Sykepleie

Caduceus er det oftest brukte symbolet innen sykepleien.

Sykepleiere undersøker en syk baby i kuvøse.

Sykepleie er et profesjonsfag, og faget har ulike funksjoner som utgjør ansvarsområdene til sykepleieren. Sykepleie bygger på teoretisk kunnskap som er utviklet innenfor sykepleierfaget, naturvitenskapelige og sammfunnsvitenskapelige fag. Sykepleie er å fremme helse, forebygge og behandle sykdom, og lindre lidelse.

Sykepleie omfatter blant annet ansvar for sikkerheten og rekonvalesensen til akutt syke eller skadde mennesker, forebyggende helsetiltak, og behandling av livstruende tilstander i mange forskjellige helsesammenhenger.

Sykepleie er et selvstendig fagområde utført med grunnlag i formalisert utdanning ved å ta en bachelor i sykepleie, og utføres av en autorisert sykepleier.

Sykepleie innebærer emner i anatomi, fysiologi, farmakologi, patologi, medikamentregning og psykiatri. Etikk, yrkesetniske retningslinjer og helsepersonelloven er også emner som er sentrale under utdanningen og for sykepleieren.

Sykepleiefaget innebærer også flere ulike spesialiseringsretninger. Etter å ha jobbet klinisk i 2 år som sykepleier kan man ta spesialisering og starte på videreutdanning/master innen blant annet anestesi-, intensiv-, operasjon-, psykiatri-, kreft- og akuttsykepleie.

Historikk

Den moderne sykepleien fører gjerne sine røtter tilbake til Florence Nightingales innsats under Krimkrigen. Nightingale var en britisk sykepleier og samfunnsreformator som regnes som grunnleggeren av den moderne sykepleien. Hun er mest kjent for sitt arbeid på et britisk feltsykehus i Istanbul under Krimkrigen (1853–1856). Arbeidet hennes med sykepleie og statistikk under på feltsykehuset under Krimkrigen har fått stor betydning både i helsevesen og i private hjem. Nightingale la vekt på hygiene og medisinsk kunnskap, og hun var en pioner i bruk av statistikk og diagrammer. Et eksempel er det såkalte «polar-area-diagrammet», som gir oversikt over dødsårsaker blant soldater under Krimkrigen.

Mye av pengene fra Nightingalefondet hun startet brukte hun i løpet av de neste årene på å etablere verdens første sekulære og kunnskapsbaserte profesjonsutdanning for sykepleiere: The Nightingale School of Nursing på St. Thomas’ Hospital i London åpnet i 1860. Omsider fikk sykepleiere respekt og anerkjennelse som profesjonelle helsepersonell.

I 1901 ble New Zealand det første landet med en ordning for offentlig godkjenning av sykepleiere.

Under Krimkrigen ble også Mary Seacole viktig for utviklingen av profesjonen. På Krim etablerte hun det såkalte «British Hotel», et slags krigspensjonat nær byen Balaklava. Her innlosjerte og behandlet hun syke og sårede. Hun blandet medisiner, diagnostiserte og utførte lettere kirurgi. I en krig der sykdom og elendige sanitærforhold skal ha tatt livet av flere enn kuler og granater, skal Seacoles vektlegging av hygiene hatt stor betydning for dem som fikk plass under hennes vinger. Hun dro også ut på slagmarken når det trengtes og ble viden kjent som Mother Seacole.

Sykepleiefunksjoner

Sykepleie er et profesjonsfag, ettersom dette er en yrkesgruppe med spesialiserte ferdigheter som skal ha handlingskompetanse til å ivareta bestemte funksjoner og oppgaver innen yrkesprofesjonen. Som yrke omfatter sykepleie 8 ulike funksjoner som utgjør ansvarsområdene til sykepleieren. Disse funksjonsområdene innebærer helsefremming, forebygging, behandling, lindring, rehabilitering, undervisning, veiledning, administrasjon, ledelse, fagutvikling og forskning.

