Miltbrann er en alvorlig infeksjonssykdom som skyldes en bakterie. Sykdommen kan angripe alle mennesker og mange dyr.
anthrax, antraks
Navnet kommer av den forstørrede, svartrøde milten man ofte finner hos dyr som er døde av sykdommen.
Sykdommen skyldes en stor stavformet bakterie, Bacillus anthracis, som finnes i blod og i ulike organer hos dyr som er angrepet av miltbrann. Kommer bakteriene i kontakt med luft, danner de hardføre sporer som tåler både vanlige desinfeksjonsmidler som koking uten å bli uskadeliggjort. I infisert jord kan sporene være smittefarlige i årevis. Av den grunn må dyr som er angrepet av miltbrann ikke åpnes, men ifølge gjeldende retningslinjer brennes. Husdyrloven påbyr at et miltbrannutbrudd skal være gjenstand for de strengeste mottiltak.
Miltbrann er enzootisk, det vil si at den fast forekommer hos dyr, i de fleste asiatiske og afrikanske land, i flere områder i Øst-Europa, Australia og Amerika. Før miltbrannbakterier ble tatt i bruk som terrorvåpen, har tilfeller hos mennesker vært sjeldne. Det siste tilfellet av miltbrann hos menneske i Norge var hudmiltbrann hos en veterinær i 1967. Det var også et tilfelle av injeksjonsmiltbrann hos en heroinbruker i Oslo i 2000.
Bakterien kan brukes som biologisk stridsmiddel og har vært brukt i terroraksjoner blant annet i USA.
Mennesker smittes hovedsakelig ved direkte kontakt med infisert vev fra dyr. Inntak av kjøtt fra dyr som har hatt miltbrann kan gi miltbrann i fordøyelsessystemet. Ved oppvirvling av støv med sporer fra hud eller hår kan sporer komme ut i luften og pustes inn til lungene.
Ved spesielle forhold som eksplosjoner eller utslipp i stor høyde kan sporene gi luftbåren smitte. Begge disse siste gir lungemiltbrann. Injeksjon av sporholdig materiale i bløtvev kan gi injeksjonsmiltbrann. Smitte mellom mennesker er aldri dokumentert. Miltbrannsår blir sterile etter bare ett døgns penicillinbehandling.
Hos menneske er det fire former for miltbrann: hudmiltbrann, mage-/tarmmiltbrann, lungemiltbrann og injeksjonsmiltbrann (bruk av forurensede sprøyter).
Hudmiltbrann gir lite allmennsymptomer unntatt i tilfeller der smitten spres videre i blodet. De andre formene gir få symptomer i inkubasjonstiden. Så kommer et raskt forløpende stadium med influensalignende symptomer, videre sepsis (blodforgiftning) og vevsnedbrytning, koagulasjonsforstyrrelser, sjokk, flerorgansvikt og symptomer på hjernehinnebetennelse.
Miltbrann behandles effektivt med antibiotika. Det finnes vaksine, men effekten er lite kjent, og det er mistanke om alvorlige bivirkninger. I stedet brukes antibiotika forebyggende ved mistanke om smitte.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.