brokk

Brokk i buken oppstår der det er naturlige svakheter i bukveggen. Hos gutter og menn er lysken en slik naturlig svakhet, ettersom sædleder og blodårer som går ned i pungen skaper en naturlig åpning og svakhet mellom muskellagene i denne regionen. Nærmere 9 av 10 lyskebrokk er derav også forekommende hos gutter og menn.

Brokk kan oppstå plutselig ved en stor anstrengelse, for eksempel ved at man løfter noe som er tungt og aktiverer bukpressen. Hos nyfødte eller små barn som har medfødt brokk, så kan brokket bule ut ved gråt eller skriking, eller bruk av bukpressen.

Den mest vanlige utviklingen, spesielt i voksen alder, er likevel at brokket utvikler seg langsomt over tid med kun lette smerter og ubehag eller tyngdefornemmelse omkring brokkporten. Ubehaget eller symptomene kan øke ved bruk av bukpresse, som ved toalettbesøk, ved fysisk aktivet og trening, og hos noen ved seksuell aktivitet. For noen forekommer ikke særlige symptomer men brokket kan være kosmetisk skjemmende eller til hinder om det er stort og fyller pungen.

I begynnelsen ser og føler pasienten brokket bare når vedkommende står oppreist eller bruker bukpressen, for eksempel i forbindelse med avføring eller kraftig hoste.

Brokket glir gjerne lett inn i bukhulen igjen når personen legger seg ned eller trykker på det. Brokk som kan trykkes tilbake (reponeres) inn i bukhulen kalles reponible eller reversible brokk.

Når brokkinnhold ikke lar seg trykke tilbake inn i bukhulen kalles det irreponibelt eller permanent. Dette kan skje over tid med lite eller få symptomer, eller akutt med sterke smerter og ubehag.

Lyskebrokk (hernia inguinalis) er den vanligste brokktypen. Denne er mye vanligere hos menn enn hos kvinner. Det kan oppstå i alle aldre, men forekommer oftest i spedbarnsalderen, som medfødt brokk, og hos eldre, som ervervet eller nyoppstått brokk.

Ved lyskebrokk passerer utposningen gjennom lyskekanalen, som hos kvinner er nesten lukket, men som hos menn inneholder sædstrengen med nerver og blodkar. Kanalen har et skrått forløp gjennom bukveggen innenfra og fremover og ned mot midten. Det er derfor alltid en indre brokkport øverst og en ytre brokkport nederst tett ved underlivsbenet og like under huden. Den nedre brokkporten kan legen normalt kjenne med en finger. Hvis brokket ikke er fremme, kan pasienten hoste for å øke buktrykket og da kjenne etter om brokket støter mot fingeren.

Lårbrokk (hernia femoralis) går ut gjennom lårkanalen sammen med de store blodkarene til låret, det vil si nedenfor lyskebåndet. Det forekommer hos begge kjønn, men er vanligst hos kvinner. Lårbrokk har samme behandlingsprinsipper som lyskebrokk.

Navlebrokk (hernia umbilicalis) er vanligst hos nyfødte. Brokket sees som en liten kul i navlegropen. Når barnet aktiverer bukpressen, for eksempel når det skriker, kommer brokket tydelig fram.

Bukveggsbrokk (hernia ventralis) som oppstår etter en operasjon , såkalt arrbrokk, kan utvikle seg etter en operasjon. Det er flere årsaker til at slik brokk kan oppstå; enten fordi at det har vært en sårinfeksjon og bukveggen ikke har fått tilhelet skikkelig; at det foreligger en naturlig svakhet i bindevevet som dannes etter en slik operasjon; eller at det har vært mekanisk press eller anstrengelse (tunge løft eller trening) som har bidratt til brokkdannelse.

Det er imidlertid mange faktorer som kan bidra til at brokk dannes, for eksempel alder, røyking, overvekt, underernæring, infeksjoner, og man vil som hovedregel kunne gjenoppta vanlig fysisk aktivitet etter 2–4 uker etter en laparotomi eller laparoskopi, som er sunt i et generelt helseperspektiv.

Også for arrbrokk er behandlingen kirurgisk om man har symptomer og plager av brokket, og da med forsterkning av bukveggen og vanligvis med bruk av nett.

Brokk kan også forekomme i flere former og steder i kroppen. Man snakker om herniie, eller herniering når man har økt trykk i hodet og får klem på hjernestammen gjennom det store hullet i skallen (foramen magnum).

Man kan ha mellomskivebrokk eller ryggprolaps (discus-hernie) i ryggsøylen som forårsaker klem på ryggnerven i lenderegionen og gir isjias. Dette kan også forekomme i nakken.

Mellomgulvsbrokk eller hernie i mellomgulvet, kan oppstå grunnet en svakhet i diafragma, den store mellomgulvsmuskulaturen.

Man kan også ha ulike former for brokk som oppstår etter operasjoner, som intern herniering av tarmen etter en fedmeoperasjon eller arrbrokk der man har gått gjennom bukveggen under en operasjon (laparotomi, eller laparoskopi).

• kirurgi
• tarmen