koanalatresi

Koanalatresi forekommer hos 1 av 5000–9000 levendefødte. Det er flere jenter enn gutter som fødes med denne tilstanden, og det er oftest ensidige koanalatresier.

Sammenvoksningen dannes i fosterlivet. Man kjenner ingen enkeltstående årsaker til hvorfor koanalatresi oppstår. I opptil halvparten av tilfellene har de med koanalatresi et syndrom, slik som for eksempel CHARGE-syndrom.

Nyfødte puster bare gjennom nesen. Ved dobbelsidig koanalatresi får det nyfødte barnet derfor ikke puste. De får akutt pustebesvær og må intuberes for å overleve. Barn med bilateral koanalatresi opereres raskt etter fødselen.

Ensidig koanalatresi kan oppdages seinere ved at barna ikke puster gjennom det ene neseboret. Det kan også merkes ved at det kommer store mengder snørr ut gjennom neseboret i stedet for at snørret går den vanlige veien bak i nesesvelget og svelges ned i magesekken.

Diagnosen stilles ved rhinoskopi (nesekikkert) som påviser manglende bakre neseåpning til nesesvelget. CT-undersøkelse vil påvise om koanalatresien er beinet eller membranøs.

Behandlingen for koanalatresi er kirurgisk og gjøres i narkose. Man bruker et rhinoskop (nesekikkert) og lager en eller to åpninger til bakre nesesvelg. For å forhindre at den bakre åpningen tettes igjen etter operasjonen hender det at barna må ha et dren liggende inne en stund.

Koanalatresi har en veldig god prognose. Åpningen som lages i forbindelse med operasjonen kan skrumpe inn, og det kan bli behov for flere operasjoner. Når små barn opereres, kan det også være nødvendig med gjenoperasjon når barnet vokser og nesens bakre åpning tilsvarende må økes i størrelse.

• leppe-kjeve-ganespalte