Puls er en trykkstigning som forplanter seg gjennom blodet i arteriene hver gang hjertet trekker seg sammen.
I dagligtale brukes ofte begrepet puls som et mål på antall slag hjerte slår per minutt. Dette er det samme som hjertefrekvens og disse begrepene brukes derfor ofte om hverandre.
Når hjertet trekker seg sammen, øker trykket i arteriene. Dette skyldes at blodet pumpes ut i arteriene. Arterieveggen er elastisk og arteriene vil derfor utvides når trykket stiger og falle tilbake til vanlig størrelse igjen når trykket avtar. Dersom man kjenner med fingrene på huden like over en av de store arteriene, kan man kjenne denne utvidelsen av arterien. Dette kalles å kjenne eller palpere pulsen. På den måten kan man enkelt telle hvor mange ganger hjertet slår per minutt
Man kan vanligvis telle pulsen i alle store arterier som ligger nær huden. Man kjenner pulsen best på tommelfingersiden av underarmen, rett ved håndleddet (arteria radialis) og på halsen (arteria carotis communis).
Dersom man skal telle pulsen på en annen person, bør man bruke tuppen på peke- og langfinger. Hvis man bruker tommelen til å telle pulsen hos en annen, kan man ofte kjenne sin egen puls og isteden telle denne.
Pulsen er lettere å kjenne desto større pulstrykket er. Pulstrykk er forskjellen mellom det høyeste og det laveste trykket i blodårene. Fingertuppene er svært følsomme, og normalt skal det liten trykkendring til i en arterie før man klarer å kjenne dette.
Som regel teller man puls for å vurdere hvor fort hjertet slår. Man kan også kjenne etter pulsen for å vurdere hvor god blodsirkulasjonen er i armer og bein, altså den perifere sirkulasjonen. Hvis pulsen er ulik mellom høyre eller venstre side, eller man ikke kjenner pulsen i det hele tatt, kan det skyldes en forsnevring eller fortetning av arterien.
Under fysisk aktivitet øker både pulsfrekvensen og pulstrykket. siden systolisk blodtrykk øker og diastolisk blodtrykk normalt er uendret eller reduseres sammenlignet med hvile. Det er derfor lettere å palpere puls under aktivitet enn i hvile. Ved store blødninger reduseres pulstrykket som gjøre at pulsen blir svakere og kanskje vanskelig å kjenne i slike situasjoner.
Pulsbølgen som genereres når hjertet trekkes seg sammen forplantes via blodåreveggen helt ut i de minster arteriene i fingre og tær. Det er mye informasjon i pulsbølgen som kan benyttes i klinisk sammeneg. Formen på pulsbølgen kan si noe om hvor effektivt hjerte kontraherer og hastigheten pulsbølgen ledes i kroppen kan sin noe om hvor stiv blodåreveggen er. Jo stivere arterieveggen er jo raskere vil pulsbølgen forplante seg langs blodåreveggen. Med egnet utstyr er det enkelt å måle pulsbølgehastigheten. Hos unge friske personer er pulsbølgehastigheten normalt ca 5 m/s. Når man blir eldre blir blodårene litt mindre elastiske og da vil også pulsbølgehastigheten øke. Hos karfriske 70 åringer er pulsbølgehastigheten noramlt ca 8-10 m/s.
Allerede når fosteret er rundt tre uker gammelt, begynner hjertet å trekke seg sammen. Hos voksne slår hjertet om lag 100 000 slag per døgn. Hvor ofte hjerte slår avhenger av behovet for blod og oksygen til de muskler og organer.
Den høyeste pulsen vi kan oppnå er som regel rundt 220 slag per minutt minus alderen. Det vil si at en 20-åring har en makspuls på rundt 200 slag per minutt. Det er imidlertid store individuelle forskjeller og noen 20-åringer kan ha en makspuls på 220 mens andre har makspuls på 190 slag per minutt.
Man kan ikke øke makspulsen ved å trene. Den sier som regel heller ikke noe om den fysiske kapasiteten.
Hvilepuls hos voksne er normalt 60–70 slag per minutt. Hvilepuls er ofte litt lavere hos godt trente en hos utrente. Grunnen til dette er at hjertets slagvolum er svært trenbart, og hos godt trente trenger ikke hjerte pumpe like mange slag for å dekke muskler og organer sitt behov for blod i hvile. Når slagvolumet øker, vil hvilepulsen avta. Hos godt trente kan hvilepulsen komme ned mot 30 slag per minutt.
Hos spedbarn er hvilepulsen høyere enn hos voksen, og den ligger normalt rundt 130–150 slag per minutt. Hos barn ligger normalt hvilepulsen på rundt 90–100 slag per minutt.
Pulsen endres normalt ved en rekke sykdommer. For eksempel blir den høyere ved forhøyet stoffskifte og feber, og lavere ved økt hjernetrykk. Fysisk aktivitet og psykisk stress øker pulsfrekvensen.
Kommentarer (2)
skrev Ingrid Kittelsen
svarte Marianne L. Smebye
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.