dystym lidelse

Dystym lidelse er et betydelig folkehelseproblem. Livstidsrisikoen for å utvikle en dystym lidelse er anslått til cirka seks prosent. Til enhver tid lider omkring tre prosent av befolkningen i Norge (cirka 130 000 mennesker) av dystym lidelse.

Vi vet lite om årsakene til dystym lidelse. Trolig er det et samspill mellom langvarige psykologiske og sosiale belastninger og personlighetstrekk. Det ligger sannsynligvis også en viss arvelig disposisjon til grunn.

Symptomene ved dystym lidelse er opplevelse av tristhet, endret appetitt, søvnproblemer, energiløshet, tretthet, lav selvfølelse, konsentrasjonsproblemer, håpløshet og vansker med å ta bestemmelser. Hos ungdom kan dystym lidelse være kjennetegnet ved lav selvfølelse, uklare fysiske plager, problemer i relasjonen til andre og dårlige skoleresultater.

Dystym lidelse begynner ofte allerede i ungdomsårene og tidlig voksen alder, og den er ofte mer eller mindre konstant til stede. Perioder med dypere depressive episoder kan forekomme.

Det er langt færre studier som har undersøkt effekten av behandling for dystymi enn det er for episodiske depressive lidelser. Studier viser nå at behandlingsformene som virker ved episodiske depressive lidelser også kan ha god effekt på dystymi. Legemidler med antidepressiv virkning kan være meget effektive. De fleste personer som lider av dystym lidelse, vil i tillegg ha behov for og nytte av psykoterapi. Effekten av interpersonell og kognitiv psykoterapi er best dokumentert. Kombinasjonen av antidepressive legemidler og samtaleterapi har ofte bedre effekt enn disse to behandlingene hver for seg.

• depresjon
• mani
• stemningslidelser
• MADRS