Hippokrates var en gresk lege som har blitt kjent som «legekunstens far». Han anses som opphavsmann til den hippokratiske legeeden, som har vært holdt i hevd til vår egen tid.
Hippokrates virket som lege og underviste medisin på øya Kos i det østlige Egeerhavet på 400-tallet fvt. Utover det er det veldig lite som er kjent om hans liv og virke.
En tradisjon sier at han skal ha studert under sin far, og senere under filosofen Demokrit. Etter hvert ble mange tekster tilskrevet Hippokrates, uten at vi nødvendigvis kan regne med at de er forfattet av ham. «Hippokrates» kom slik til å betegne en samling (et korpus) tekster (Corpus Hippocraticum), mer enn egentlig en historisk person. Hvilke og hvor mange tekster som regnes til dette korpuset har variert over tid. Mest kjent blant skriftene er de såkalte aforismene: korte, slående setninger om terapi og prognose, eller generell livsvisdom («Kunsten er lang, livet er kort»). Av andre skrifter fra korpuset kan nevnes Om den hellige sykdom (det vil si epilepsi), Epidemier, Om kur ved akutte sykdommer, Om luft, vann og sted og Om sår i hodet.
De hippokratiske tekstene uttrykker en bestemt medisinsk tradisjon, som understreker betydningen av nøkterne iakttagelser ved sykesengen, og tar avstand fra all spekulativ diagnostikk. De legger stor vekt på den sykes diett, og søker å fremme en streng etisk norm hos dem som skulle være leger og behandle syke mennesker. Synet på årsakene til sykdom baserer seg i stor grad på naturfilosofiske ideer, hvor likevekten mellom kroppens forskjellige væsker spiller en avgjørende rolle (humoralpatologi, dyskrasi).
Kommentarer (1)
skrev ida krybel
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.