Maculadegenerasjon er en av de vanligste årsakene til synssvekkelse hos eldre. Aldersrelatert maculadegenerasjon forekommer i en «tørr» og en «våt» form. Oftalmoskopiske bilder av øyebunnen viser normalt øye (øverst). Den tørre formen (midten) utvikler seg langsomt over flere år. Her brytes pigmentepitelet i skarpsynsområdet (fovea centralis) ned, samtidig med at det dannes fortykkede partier (druser). Den våte formen (nederst) har et raskere og mer alvorlig forløp, der det i tillegg vokser inn nye og lekkende blodkar under netthinnen. Disse fører til væskeansamlinger, blødninger og arrdannelser.
Ved makuladegenerasjon kan rette linjer bli fordreide (metamorfopsi).
Makuladegenerasjon er meget vanlig forfallstilstand (degenerativ tilstand) i netthinnens skarpsynsområde hos eldre mennesker.
makula
av macula lutea, 'den gule flekk', det vil si skarpsynsområdet; og degenerasjon, 'forfall'
Makuladegenerasjon forekommer i det alt vesentlige hos eldre mennesker og kalles da aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD). AMD er den hyppigste årsaken til svaksynthet hos eldre mennesker og hyppigheten øker sterkt med alderen. Forekomsten (prevalensen) er 0,2% i aldersgruppen 55-64 år men er økt til hele 13% hos de over 85 år. De fleste får en tørr AMD og ofte i lett form mens ca 10 prosent får den våte typen. Kvinner er litt mer utsatt enn menn og hvite mennesker mer enn andre raser.
Det finnes også sjeldne former for makuladegenerasjon som kan sees hos yngre personer.
Sykdomsmekanismen er ikke fullt ut forstått og det er ikke en enkel årsak til makuladegenerasjon, men mange forhold som samvirker. Den viktigste risikofaktoren er aldring. Arv spiller også en liten rolle idet noen gener disponerer. Røyking øker risikoen til omtrent det dobbelte. Andre risikofaktorer er hjerte-karsykdommer, høyt blodtrykk og overvekt.
Tilstanden er karakterisert ved at man ser én eller flere av følgende forandringer i den lille sentrale delen av netthinnen omkring den gule flekken (macula lutea):
Tilstanden kan klassifiserer i tidlig/lett, intermediær og avansert/langtkommet AMD. Ved tidlig/lett AMD sees små "harde" druser (som imidlertid også kan sees som en helt vanlig aldringsprosess uten betydning for synet). Ved intermediær AMD sees større "bløte" druser og ved avansert AMD foreligger det stor ("geografisk") atrofi og/eller nydannede kar i årehinnen sammen med ødem (hevelse), blødning og/eller arrvev i netthinnen.
I dagligtale er det mer vanlig kun å skille mellom den tørre og den mer alvorlige våte typen. Ved våt makuladegenerasjon er det altså innvekst av nye blodårer fra årehinnen og eventuelt inn i netthinnen. Disse nye blodårene lekker, noe som fører til væskeansamling og eventuelt blødninger i og under netthinnen. Hos noen sees et sluttstadium med store arr i den sentrale delen av netthinnen.
Noe av det første pasienten merker, er at rette linjer blir buklete og ujevne (metamorfopsi). Pasientene kan for eksempel se det på ruteark og vindusrammer. Etter hvert blir synet gradvis dårligere fordi sansecellene (stavene og tappene) i den gule flekken blir ødelagt, eventuelt i så stor grad at sentralsynet/skarpsynet blir helt borte (sentralskotom). Fargesynet blir også dårligere. Tilstanden rammer som regel begge øynene, men ofte i veldig forskjellig grad.
AMD påvises ved oftalmoskopi hos øyelegen eller ved fotografering av netthinnen. En egen fotografisk metode, "optical coherence tomography" (OCT) vil som regel kunne skjelne mellom tørr og våt type, men i noen tilfeller kan det i tillegg være nødvendig å gjøre en kontrastundersøkelse (fluorescein angiografi) for å stille en sikker diagnose.
Amslers test et et ruteark som brukes, på ett øye av gangen, for at pasienten selv kan sjekke om det tilkommer metamorfopsi eller om denne forverres.
Det finnes per idag ikke noen sikker effektiv behandling av tørr AMD. Et generelt sunt kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fisk og nøtter kan bremse utviklingen. Røyking forverrer tilstanden og bør derfor avsluttes. Likeledes bør høyt blodtrykk og overvekt behandles. Det finnes kombinasjonspreparater inneholdende C og E vitamin, sink, kobber, lutein og zeaxantin som kan redusere risikoen noe for alvorlig forverring av noen former for tørr AMD.
Det har de senere årene også blitt introdusert en ny behandlingsmetode basert på fotobiomodulering – belysning av øyenbunnen med tre spesifikke bølgelengder som antas å gi en gunstig stimulering av netthinnens pigmentepitel. Det foreligger så langt kun små studier med relativt kort oppfølgingstid, men disse har vist en relativt beskjeden gjennomsnittelig effekt på noen former for tørr AMD, men med stor variasjon i behandlingseffekten. Pågående langtidsstudier vil trolig avklare hvilken betydning denne metoden vil få i fremtiden.
Våt makuladegenerasjon
kan behandles med injeksjoner i øyet med legemidler som hemmer nydannelsen av blodårer, såkalte VEGF-hemmere for eksempel ranibizumab, bevacizumab, aflibercept og faricimab. Tidligere behandling med fotodynamisk terapi kunne som regel i beste fall bremse forverringen av tilstanden, mens injeksjoner med VEGF-hemmere vanligvis bedrer tilstanden. Likevel er det fortsatt behov for fotodynamisk terapi i enkelte tilfeller.
Ulempen med VEGF-hemmerne er at behandlingen krever hyppige kontroller og injeksjoner over et meget langt tidsrom og at de hyppige injeksjonene medfører en viss risiko for komplikasjoner. Hvis effekten mangler eller avtar for en VEGF – hemmer vil det ofte være nyttig å prøve en av de andre.
Generelt gjelder det at mange pasienter kan ha god hjelp av spesielle optiske hjelpemidler som luper, lupebriller, kikkertbriller og lese-TV. Disse tilpasses av kommunale hjelpemiddelsentraler eller optikere med spesiell kompetanse innen svaksyntoptikk.
Det er aldri mulig på forhånd å si hvor raskt sykdommen vil utvikle seg. Ofte kan tilstanden holde seg uforandret i årevis. Forandringene forblir rundt den sentrale delen av netthinnen uansett type makuladegenerasjon, mens resten av netthinnen er frisk. Sykdommen fører derfor aldri til total blindhet. Man bevarer altså gangsynet, selv om lesesynet kan gå tapt.
Mange vil trenge regelmessig oppfølging for å sjekke om en tørr makuladegenerasjon har gått over til våt type eller om en våt type har forverret seg. Pasientene kan også selv sjekke en eventuell forverring ved hjelp av Amsler test.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.