facies

Ansiktsuttrykk kan være karakteristisk forandret ved visse sykdommer og dermed bidra til diagnosen. En del av disse betegnelsene brukes lite i dag.

• facies gastrica, er en gammel betegnelse på en pasient med kronisk magebesvær, med dype nasolabialfolder
• facies Hippocratica, er en gammel betegnelse på den døendes ansikt ved bukhinnebetennelse, med blek, fremstikkende nese, innsunkne øyne og kinn, kaldsvett panne. Karakteristikken stammer fra Hippokrates' oldtid.
• facies leontina, eller «løveansikt», som kan sees hos leprapasienter med deformert ansikt på grunn av knuteformede oppsvulminger.
• facies lunata, er brukt om pasienter med «måneansikt» (av latin luna, 'måne') som følge av Cushings syndrom.
• facies mitralis med blårød farge av kinnene og leppecyanose sees i mange tilfeller hos pasienter med feil i mitralklaffene i hjertet.
• facies Parkinsonii, eller maskeansikt, er et uttrykk som tidligere ble brukt om ansiktsuttrykket som kunne sees hos pasienter med Parkinsons sykdom.
• facies tetanica, er det samme som sardonisk smil ved stivkrampe (tetanus).

Facies brukes ofte i anatomien som navn på organflater, spesielt bein- eller leddflater generelt (facies articularis). Andre eksempler kan være:

• facies auricularis, er korsbeinets bilaterale leddflate som har form som et lite øre (latin auricula) og forbinder knokkelen med hoftebeina.
• facies cerebralis, er den indre overflaten på tinningbeinet som vender inn mot storhjernen (cerebrum).
• facies costalis, er den delen av skulderbladet som vender fremover mot ribbeina (costae).
• facies lunata, er den halvmåneformede overflaten i hofteleddskålen (acetabulum) som er kledd med brusk.
• facies orbitalis, er den delen av kinnbeinet som vender mot øyehulen (orbita).
• facies patellaris, er den delen av lårbeinets nedre leddflate som vender fremover mot kneskålen (patella).
• facies symphysialis, er den uregelmessige beinflaten fortil på begge underlivsbeina som vender mot symfysen.

• medisinens språk