anafylaktisk sjokk

Et anafylaktisk sjokk kan utvikle seg svært raskt. De første symptomene ved anafylaksi kan være kløe og at pasienten føler seg varm og generelt uvel. Noen ganger har pasienten en følelse av at en katastrofe truer. Raskt kan det så tilkomme vablete utslett (urtikaria) eller at huden blir rød. Videre tilkommer ofte hevelser i leppene, tungen, strupen eller svelget, tung pust, heshet, talevansker, kvalme, oppkast og svimmelhet, uklart syn, og pasienten blir forvirra eller mentalt uklar, og deretter bevissthetstap. Dette kan skje fort. Svikt i blodsirkulasjonen og hjertestans kan også komme raskt, nesten uten andre symptom som forvarsel. Det er viktig at de fleste pasienten ikke har alle symptomer og at det ofte er en gradvis utvikling.

Dødeligheiten ved anafylaksi er lav, mindre enn en og opptil to av hundre pasienter med anafylaksi.

Anafylaksi og truende sjokk krever rask behandling i form av adrenalininjeksjon og deretter intravenøs væske og eventuelt videre antihistamin- og kortisonpreparat, oksygentilførsel og akuttmedisinsk overvåkning. Nok andrenalin og væske er de viktigste tiltakene for å bedre overlevelse.

Personer med anafylaksi skal overvåkes i 24 timer, og ved alvorlig anafylaksi og anafylatisk sjokk skal pasienten innlegges på sykehus. Reaksjonen kan komme i to bølger med timers mellomrom, med forbigående bedring og pasient og helsepersonell må være klar over dette.

Adrenalin er behandlingen ved anafylaksi også om det er anafylaktisk sjokk/allergisjokk.

Anafylaksi forebygges ved å unngå det stoffet som har utløst anafylaksi hos pasienten tidligere. Dersom anafylaksien ble utløst av insektstikk (veps eller bie), skal pasienten bli vurdert med tanke på hyposensibilisering i form av allergivaksine, som er immunterapi med allergen.

De vanligste årsakene til anafylaksi og anafylaktisk sjokk er er allergiske reaksjoner på medikamenter og insektstikk, særlig fra veps og bie. Anafylaktisk sjokk kan også utløses av mat som pasienten er allergisk mot.

Mengden allergen som skal til for å utløse en reaksjon kan være liten og skjult i mat slik at pasienter med kjent allergi og tidligere anafylaksi må være nøye med å oppgi sin allergi og fortsatt ha beredskap med adrenalin autoinjektor.

I Storbritannia regner man med at halvparten av de dødelige anafylaksiene er utløst av medikamenter (hyppigst anestesimiddel, kontrastmiddel, antibiotika ). En fjerdedel er matallergiske reaksjoner, og en fjerdedel er utløst av insektstikk. Det er viktig å understreke at anafylaksi samlet sett svært sjelden fører til død.

Anafylaksi fører til død om reaksjonen er så kraftig at det utvikles et hypovolemisk sjokk, her faller blodtrykket og hjertets pumpefunksjon svikter, eller fordi lufttransporten oppstår via hevelser eller astmatisk reaksjon. Ved alvorlig anafylaksi skjer gjerne begge deler.

Anafylaksi og anafylaktisk sjokk er kliniske reaksjoner. Tidligere kalte man ikke-allergiske anafylaktiske reaksjoner for anafylaktoide eller pseudoallergiske reaksjoner. Dette er utdatert, og i dag kaller man alle disse reaksjonene for anafylaksi og anafylaktisk sjokk.

Astma og stor dose allergen er to risikofaktorer for alvorlige forløp og utvikling av sjokk ved anafylaksi. Fysisk aktivitet, alkohol og bruk av visse medikament som feks. ikke-steroide betennelsesdempende middel (NSAIDs) kan forverre reaksjonen.

• anafylaksi
• medikamentallergi
• matallergi
• adrenalin