Biologisk og klinisk er det glidende overganger mellom ondartede lymfomer, myelomatose og lymfatiske leukemier. Celler i det såkalte lymfoplasmacytoide system utvikles over flere generasjoner fra en felles stamcelle og differensieres til vidt forskjellige oppgaver og med forskjellig organlokalisering innen immunforsvaret. De forskjellige ondartede lymfomene gjenspeiler hvilke celletyper og cellefaser den ondartede prosessen har utviklet seg fra eller «festnet» seg i. Tilveksten av lymfomceller varierer fra langsomtvoksende, differensierte lymfocytter hvor økt cellemengde skyldes at kreftcellene ikke gjennomgår programmert apoptose (celledød) til riktig tid, og over til eksplosivt voksende lymfoblastiske lymfomer eller leukemier hvor celletilveksten foregår like hurtig som når normale lymfoblaster deler seg og mangfoldiggjøres for å nedkjempe en akutt infeksjon i tide.
En del ondartede lymfomer beholder eller forsterker egenskaper ved de normale cellene de utvikles fra, som produksjon av immunglobuliner (myelomatose), utskillelse av cytokiner som gir feber og andre allmennsymptomer, eller egenskaper som gjør at de hovedsakelig holder seg i visse organsystemer (for eksempel lymfeknuter, mage-tarm eller i hud). Over tid skjer det ofte en utvikling mot mer udifferensierte cellekloner slik at relativt fredelige (lavgradig ondartede) lymfomer transformeres til høygradig ondartede sykdommer. Under cytostatikabehandling sees eksempler på at de mest hurtigvoksende celletypene undertrykkes, og mer ulmende, lavgradige komponenter gir første tilbakefall.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.