vert
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]vert m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein vert | verten | vertar | vertane | (nynorsk) |
| en vert | verten | verter | vertene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede termer
[rediger]Oversettelser
[rediger]den eller de som huser et besøk
Substantiv
[rediger]vert
- Feilstaving av vært. (verbet «å være» i perfektum partisipp)
Referanser
[rediger]- «vert» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «vert» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Fransk
[rediger]Uttale
[rediger]Homonymer
[rediger]Adjektiv
[rediger]vert m (f verte, m flertall verts, f flertall vertes, adverb vertement)
Substantiv
[rediger]vert m (flertall verts)
- fargen grønn