Kollagen er en gruppe proteiner som finnes i bindevev, knokler, brusk, sener og hud. Kollagene fibre er lange, bøyelige og strekkfaste og kan danne løse eller tette nettverk i vevet rundt cellene.
Det finnes flere typer kollagen, men samlet utgjør de 25–30 prosent av totalmassen av proteiner i kroppen. Det gjør kollagen til den vanligste proteinformen i menneskekroppen.
I kjøtt sees kollagenfibrene som de lyse, seige fibrene som gjør kjøttet vanskelig å skjære og tygge.
Kollagen er langstrakte, uforgrenede og strekkfaste proteinfibre. De har en diameter på 1–15 mikrometer. Kollagenfibre er fargeløse eller hvite. Ved mikroskopundersøkelser brukes derfor histologiske fargemetoder, så de blir farget røde (med HE) eller blå (med azan).
Fibrene går parallelt eller på kryss og tvers i vevet rundt cellene, kalt den ekstracellulære matriks:
Vi kjenner flere typer kollagen, men kollagen type I er den absolutt vanligste formen.
Type I utgjør 90 prosent av kroppens kollagen. Denne typen kollagen finnes i løst og fast bindevev. Kollagen type I finnes i knokler, tennenes dentin, lærhuden, sener og fascier, det vil si bånd og hinner rundt muskler og sener.
Type II finnes i både hyalin og elastisk brusk, i mellomvirvelskivenes bløte kjerne (nucleus pulposus) og i øyets glasslegeme.
Type III forekommer ofte sammen med type I og er typisk for retikulære fibre rundt fettceller, i hud, muskelceller, blodårenes endotel, i lymfatisk vev og i tarmens vegger.
Type IV og V finnes i cellenes basalmembran og har ingen egentlig fibrillform.
Kollagen dannes i flere stadier. Fibrenes mikrostruktur gjør de ekstremt strekkfaste.
Dannelsen av kollagen skjer i flere trinn. Først lager bindevevsceller (fibroblaster) i bein, brusk og bindevev såkalte alfakjeder. Disse er bygget opp av en bestemt sekvens av aminosyrer, hovedsakelig glycin (33 prosent), prolin (12 prosent) og hydroksyprolin (10 prosent). Tre alfakjeder snor seg sammen for å danne en langstrakt trippeltrådet heliks, kalt prokollagen.
Bindevevscellene skiller ut prokollagen til den ekstracellulære substans. Der hefter de seg sammen og danner kryssforbindelser. De samles i bunter av 0,5–1 mikrometer tykke fibriller, som sammen danner større kollagene fibre. Fibrene er vanligvis 1–15 mikrometer tykke.
Produksjon av kollagen påvirkes av hormoner. Veksthormon (GH), testosteron og skjoldbruskkjertelhormon (tyroksin) øker produksjonen, mens kortikosteroider hemmer den.
Kollagen er et protein som gir struktur og støtte til mange vev i kroppen. Når det oppstår problemer med kollagenproduksjonen, kan det føre til en rekke sykdommer og tilstander. Disse kan deles inn i ulike grupper:
Ernæringsbetingede tilstander. Skjørbuk er en sykdom som skyldes mangel på C-vitamin, noe som kan gi ustabile kollagenmolekyler og dermed svekket bindevev.
Arvelige bindevevssykdommer. Dette er sykdommer som skyldes mutasjoner i gener som koder for ulike kollagene alfakjeder. Noen eksempler er Ehlers-Danlos' syndrom, osteogenesis imperfecta og kondrodystrofi.
Aldersrelaterte tilstander. Leddgikt (artrose) er en vanlig tilstand som oftest rammer eldre personer. Nedbrytning av kollagen i leddbrusken spiller en rolle i utviklingen av artrose.
Andre tilstander. Kollagen er viktig for dannelsen av nytt vev ved sårheling og for blodårene. Endringer i kollagenstrukturen kan bidra til utvikling av hjerte- og karsykdommer.
Ved garving kan dyrehud omdannes til lærprodukter. Gjennom garving blir kollagen og andre fibre i dyrehuden konservert og gjort sterke og bestandige mot vann og forråtnelse.
Kollagen kan oppløses i svake syrer – dette er basis for marinering av kjøtt.
Når kollagenholdig hud, sener og bindevev fra dyr kokes, får vi gelatin. Gelatin kan anvendes i matlaging, for eksempel til å lage gelé, men ble tidligere også brukt som limstoff.
Kollagen er et populært kosttilskudd og brukes i kosmetikk. Det kommer ofte fra hud og bein fra dyr og inneholder aminosyrer som er viktige for kroppen. Imidlertid brytes kollagen ned i fordøyelsessystemet, og det er ingen garanti for at det vil bli brukt til å bygge opp kollagen i huden eller leddene.
Forskningsresultatene på effekten av kollagentilskudd er foreløpig usikre. Noen studier har vist positive effekter, mens andre ikke har funnet noen forskjell. Det er behov for mer forskning for å trekke sikre konklusjoner.
Et proteinrikt kosthold er uansett viktig for å støtte kroppens naturlige kollagenproduksjon. Gode proteinkilder er kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter, belgfrukter og nøtter. Også vitamin C har stor betydning for å opprettholde kollagennivået i organismen.
I kosmetikk er det en utfordring at kollagenmolekylene er for store til å trenge gjennom huden. Hydrolysert kollagen har bedre evne til å penetrere huden, men det er usikkert om det har noen reell effekt på kollagenproduksjonen i huden. Noen studier har vist en mild forbedring av hudens fuktighet og elastisitet, men det er behov for mer forskning.
Kommentarer (2)
skrev Mai Grunden
svarte Halvard Hiis
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.