statlig tilsyn

Det er flest tilsyn innenfor sektorene næringsliv og samferdsel, med fem tilsyn under Nærings- og fiskeridepartementet, og fire underlagt Samferdselsdepartementet. Blant disse er for eksempel Konkurransetilsynet, som har som oppgave å overvåke at konkurranseloven og syv andre lover etterleves i næringslivet. Konkurransetilsynet er kjent for å gi svært store bøter til bedrifter som ikke følger loven. Finanstilsynet har som oppgave å kontrollere etterlevelsen av blant annet aksjeloven og sparebankloven, og en rekke andre lover i banker og finansieringsbedrifter.

I samferdselssektoren er noen viktige tilsyn Luftfartstilsynet og Statens havarikommisjon for transport. Luftfartstilsynet har ansvaret for sikkerheten i norsk flytransport, og målsettingene med deres virksomhet er definert av Samferdselsdepartementet, som at det skal være under to omkomne per én million flytimer. Havarikommisjonen etterforsker alle alvorlige ulykker av en viss størrelse på vei, bane, luft, sjø og i Forsvaret.

Et av de mest synlige tilsynene er Datatilsynet som er underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet. Dette tilsynet har ansvaret for å kontrollere at personvernlovgivningen overholdes, noe som ofte fører til offentlig debatt.

Forbrukertilsynet er også et av de mest synlige tilsynene, sammen med Arbeidstilsynet. Forbrukertilsynet fører kontroll med handelsbedriftenes overholdelse av flere lover. De skal påse at ulovlig markedsføring og urimelige vilkår i avtaler ikke forekommer. Arbeidstilsynet skal påse at arbeidstakeres helse, miljø og sikkerhet (HMS) ivaretas og holder en høy standard.

I en oversikt over organer med tilsynsoppgaver hører også Riksrevisjonen med, som er spesielt viktig og stort. Dette er ikke et statlig organ underlagt noe departement, men er tvert imot underlagt Stortinget, og skal føre kontroll med statlige organer som departementene og alle deres underliggende virksomheter.

Det vesentlige av tilsynsarbeidet overfor virksomheter som yter sosial- og helsetjenester, drives i dag etter internkontrollprinsippet. Dette innebærer at tilsynsmyndighetene fokuserer på at virksomhetene kan dokumentere at de har en organisasjon og prosedyrer som sikrer at kravene i lovgivningen kan følges. Det er derfor enhver tjenesteyters eget ansvar å påse at myndighetskravene etterleves.

Et annet sentralt problem rundt tilsyn er risikoberegning. I stadig større grad baserer tilsynsorganer seg på beregning av risiko for at lovbrudd vil skje før de tar avgjørelser om hvor kontroller skal gjennomføres. Flere etater gjør bruk av prediktive analyser basert på kunstig intelligens for å beregne hvilke virksomheter og bransjer som har størst sjanse for å begå brudd på lover og regler.

Selve kontrollen med virksomhetene gjennomføres oftest i form av en såkalt systemrevisjon. Da ber tilsynsmyndigheten på forhånd om å få tilsendt den dokumentasjonen virksomheten har og som vedrører de emnene tilsynet skal omfatte. Med utgangspunkt i lovkravene og den mottatte dokumentasjonen, planlegges så et tilsynsbesøk som gjerne omfatter intervjuer av en rekke ansatte på ulike nivåer i organisasjonen samt stikkprøver, for å påvise om kravene i lovgivningen etterleves i praksis.

Dersom det kan påvises at myndighetenes krav ikke etterleves, kalles det et avvik. Avvikene presenteres for virksomheten og dokumenteres gjennom den rapporten som tilsynsmyndigheten skriver etter tilsynet. Det er virksomheten selv, og ikke tilsynsmyndigheten, som har ansvar for å korrigere påviste avvik. Dersom påviste avvik ikke korrigeres, har de ulike tilsynsmyndighetene ulike virkemidler for å få virksomheten til å utbedre situasjonen. Slike virkemidler kan for eksempel være formelle vedtak som påbyr virksomheten å rette på forholdet, vedtak om ileggelse av tvangsmulkt eller i noen tilfeller politianmeldelse.

Et sentralt spørsmål rundt reaksjonsmåten mot ulike former for avvik er spørsmålet om straff virker etter hensikten, altså får virksomheter til å følge lover og regler. I stadig større grad tar kontrollvirksomhet sikte på å bygge kultur og læring i organisasjonene. Å bygge opp slike egenskaper betyr å legge vekt på veiledning og informasjonsutveksling i større grad enn på bøter og andre straffer.

Denne strategien har ført til diskusjoner om hvorvidt straffeaspektet av tilsyn er blitt for sterkt nedprioritert. For eksempel ble det sterke reaksjoner da Arbeidstilsynet i 2021 ikke ville gi flere bøter til en entreprenør som allerede hadde fått en millionbot, fordi tilsynet mente at en ny stor bot ikke ville ha noen preventiv effekt.

Tilsynsvirksomhet innebærer ofte at de som blir kontrollert blir pålagt å levere omfattende rapporter om virksomhetens drift, og dette koster både tid og penger. Det har i mange år vært en målsetting å redusere den byrden som slik rapportering påfører spesielt mindre virksomheter, både offentlige institusjoner, firmaer og frivillige organisasjoner.

Regjeringen Solberg hadde dette målet som en del av sin første regjeringsplattform i 2013. En av målsettingene her var at virksomheter som viser god etterlevelse av regelverket burde kontrolleres sjeldnere. For å gjennomføre dette målet, arbeider et organ som heter Tilsynsmyndighetenes samordningsgruppe (TSG) med å utvikle ulike verktøy og tiltak som skal bidra til at tilsynsmyndighetene ikke gjør dobbeltarbeid eller på andre måter fører til unødige byrder på virksomhetene som kontrolleres.

• tilsyn
• Statens helsetilsyn

• Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør: Forvaltningsdatabasen
• Tilsynsmyndighetene koordineres ved hjelp av datadeling | Digdir
• Samferdselsdepartementet: Luftfartstilsynets tildelingsbrev 2021