disulfiram

Sammen med alkohol (og bare alkohol) fremkaller disulfiram en rekke ubehagelige forgiftningssymptomer. Derfor er pasienten i praksis avskåret fra å nyte alkohol så lenge disulfiram virker. Stoffet skal inntas regelmessig og helst daglig, og det befrir ikke pasienten for behovet for alkohol.

Etter at kuren er avsluttet, må man være totalavholdende for ikke å få tilbakefall. Av dette fremgår at en kur med disulfiram bare kan gjennomføres av pasienter som selv ønsker å slutte å drikke. Behandlingen er omdiskutert, men kan ha gunstig virkning når den brukes sammen med andre behandlingstiltak.

Normalt brytes alkohol i organismen ned til karbondioksid og vann. Disulfiram griper inn i denne prosessen og stanser den slik at et mellomprodukt, acetaldehyd, hoper seg opp i blodet og fremkaller plagsomme og tildels farlige symptomer. Disulfiram opptas langsomt fra tarmkanalen.

Virkningen inntrer først etter to til tre timer, men kan holde seg i opptil en uke. I de senere år har en også implantert disulfiram og stoffer med lignende virkning. En eventuell virkning av implantert disulfiram er vist kun å være en placebo-effekt, det vil si at medisiner virker rent subjektivt uten at en kan forklare det farmakologisk.

Disulfiram er i seg selv praktisk talt ikke giftig, men 15–30 minutter etter at en pasient med disulfiram i blodet har inntatt alkohol, melder de første symptomene seg. De skyldes utvidelse av blodårene. Pasienten blir rødflammet og klager over varmefølelse og dunkende hodepine. Senere kommer blodtrykksfall, åndenød, kvalme og av og til oppkast.

Symptomene forsterkes med stigende alkohol- og disulfiramdoser, men de er ubehagelige allerede ved inntak av ganske små alkoholmengder (5 g, eller mindre enn en liten flaske pilsnerøl). Ved større alkoholdoser kan det utvikle seg en livstruende sjokktilstand. Enhver disulfiramkur skal derfor ledes av lege.

• alkoholisme