Hilde Fiva Buzungu

This commentary continues the discussion raised by Daniel Gile and Jemina Napier (2020) and aims to examine further the interconnectedness of signed and spoken language interpreting. Whereas Gile and Napier have drawn attention to some dimensions of complexity, we suggest that there are more to be explored. Focusing on the situated nature of interpreting, and including a broader range of practices of spoken language interpreting, we argue that complexities in interpreting are not inherently more present in signed language interpreting than in spoken language interpreting, and that there are situated and local contexts that must be taken more fully into account. As interpreters of signed (Hansen) and spoken (Buzungu) languages, we eagerly anticipate the rapidly approaching unification of the interpreting profession and the academic communities.

«Nyrebekkenbetennelse er en slags alvorlig urinveisinfeksjon», sier legen tidlig en mandag morgen. Noen timer senere sier barnevernspedagogen: «Nå tenker jeg at det er viktig å ha fokus på tilknytning», og så begynner far å gråte. «Han sa dere trodde det var strølag», sier politibetjenten i politiavhøret om ettermiddagen. «Erfaringslaering er vi opptatt av her», sier førskolelaereren på foreldremøtet i barnehagen litt utpå kvelden. Når du er tolk i offentlig sektor, kan dette vaere hverdagen din, og du må gjengi alt dette på et annet språk, slik at det gir den samme meningen som på norsk. Som tolker får vi vaere der, midt i møtet mellom mennesker som ikke snakker samme språk. For mennesker med et hjerte for språk er tolking drømmejobben. Hver eneste dag består av nye utfordringer, ytringer vi ikke har møtt før, konsepter vi ikke har tenkt på. Dette skal vi gjengi på et annet språk. Utfordringen er å formidle det samme til lytteren på det andre språket som denne personen ville ha hørt hvis hun behersket originalspråket. Til stadighet får vi høre om alt det som ikke kan oversettes. Som tolk kan man aldri tenke slik. Alt kan oversettes. Det er slett ikke sikkert vi klarer det alltid, og da må vi tørre å innrømme det. Ingen har sagt at det er lett. Men alt kan gjengis. Vi må lytte, vi må forstå, vi må gjengi, noen ganger på en annen måte eller med andre ord, men slik at det samme kommer til uttrykk. Det er en enorm utfordring.

MA thesis, social anthropology. This is a study of interpreting (oral translation) and power. The thesis is based on fieldwork with participant observation from interpreted encounters in Oslo where the Norwegian state meets immigrants and foreigners.

The official interpreter role prescription in Norway is strict and limited, yet, in observations of interpreted encounters, an ambiguous and complex interpreter role is apparent. There is substantial flexibility in the interpreter role prescription and role performance.
The interpreted encounters discussed in the thesis are between individuals (who are not proficient in Norwegian) and the Norwegian state. In these encounters, the individuals are those who will suffer the gravest and most immediate consequences if the communication breaks down in one way or another. Therefore, those setting standards and developing structures for the provision of interpreting services exercise substantial power over individuals who are not proficient in Norwegian, their lives and their futures.

There are multiple layers of power in interpreted encounters. The critical position of the interpreter in communication gives this person a great deal of power over the interaction that takes place. Interpreter users, and especially the public interpreter users, have substantial power in interpreted encounters. And finally, the structural power inherent in the cultural presumptions in the state’s public administration and administration of justice is integral in the power relations in interpreted encounters.