg få bevarte spor.[35] Hennes død betydde slutten på Det tolvte dynasti[36][37] og innledet det som kalles andre mellomepoke som skulle vare i to århundrer (15. - 17. dynasti).[38]


Attestasjoner

[rediger | rediger kilde]

Samtidige funn

[rediger | rediger kilde]
Byste av Sobekneferu, Louvre Museum

Det er ikke funnet mange arkeologiske kilder til Sobekneferus tid som farao.[35] En vegginskripsjon i en befestning i Kumma i Nubia angir at Nilens flomhøyde var 1,83 meter (6 fot) i hennes tredje regjeringsår.[39][35] En annen inskripsjon funnet i den østlige ørkenen attesterer hennes «fjerde år, andre måned i vekstsesongen».[40] I British Museum finnes et segl med hennes navn og kongelige tittel.[35][41] Noen statuer uten hode er blitt identifisert som Sobekneferu.[3][35][42]

Det er funnet bevis for at hun startet byggingen av Herakleopolis Magna og at hun bygget på pyramiden til Amenemhat III i Hawara.[35] Hun har etterlatt seg inskripsjoner på fire tempelsøyler i in Kom el-Akârib.[43] Hennes monumentale byggverk assosierer mest med Amenemhat III og i mindre grad med Amenemhat IV, og dette styrker teorien om at hun var datter av Amenemhat III og sannsynligvis bare halvsøster til Amenemhat IV som ikke hadde kongelig mor. Hun er også bare kjent som «kongens datter» og dette peker i samme retning.[44]

Historiske kilder

[rediger | rediger kilde]

Hun er nevnt i Karnak-listen over de tidlige egyptiske kongene[45], Sakkaratabletten[46] og Turinpapyrusen[35], men er, sammen med andre kvinnelige faraoer og en del andre, ikke nevnt i Abydos-kongelisten.[47] Dette er en indikator på hvem Ramses II og Seti I betraktet som legitime herskere i Egypt.[47] Hun er omtalt av Manetho som «Scemiophris» og er angitt med en regjeringstid på fire år.[48]

Gravmonumentet

[rediger | rediger kilde]
Tegning av Flinders Petrie som viser sylinderseglet til Sobekneferu i British Museum[49]

Sobekneferus grav er hittil ikke sikkert identifisert. Den nordre Mazghuna-pyramiden antas å være hennes monument, men det er ingen klare bevis på dette[50][51] og pyramiden kan også være fra tiden etter det tolvte dynasti.[52] Bare underkonstruksjonen er gjort ferdig, men konstruksjonen av overbygget og resten av tempelområdet er ikke påbegynt. Passasjene i understrukturen var kompleks. En trapp fra østsiden førte ned til et firkantet rom som hadde forbindelse mot vest til en nedfellbar port av steinblokker som veide 42 tonn og som skulle slippes ned og blokkere passasjen. Forbi denne porten var det flere svinger og en ny mindre fallport før man kom til et forkammer. Sør for dette lå selve gravkammeret hvor det lå en monolitt som opptok plassen der sarkofagen skulle stå. I en fordypning lå et kvartsittlokk som skulle skyves på plass over kisten og deretter låses på plass av en steinhelle som blokkerte den. Alle synlige flater var malt i rødt med svarte linjer. En gangvei av teglstein var lagt opp mot pyramiden og var sannsynligvis brukt av bygningsarbeiderne. Det var ikke foretatt noen begravelse på stedet.[51][52] Et sted kalt Sekhem Sobekneferu er nevnt i en papyrus som er funnet i Harageh og kan være navnet på pyramiden.[53][54]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ Forskjellige transkripsjoner av sammensatte egyptiske navn skyldes at epyptologer er usikre på i hvilken retning hieroglyfene skal leses, både horisontalt og vertikalt.
  2. ^ Sobek var «krokodilleguden» i egyptisk mytologi.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Schneider 2006, s. 174.
  2. ^ Krauss & Warburton 2006, s. 480; 492.
  3. ^ a b c d Gillam 2001, s. 301.
  4. ^ Dodson & Hilton 2004, s. 92; 95.
  5. ^ a b Zecchi 2010, s. 84.
  6. ^ Dodson & Hilton 2004, s. 93, 95–96, 99.
  7. ^ Dodson & Hilton 2004, s. 98.
  8. ^ Dodson & Hilton 2004, s. 92, 95–98.
  9. ^ Dodson & Hilton 2004, s. 95.
  10. ^ Dodson & Hilton 2004, s. 102; 104.
  11. ^ Ryholt 1997, s. 294.
  12. ^ Cooney 2018, s. 12; 14.
  13. ^ Wilkinson 2010, s. 128–129.
  14. ^ Robins 2001, s. 108.
  15. ^ Zecchi 2010, s. 84–85.
  16. ^ Cooney 2018, s. 9–13.
  17. ^ Cooney 2018, s. 30.
  18. ^ a b c Roth 2005, s. 12.
  19. ^ a b Cooney 2018, s. 9–10.
  20. ^ Ryholt 2000, s. 92.
  21. ^ Ryholt 2000, s. 92–93.
  22. ^ a b Grimal 1992, s. 171.
  23. ^ Callender 2003, s. 154–158.
  24. ^ Grimal 1992, s. 166–170.
  25. ^ Grimal 1992, s. 166.
  26. ^ Callender 2003, s. 154.
  27. ^ Callender 2003, s. 154–155.
  28. ^ Grimal 1992, s. 168.
  29. ^ Callender 2003, s. 156.
  30. ^ Schneider 2006, s. 172.
  31. ^ Callender 2003, s. 156–157.
  32. ^ Grimal 1992, s. 170.
  33. ^ Callender 2003, s. 158.
  34. ^ Callender 2003, s. 157–158.
  35. ^ a b c d e f g Callender 2003, s. 159.
  36. ^ Gillam 2001, s. 403.
  37. ^ Simpson 2001, s. 456.
  38. ^ Grimal 1992, s. 182.
  39. ^ Schneider 2006, s. 173.
  40. ^ Almásy & Kiss 2010, s. 174–175.
  41. ^ The British Museum & n.d. b, description.
  42. ^ Berman & Letellier 1996, s. 46–47.
  43. ^ Arnold 1996, s. 46.
  44. ^ Ryholt 1997, s. 213.
  45. ^ Louvre n.d., Chambre des Ancêtres.
  46. ^ Hawass 2010, s. 154–157.
  47. ^ a b The British Museum n.d., curator's comments.
  48. ^ Waddell, Manetho & Ptolemy 1964, s. 69.
  49. ^ Petrie 1917, s. pl. XIV.
  50. ^ Lehner 2008, s. 184.
  51. ^ a b Verner 2001, s. 433.
  52. ^ a b Lehner 2008, s. 185.
  53. ^ Cooney 2018, s. 96.
  54. ^ The Petrie Museum n.d.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Generelle kilder

[rediger | rediger kilde]


Kongenavn

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sobekneferu&oldid=24408920»