hørselshemming

Betegnelsen hørselshemmede omfatter både døve og tunghørte. Totalt regner man med at det er 250 000–300 000 hørselshemmede personer i Norge, 3500–4000 av dem er døve. De fleste hørselshemmede er eldre mennesker hvor hørselstapet skyldes aldersforandringer i det indre øre, hørenerven og de sentrale hørselsbaner. Det totale antall hørselshemmede barn anslås å være mellom to og tre promille.

Det er mange årsaker til lydledningsforstyrrelser.

Sansecellene i sneglehuset kan skades av sterk lyd. Dette var tidligere vanlig i industrien og militæret. Bruk av hørselvern har redusert denne typen yrkesskade. Hyppigste årsak er nå hobbyvirksomhet som jakt og bruk av motorsag i fritiden. Hørselsnedsettelsen er til å begynne med størst ved 4000 hertz, men ved fortsatt lydpåvirkning brer den seg til andre frekvenser. Den samme typen hørselsnedsettelse kan forekomme ved cellegiftbehandling for kreft og enkelte typer antibiotika. Når hørselsnedsettelsen skyldes skade av sansecellene i sneglehuset, vil det ofte være sterk øresus (tinnitus) og forvrengning av de lydene som høres. Karakteristisk er økt følsomhet for sterke lyder. Disse fenomenene gjør at når skaden er lokalisert til sansecellene i sneglehuset, er det ofte vanskelig å korrigere hørselsnedsettelsen med høreapparat.

Ved Méniéres sykdom er det perioder med ensidig nedsatt hørsel, sterk øresus og svimmelhet som kommer plutselig og varer fra minutter til flere timer. Etter anfallet bedrer hørselen seg noe, men mange anfall resulterer i et stort permanent hørselstap. Årsaken antas å være trykkøkning i sneglehusets væske (endolymfen). Hvorfor slike trykkøkninger oppstår, er imidlertid ukjent. Noen særlig effektiv behandling finnes ikke, men noen har nytte av vanndrivende medikamenter (diuretika). Det er også stor uenighet om hvorvidt operasjon er nyttig. Som nevnt ovenfor kan det være vanskelig å tilpasse høreapparat.

Aldersbetinget hørselsnedsettelse (presbyakusis) forekommer hos 10–12 prosent av befolkningen over 70 år. Årsaken er degenerative forandringer i sneglehuset, hørenerven og hørselbanene i hjernen. Hos de fleste vil høreapparat være nyttig. Svulst på 8. hjernenerve gir hørselstap og som regel balanseforstyrrelse. Svulsten er godartet og kan som regel opereres, men det er sjelden at hørselen kan reddes. Ved hodeskade med brudd i kraniet kan sneglehuset eller hørenerven skades og gi stor hørselsnedsettelse som i de fleste tilfeller vil være varig.

Virusinfeksjoner kan angripe hørenerven og gi plutselig hørselsnedsettelse. Sikker behandling finnes ikke, men betydelig spontan bedring er ikke uvanlig. Uttalt hørselsnedsettelse kan også være komplikasjon til hjernehinnebetennelse. Som regel vil hørselsnedsettelsen da være permanent.

Medfødt hørselsnedsettelse forekommer hos 1 av 1000. Omkring halvparten er arvelige. Andre årsaker er forskjellige infeksjoner hos moren i første del av svangerskapet, for eksempel virus eller toksoplasmose, eller perioder med oksygenmangel i svangerskapet eller under fødselen. Tidligere var infeksjon med røde hunder hos moren en kjent og fryktet årsak til nedsatt hørsel, eventuelt døvhet, hos barnet.

Det finnes flere interesseorganisasjoner for hørselshemmede, blant annet Hørselshemmedes Landsforbund og Norges Døveforbund. Norges hørselsvern er en sammenslutning av foreninger fra hele landet, som har til formål å ivareta de hørselshemmedes interesser og best mulig å hjelpe dem til å bli uavhengig av sin nedsatte hørsel.

• hørsel
• ørene
• høreapparat
• døvhet