bukspyttkjertelbetennelse

Overforbruk av alkohol og gallesteinssykdom er de to viktigste årsakene til akutt betennelse i bukspyttkjertelen. Til sammen utgjør de 80–90 prosent av alle tilfeller av akutt bukspyttkjertelbetennelse.

Alkohol som årsak varierer fra region til region, og sammenfaller med tilgjengelighet og kulturelle drikkevaner. Det er for eksempel en noe vanligere årsak i Finland og på kontinentet enn i Norden.

Galle fra leveren og galleveiene tømmes som regel ut i tolvfingertarmen gjennom samme utløp som bukspytt fra bukspyttkjertelen. Gallesteiner kan vandre fra galleblæren eller hovedgallegangen og tette dette utløpet. Da hoper det seg opp i bukspyttkjertelen og fører til betennelse.

Andre årsaker kan være:

• bivirkninger fra legemidler
• høyt innhold av triglyserider i blodet (triglyseridemi)
• kreft
• hyperkolesterolemi
• skader mot buken (stumpt traume)
• komplikasjon etter ERCP-undersøkelse
• arvelige sykdommer som for eksempel cystisk fibrose

Symptomene er akutte smerter øverst i magen med utstråling til ryggen, kvalme og oppkast. Etter hvert kan smertene omfatte hele magen og man kan utvikle sirkulasjonssvikt.

Diagnosen baserer seg på sykehistorie, funn ved klinisk undersøkelse, blodprøver og bildeundersøkelser. Med blodprøver kan man måle forhøyede verdier av amylase, som er et enzym som frigjøres fra bukspyttkjertelen. CT-undersøkelse kan vise hevelse og væskeansamling omkring bukspyttkjertelen.

Behandlingen av de akutte anfallene består av å unngå matinntak (faste), smertestillende midler, væsketilskudd og nøye overvåkning for å oppdage farlige komplikasjoner. Tidligere anbefalte man faste de første dagene, men det ser ut til at næringstilførsel til tarmen er gunstig også i tidlig fase, eventuelt med sonde hvis pasienten er dårlig til å spise.

Som regel går et akutt anfall over etter noen dager med magesmerter, men i noen tilfeller kan tilstanden forverres med sepsis (blodforgiftning), vevsødeleggelse og måneder på sykehus.

For å forhindre nye anfall og unngå kronisk sykdom må man behandle årsaken hvis mulig, for eksempel risikopreget alkoholbruk, gallestein eller hyperkolesterolemi. Totalavhold fra alkohol vil være nødvendig ved kronisk bukspyttkjertelbetennelse, enten tilstanden skyldes overforbruk eller ikke, fordi alkoholinntak belaster bukspyttkjertelen.

Noen pasienter får kroniske smerteproblemer som kan være vanskelige å behandle. Når kjertelfunksjonen svikter, vil fordøyelsen bli dårligere, med vekttap og diaré. Noen av pasientene får diabetes, fordi insulin produseres i bukspyttkjertelen. Disse pasientene er også utsatt for nye anfall med akutt bukspyttkjertelbetennelse.

Behandlingen av kronisk bukspyttkjertelbetennelse består delvis av å erstatte tapt organfunksjon med tilførsel av enzymer, og å passe på at pasienten ikke blir underernært på grunn av dårlig fordøyelse, særlig av fettstoffer. Smertene kan være vanskelig å behandle.

Hvis kjertelgangene er blokkert på grunn av forkalkninger, kan dette behandles via endoskopi eller noen ganger kirurgi. Dersom insulinproduksjonen svekkes, kan det bli nødvendig med insulinbehandling.