• Den forebyggende sykepleiefunksjonen er orientert mot friske mennesker og de som er spesielt utsatt for helsesvikt eller mennesker som er utsatt for komplikasjoner.
• Den behandlende sykepleiefunksjon er orientert mot mennesker som er akutt eller kronisk syke av somatiske, psykiske eller sosiale årsaker.
• Den lindrende sykepleiefunksjonen vil ivareta alle målgrupper, og har som mål i en konkret situasjon å begrense omfanget og tyngden av belastninger.
• Den rehabiliterende sykepleiefunksjonen er orientert mot mennesker hvor sykdom eller skade har ført til behov for ny kunnskap og/eller oppøving av ferdigheter, for å mestre en ny livssituasjon.
• Den undervisende sykepleiefunksjonen er orientert mot pleiepersonalet, studenter, pårørende og andre som er helt eller delvis involvert i sykepleien. Hensikten er å sikre kvalitetsmessig sykepleie og faglig utvikling hos dem som deltar i sykepleietjenesten.
• Den administrative sykepleiefunksjonen innebærer ledelse av sykepleietjenesten. Hensikten er å sikre hver pasient den nødvendige hjelp av kvalifisert personale, til rett tid slik at driften av enheten innebærer en effektiv utnyttelse av ressursene til pasientenes beste. Ledelse har historisk sett vært en viktig karrierevei for sykepleiere. Sykepleiere innehar i dag ledelsesstillinger på alle nivåer i helsetjenesten. Under tittelen God på fag og ledelse har Norsk Sykepleierforbund de to siste årene hatt fokus på utvikling av ledelseskompetansen hos sykepleiere med lederansvar. Sykepleiere med lederansvar har også sin egen faggruppe, Ledere i sykepleien.

Grener av sykepleiefaget

Innen sykepleiefaget finnes det ulike typer spesialkompetanse. Sykepleiere praktiserer under svært forskjellige forhold, men følger generelt sine pasienters behov.

I Norge skiller man gjerne mellom følgende disipliner innen sykepleien:

• fellesskap / offentlig helse
• familie / individuell omsorg
• voksen-geriatrikk
• pediatri
• obstetrikk
• kvinners helse / kjønnsaspekter
• informatikk (E-helse)
• akuttbehandling
• polikliniske fasiliteter (legekontorer, legevakter, leirer osv.)
• skole / høyskole / internater / lasaretter
• kardiologisk omsorg
• ortopedisk omsorg
• akuttpleie

Sykepleiere med tilleggsgrader tillater spesialisering. Sykepleieryrket kan kategoriseres etter type omsorg, alder, kjønn, spesifikk aldersgruppe, praksisforhold, individuelt eller i kombinasjon.

Yrkesfare

Den raske og uforutsigbare naturen i helsevesenet utsetter sykepleiere for risiko for skader og sykdommer, inkludert høy yrkesstress. Sykepleiere identifiserer konsekvent stress som det viktigste arbeidsrelaterte problemet, og har et av de høyeste nivåene av yrkesstress blant alle yrker. Dette stresset er forårsaket av miljøet, psykososiale stressfaktorer og kravene til sykepleie, inkludert å mestre nye teknologier, emosjonelt arbeid, fysisk arbeid, skiftarbeid og høy arbeidsbelastning. Dette stresset utsetter sykepleiere for risikoen for både kortsiktige og langsiktige helseproblemer, inkludert søvnforstyrrelser, depresjon, dødelighet, psykiske lidelser, stressrelaterte sykdommer og generell dårlig helse. Sykepleiere er utsatt for å utvikle medfølende tretthet og moralsk nød, noe som kan skade den mentale helsen.

Se også

• Sykepleier
• Sykepleiedokumentasjon
• Sykepleiediagnose
• Bachelor i sykepleie
• Medisin
• Patologi
• Helsepersonell

Eksterne lenker

• Norsk Sykepleierforbund (NSF)
• Sykepleiediskusjon
• Helsebibliotekets sider om sykepleie

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.