Begrepet kjønnsidentitet vokste frem som analytisk kategori i psykologien og samfunnsvitenskapen utover 1900-tallet. Den engelske ekvivalenten til kjønnsidentitet er gender identity. På engelsk brukes begrepet «gender» om de sosiale og kulturelle sidene ved kjønn, mens «sex» betyr biologisk kjønn. Kjønnsidentitet viser altså til de sosiale og kulturelle aspektene ved utviklingen av en opplevelse av kjønnstilhørighet, og hvordan mennesker forholder seg til sin egen kropp.
På 1950- og 1960-tallet var konseptet identitet på fremmarsj i psykologien. Psykoanalytikeren Erik Erikson og hans teorier om den trinnvise utviklingen av identitet fikk særlig stor betydning. Erikson antok at en persons identitet er et resultat av samspillet med omgivelsene og sosiale grupper som kan vekke gjenkjennelse. Disse sosiale gruppene påvirker deretter personens tanker, følelser og atferd og hvordan vedkommende oppfatter seg selv.
Sosialt og kulturelt kjønn (gender) vokste frem som begrep i samfunnsvitenskapen og blant feminister på 1960-tallet, som en reaksjon på at biologisk kjønn, på engelsk sex, ble sett på som en naturgitt størrelse. Kjønnsforskjeller mellom kvinner og menn ble ofte forklart ut fra det man antok var naturgitte ulikheter mellom kjønnene. Forskning på kjønnsidentitet reflekterer ett av mange forsøk innen samfunnsvitenskapen på å problematisere denne antatt naturgitte sammenhengen mellom biologisk kjønn og utviklingen av en selvforståelse som mann og kvinne.
Det var sannsynligvis psykologen John Money (1921–2006) som lanserte begrepet kjønnsidentitet (gender identity) på 1950-tallet. Money tok den gang utgangspunkt i begrepet gender, som inntil da kun hadde blitt brukt til å uttrykke grammatisk kjønn (genus). I 1972 publiserte Money og hans kollega, psykologen Anke Ehrhardt (født 1940), den banebrytende boken «Man & Woman, Boy & Girl», der de sammenfattet eksisterende kunnskap om kroppslig, sosial og psykologisk kjønnsutvikling. Denne kunnskapen analyserte de i lys av det som på den tiden var nye og banebrytende teorier om kjønnsidentitet som resultatet av et komplisert samspill mellom biologiske, sosiale og psykologiske prosesser.
På samme tid bragte psykoanalytikeren og psykiateren Robert Stoller begrepet kjønnsidentitet inn i medisinen og psykiatrien. Grunnen til dette var at Stoller, i likhet med Money og Ehrhardt, jobbet med barn og unge med kjønnsidentitetsvansker, det vi i dag vil kalle kjønnsinkongruens. Stollers opprinnelige hypotese var at kjønnsidentitet, både typisk og utypisk, vokser frem som et samspill mellom et biologisk utgangspunkt, erkjennelsen av kjønnsorganer og samspillet med foreldrene. Stoller var særlig opptatt av at erkjennelsen av kjønnsidentitet henger sammen med foreldrenes holdninger, altså at det er foreldrene som hjelper barnet med å forstå hvilket kjønn det tilhører. Etter hvert ble utypisk kjønnsidentitet tatt inn i de medisinske og psykiatriske klassifikasjonssystemene, gjennom diagnosen transseksualisme/kjønnsidentitetsforstyrrelse og i senere tid kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.