Clostridium er bakterier som er vanlige i jord, kloakk og marine sedimenter og som finnes i fordøyelsessystemet hos mennesker og andre dyr. Flere arter forårsaker sykdom ved å produsere toksiner.
Det er en stor slekt av grampositive, anaerobe, bevegelige bakterier som danner endosporer.
Alle arter av Clostridium er anaerobe. De vokser ikke i nærvær av oksygen og skaffer seg energi ved ulike former for gjæring.
Noen arter er proteolytiske og bryter ned proteiner og aminosyrer til gjæringsprodukter som H2, CO2, NH3 og H2S. Disse artene kalles forråtnelsesbakterier og kan gjøre stor skade på mat. På grunn av gjæringsproduktene lukter råtten mat vondt.
Andre arter av Clostridium er sakkarolytiske og bryter ned glukose eller andre karbohydrater som stivelse og cellulose. Gjæringsproduktene kan være eddiksyre, smørsyre, butanol og aceton. Dette er industrielt nyttige forbindelser, for eksempel har C. acetobutylcum vært brukt i storskalaproduksjon av aceton og butanol. Arter av Clostridium finnes også i rumen (vomma) hos drøvtyggere hvor de deltar i nedbrytningen av cellulose.
C. pasteurianum er en vanlig sakkarolytisk jordbakterie som i tillegg til å produsere butanol og aceton også kan binde luftas nitrogen.
Fordi Clostridium-bakterier kan danne sporer er de meget varmeresistente, og har derfor avgjørende betydning for valg av steriliseringsmetoder innen kirurgi, bakteriologi og matvareproduksjon. For å være sikker på at sporene også blir drept, må man bruke vanndamp av høy temperatur under overtrykk, autoklavering, eller tørr luft på rundt 160 °C.
Flere arter av Clostridium produserer kraftige toksiner som gir alvorlig sykdom.
Clostridium botulinum forårsaker botulisme. Bakterien finnes i jord, men kan vokse i hermetisert mat eller i pølser, hvor forholdene er anaerobe. Bakterien skiller ut et meget kraftig toksin som virker på nervesystemet ved at det hemmer frigjøringen av acetylcholin som er signalet fra nervecellene til muskelcellene. Resultatet er lammelse og død.
Botulinumtoksinet benyttes også medisinsk. I små doser brukes det til behandling av muskelkramper, for eksempel i øyelokk, i ansikts- og halsmuskulaturen. Toksinet brukes også i forbindelse med skjønnhetspleie for å få glatt hud uten rynker.
Clostridium tetani forårsaker stivkrampe. Bakterien skiller ut stivkrampetoksin som virker motsatt av botulismetoksinet. Stivkrampetoksinet forårsaker at muskelcellene blir kontinuerlig stimulert og aldri slapper av. Dette fører til alvorlige kramper i hele kroppen. Bakterien kan komme inn i kroppen gjennom åpne sår, for eksempel skrubbsår, eller skuddsår under en krig. Vaksine mot stivkrampe er inkludert i det norske barnevaksinasjonsprogrammet.
Clostridium difficile forårsaker alvorlig betennelse i tykktarmen med tilhørende feber, diaré og magekramper (betegnelsen difficile kommer av at bakterien er vanskelig å isolere).
C. difficile vokser sakte og er normalt til stede i tarmen hos 5–10 prosent av befolkningen. Ved antibiotikabehandling kommer tarmfloraen i ubalanse ved at veksten av den normale mikrofloraen der blir hemmet. Endosporer fra C. difficile blir derimot ikke påvirket og bakterien får sjanse til å vokse. Dette kan gi alvorlige tarmproblemer, såkalt antibiotika-assosiert kolitt.
Clostridium perfringens er årsak til gassgangren (koldbrann).
C. perfringens er vanlig i jord. Hvis den kommer inn i vevet i kroppen, for eksempel gjennom et dypt sår, begynner den å vokse og skille ut enzymer som bryter ned protein og aminosyrer til en blanding av syrer, alkoholer og ulike gasser. Den skiller også ut toksiner og enzymer som for eksempel kollagenase som bryter ned kollagen og forårsaker ødelagt vev. Alt dette kan gi dødelig utgang.
Varianter av C. perfringens er en hyppig årsak til matforgiftning i den vestlige verden. Bakterien lever i tarmen og kan komme inn i mat gjennom forurensing for eksempel fra kloakk. Hvis den kommer inn i lite kokt eller rå mat som kylling, kjøtt eller fisk, vil den vokse raskt og produsere toksin. Toksinet virker på epitelcellene i tarmen og forårsaker diaré, oppkast og magekramper. Symptomene viser seg 5–15 timer etter inntak av forurenset mat og kalles «mageinfluensa». Dette er ikke dødelig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.