mishandling

Mishandling kan skje i form av sporadiske slag og spark eller i mer ekstreme tilfeller anta karakter av systematisk tortur som brenning med sigaretter, gjentatte kvelningsforsøk, pisking og innesperring. I sin ytterste konsekvens kan slik grov mishandling føre til død. Seksuelle overgrep (for eksempel incest, voldtekt) forekommer ofte som ledd i mishandling (se også sadisme). Overfor barn kan mishandling også ytre seg i grov psykologisk og fysisk omsorgssvikt. Mishandling kan i noen tilfeller være kjennetegnet ved utelukkende psykisk terror med gjentatte trusler og nedverdigelser slik at personens selvrespekt og selvfølelse gradvis og systematisk brytes ned.

Mishandling har oftest store og langvarige negative følger for offeret. Skamfølelse er vanlig. Psykiske lidelser som angst, eventuelt posttraumatisk stresslidelse, og depresjon er hyppig. Også psykotiske episoder kan forekomme. Mange mishandlede barn vil på grunn av utryggheten, skammen, selvforakten og de fortvilte oppvekstforholdene utvikle alvorlige personlighetsforstyrrelser.

Ulike kroppssmerter er vanlig, og hos personer som klager over uforklarlige smerter, bør muligheten for at det foreligger mishandling alltid vurderes. Spesielt gjelder dette kvinner med kroniske underlivssmerter.

Spiseforstyrrelser kan hos noen være forårsaket av tvungen fellatio eller terrorisering i tilknytning til måltider.

Hos eldre må uforklarlige eller uforståelige skader og sår reise mistanke om omsorgssvikt og mishandling.

Sekundært skadelig bruk av rusmidler og prostitusjon kan også være blant de mange tragiske langtidseffektene av mishandling. Noen kan pådra seg varige skader på kroppen (for eksempel arr, feilstillinger av ledd, artrose).

Den som mishandler, er ofte selv blitt mishandlet som barn, og lider ikke sjelden av alvorlig personlighetsforstyrrelse (for eksempel dyssosial personlighetsforstyrrelse), eller har et skadelig bruk av alkohol eller andre rusmidler. Hos noen kan personlighetsavvik og problemer som ligger bak mishandlingen imidlertid være godt skjult for utenverdenen. Mishandleren kan til og med fremstå som en tilsynelatende stille, beskjeden og sympatisk person.

Mishandling forekommer i alle miljøer. Man kan ikke utelukke mishandling ut fra en persons eller families sosiale status, klesdrakt eller fremtreden. Omfanget av mishandling innenfor hjemmet er sannsynligvis undervurdert. Mishandling av andre, oftest barn, for å fremkalle skader eller tilsynelatende sykdom som i neste omgang bringes til helsevesenet for behandling i den hensikt at mishandleren selv skal få oppmerksomhet og sympati, kalles Münchhausen by proxy (Münchhausens syndrom).

Behandling av mishandling er komplisert og krever identifisering av familiens situasjon, problemer og ressurser. Dette kan være vanskelig, både fordi den som mishandler oftest vil blånekte for dette; og at den som blir mishandlet av ren frykt kan benekte eller unnlate å bekrefte eller meddele mishandling. I tilfelle av barnemishandling er samarbeid med helsestasjon og barnevern, eventuelt i uttalte tilfeller overtagelse av omsorgsansvar, oftest nødvendig. Hos voksne vil ulike former for par- eller familieterapi være aktuelt. Ligger det misbruk eller alvorlig psykisk lidelse til grunn for mishandlingen, kan psykiatrisk behandling være påkrevet. I noen tilfeller kan brudd med partneren (mishandleren) være det eneste realistiske alternativet, spesielt ved sadisme og mishandling som uttrykk for psykopatisk atferd. Krisesentre kan i noen tilfeller være nødvendig for å beskytte ofrene. Hos eldre vil hjelp til avlastning ved store omsorgsbyrder (for eksempel ved demens) i noen tilfeller bryte sporadisk mishandling knyttet til overbelastning hos omsorgsperson.

Mishandling er en kriminell handling, og det er således grunnlag for anmeldelse, etterforskning og straffeforføyninger. Fordi mange mishandlede kan ha en feilaktig og paradoksal opplevelse av at de selv er skyld i, og har fortjent, mishandlingen, kan politianmeldelse med straffeforføyninger overfor mishandleren i en del tilfeller være positivt for offeret ved at det hjelper offeret til å plassere ansvaret der det hører hjemme. Det letter den psykologiske bearbeidingen av traumene.

• barnemishandling