feminisme

Feminisme har flere ideologiske retninger, dels knyttet til andre ideologier.

Den marxistiske og sosialistiske feminismen ser både kjønn og klasse som årsaker til kvinners undertrykkelse. Kvinner er dobbelt undertrykket, og for å frigjøre dem må både patriarkatet og kapitalismen bekjempes.

Den radikale feminismen legger vekt på at patriarkatet er det grunnleggende undertrykkelsessystem, som derfor må avskaffes. Den radikale feminismen vektlegger kvinners kjønnsbestemte undertrykkelse globalt og nasjonalt, og analyserer hvordan dette gjenfinnes i en lang rekke samfunnsfenomener (ressurs-, makt-, og arbeidsfordeling, voldsutøvelse, pornografi, med mer)

Liberalfeminismens ideer bygde videre på likestillingstanken, og legger vekt på at oppdragelse og påvirkning av både menn og kvinner ligger til grunn for kvinners underordning. Løsningen for begge kjønn ligger i bevisstgjøring og i juridiske reformer.

På tross av store ulikheter mellom disse retningene, støttet alle hovedtanken om at kvinners posisjon må bedres, at kvinner har noe særlig å bidra med i kraft av sine erfaringer som kvinner, samt at disse erkjennelsene må nå ut til vanlige kvinner og menn.

I 1960- og 1970-årene var feministisk forskning sterkt fokusert på å synliggjøre kvinners rolle og posisjon i historien, et perspektiv som frem til da var blitt usynliggjort og forsømt, samt å finne holdbare forklaringer på hvordan og hvorfor patriarkatet som samfunnssystem oppstod og kunne endres.

Mye av den teoretiske kunnskapsproduksjonen som dette resulterte i, dannet grunnlaget for kvinne- og kjønnsforskningen som kjennetegnet 1980- og 1990-årene. Kvinne og kjønn som analysekategori blir stadig hyppigere anvendt i et økende antall fagdisipliner, for eksempel lingvistikk, historie, film- og litteraturteori.

Etter hvert som argumenter og krav fra feminister har fått økt synlighet og gjennomslag, har også nye temaer kommet til. Pornografi og utnytting av kvinner i den globale sex-industrien er et tema som spesielt radikale feminister har satt på dagsorden. Forholdet mellom feminisme, seksuell legning og kjønnsidentitet er ett eksempel på felt hvor det pågår stor debatt, og hvor motsetningen mellom radikal og liberal feminisme er tydelig. Andre eksempler er spørsmål om i hvor stor grad feminisme er preget av vestlige tradisjoner og majoritetskultur, hvordan feminisme forholder seg til konsum- og populærkultur, og hvilken betydning henholdsvis arv og miljø har for enkeltpersoners muligheter og valg.

Samtidig er oppmerksomhet om seksuell trakassering i kjølvannet av #metoo-bevegelsen fra 2017 et eksempel på at også feministiske temaer som lenge har vært diskutert fortsatt har stor samfunnsrelevans.

• kvinnebevegelsens historie
• kvinnebevegelsens historie fra første verdenskrig til 1980
• stemmerett for kvinner i Norge
• kvinners kamp for stemmerett internasjonalt