fremmedlegeme

Man bør først oppfordre til at pasienten hoster. Hvis pasienten ikke klarer å hoste opp fremmedlegemet, bør man skape et overtrykk i lungene som kan skyve fremmedlegemet opp i svelg eller munn. Det kan gjøres med fem relativt harde slag med åpen håndflate mellom skulderbladene mens man holder den andre hånden for pasientens brystbein. Hvis dette ikke har effekt, kan man gi fem bukstøt med Heimlichs manøver.

Førstehjelperen bør fortsette slik med å bytte mellom ryggstøt og bukstøt til fremmedlegemet kommer opp eller til det kommer profesjonell hjelp.

Hos barn under ett år bør man legge barnet på kneet og slå hardt fem ganger mellom skulderbladene. Om dette ikke hjelper, bør man snu barnet på ryggen og presse hardt fem ganger på brystbeinet.

Hvis pasienten blir livløs, starter man hjerte-lungeredning (HLR) på vanlig måte. Man bør starte med fem innblåsninger før man fortsetter med standard HLR. Det er for å øke oksygeninnholdet i blodet. Til tross for fremmedlegeme kan det likevel komme luft ned i lungene. Under HLR bør man sjekke luftveiene regelmessig. Brystkompresjonene kan ha laget et tilstrekkelig trykk i lungene til at fremmedlegemet har beveget seg.

Fremmedlegemer som svelges, kan sette seg fast og hindre passasje gjennom spiserør, magesekk eller tarmen. Skarpe fremmedlegemer kan lage hull i (perforere) de organene de sitter fast i.

Legemer som dyttes inn i nesen eller øret, kan svelle opp og gi økende smerter. Hvis fremmedlegemene blir sittende, kan de imidlertid forårsake kroniske betennelser.

Betennelsen som oppstår rundt fremmedlegemer, igangsettes av at immunsystemet ikke gjenkjenner legemet som en naturlig del av kroppen. I tillegg kan bakterier og partikler som følger med, bidra til å øke betennelsen.

Betennelsen kan være hensiktsmessig da den bløter opp vevet slik at legemet lettere løsner og kan fjernes eller utskilles. Hvis legemet sitter i en trang kanal som luftrør eller øregang, vil imidlertid hevelsen som følger med betennelsen kunne gjøre det vanskeligere å fjerne det. Hvis legemet ikke fjernes, kan langvarig betennelse gi skadelig arrdannelse eller vevsknuter.

Det kan fort oppstå infeksjoner rundt et fremmedlegeme. Det er ofte vanskelig å behandle slike infeksjoner med antibiotika før legemet er fjernet.

Medisinsk gjenstander som for eksempel pacemakere og kunstige kar- og leddproteser, er også fremmedlegemer. De fremstilles av vevsvennlige stoffer og metallegeringer, er sterile når de settes inn og gir sjelden opphav til betennelse. Imidlertid kan de bli et utgangspunkt for infeksjon ved at bakterier som kommer med blodstrømmen fester seg og skaper infeksjon. Dren, kanyler og katetre som legges inn i vev, hulrom eller blodkar som ledd i medisinsk behandling er også fremmedlegemer.

Fremmedlegemer som har trengt inn gjennom hudoverflaten (fliser, nåler og lignende), kan oftest fjernes ved hjelp av en skarp nål og pinsett. Dyptsittende eller fastsittende legemer må noen ganger fjernes med et kirurgisk inngrep.

Med fremmedlegemer følger også urene partikler og bakterier inn i kroppen, som gir økt infeksjonsrisiko. Man bør derfor være observant på utvikling av infeksjon både før og etter at fremmedlegemet er fjernet. De vanlige tegnene på infeksjon og betennelse er rødhet og varme rundt såret, tiltakende smerter og sykdomsfølelse.

Legen bør vurdere hvordan et fastsittende fremmedlegeme best kan fjernes, og om det er behov for antibiotika eller stivkrampesprøyte.