Temaside: Evolusjon – Store norske leksikon

livets evolusjonshistorie

Dagens biologiske mangfold på jorda er resultatet av en evolusjonsprosess som har vart i nesten fire milliarder år. Denne artikkelen inneholder en tidslinje over noen av de store hendelsene i livets evolusjonshistorie på kloden vår.

utviklingslæren

Utviklingslæren er læren om hvordan livet på jorda har utviklet seg, og om mekanismene som driver denne utviklingen. Ifølge utviklingslæren har alt liv på jorda et felles opphav, og har oppstått ved en endringsprosess fra tidligere eksisterende former. Alle organismer på kloden er derfor i større eller mindre grad i slekt med hverandre.

evolusjon

Evolusjon er innen biologien en endring av den genetiske sammensetningen i en populasjon. Over tid fører evolusjon til endringer i egenskaper ved populasjoner og arter. Evolusjon er derfor en sentral del av utviklingslæren. Charles Darwin var den første til å foreslå en mekanisme for hvordan evolusjon foregår.

arv – biologi

Arv betyr at noe videreføres fra en generasjon til den neste. I biologien er det snakk om egenskaper hos individer som videreføres fra foreldre til avkom. Det er derfor man ofte kan se at barn likner på foreldrene sine. Arv i biologien kalles også nedarving.

DNA

alleler

genetikk

Mendels arvelover

gener

Sentrale begreper

Metoder i celle- og molekylærbiologien

modellorganisme

Sildreslekta

oslosildre

Tovinger

stilkøyefluer

Stiklingfisker

trepigget stingsild

Fruktfluer

bananflue

Vårskrinneblomslekta

vårskrinneblom

Evolusjonsbiologi

evolusjonsbiologi

Evolusjonsbiologi er studiet av mekanismene og prosessene bak livets utvikling. Kort sagt er evolusjonsbiologi studiet av hvordan evolusjon foregår.

Evolusjonsbiologi

paleobiologi

Paleobiologi er et forskningsfelt som forsøker å forklare livets utvikling basert på analyser av utdødde og nålevende arter, og med bruk av teorier og metoder fra både biologien og paleontologien.

genetikk

Genetikk er et fag i biologien hvor man studerer gener, genenes variasjon og hvordan genene arves fra én generasjon til den neste. Gener er oppskrifter for egenskaper hos levende organismer slik som fargen på en blomst, at insekter har seks ben, høyden på et tre, hårfarge, og mange andre ting.

Charles Darwin

Charles Darwin var en britisk naturvitenskapsmann og anses som grunnleggeren av moderne evolusjonsbiologi. I sin bok Artenes opprinnelse framla Darwin sin verdensberømte hypotese om at alt liv på jorda er i slekt og har utviklet seg over mange millioner år.

Evolusjonsbiologi

Artenes opprinnelse

Charles Darwins bok Artenes opprinnelse er ansett som en av de viktigste og mest innflytelsesrike vitenskapelige arbeidene i historien. Boka ble første gang den 24. november i 1859. Førsteopplaget på 1250 eksemplarer ble solgt ut samme dag. Artenes opprinnelse dannet grunnlaget for moderne evolusjonsbiologi.

utviklingslæren

Utviklingslæren er læren om hvordan livet på jorda har utviklet seg, og om mekanismene som driver denne utviklingen. Ifølge utviklingslæren har alt liv på jorda et felles opphav, og har oppstått ved en endringsprosess fra tidligere eksisterende former. Alle organismer på kloden er derfor i større eller mindre grad i slekt med hverandre.

naturlig utvalg

Naturlig utvalg er seleksjonsprosessen der de best tilpassede individene i en art i større grad får videreført sine egenskaper til neste generasjon. Naturlig utvalg er den eneste evolusjonsmekanismen for å opprettholde og utvikle tilpasninger i en populasjon. Individer i en populasjon varierer i sine egenskaper.

Alfred Russel Wallace

Alfred Russel Wallace var en britisk naturforsker som er kjent for å ha oppdaget naturlig utvalg som mekanisme for evolusjon, omtrent samtidig med Charles Darwin.

Genetikk

Gregor Mendel

Johann Gregor Mendel var en østerriksk munk og vitenskapsmann, og arbeidet hans la grunnlaget for den moderne genetikken. Han er mest kjent for sine krysningsforsøk med erteblomster som han utførte i klosterhagen hvor han var munk.

Genetikk

Mendels arvelover

Mendels arvelover er regler i genetikk for hvordan egenskaper arves fra en generasjon til den neste.

Plantenes genetikk og molekylærbiologi

ert – genetikk

Erter har spilt en sentral rolle i vår forståelse av genetikk.

Evolusjonsbiologer

Ernst Mayr

Ernst Mayr var en tysk-amerikansk biolog. Han var fra 1953 professor i zoologi ved Harvard University og fra 1961 til 1970 direktør ved Museum of Comparative Zoology. Mayr begynte tidlig med forskning i fuglebiologi og fuglesystematikk. Fra 1928 til 1930 ledet han tre ekspedisjoner til Ny-Guinea og Solomon Islands.

Evolusjonsbiologi

den moderne syntese

Evolusjonsbiologiens moderne syntese refererer til en tidsepoke på 1930- og 1940-tallet der forskere viste at ideer fra en rekke ulike fagområder innen biologi var forenlige med Charles Darwins teori om evolusjon gjennom naturlig utvalg.

art – biologi

Art er den grunnleggende enheten i biologisk systematikk. Det latinske ordet for art er species. Det finnes mange ulike definisjoner av hva en art er. Den vanligste er at to individer er av samme art dersom de kan få avkom (barn) med hverandre som igjen kan få egne avkom (barn). Man kan også definere arter gjennom å undersøke genene.

Økologi

populasjonsbiologi

Populasjonsbiologi er en gren av økologien der man studerer mønstre og prosesser innen en populasjon.

Biologer

Ronald Fisher

Ronald Fisher var en britisk statistiker og arvelighetsforsker. Fisher var grunnleggeren av moderne teoretisk statistikk. Fisher regnes også som en av de mest sentrale grunnleggerne av populasjonsgenetikken. Han utviklet også statistiske metoder for biologisk forskning og landbruksforskning.

Barbara McClintock

Barbara McClintock var en amerikansk genetiker. Hun regnes som en av de fremste genetikerne på 1900-tallet. Gjennom hele sitt forskerliv studerte hun kromosomene hos mais og i 1946 oppdaget hun transposonene, eller «hoppende gener». Transposoner er fragmenter av genetisk materiale som kan bevege seg eller «hoppe» mellom kromosomene.

transposon

Transposon er korte DNA-sekvenser som kan forflytte seg innenfor genomet til organismer som bakterier, planter, dyr og mennesker. De kan både forflytte seg innen samme kromosom eller over til andre kromosomer. De to hovedtypene transposoner som finnes er DNA-transposon og retrotransposon.

Medisinsk genetikk

mobile genetiske elementer

Mobile genetiske elementer er gener som kan forflytte seg innenfor innenfor en organisme sitt genom eller mellom forskjellige organismer. Mobile genetiske elementer finnes i organismer som bakterier, planter, sopp, dyr og mennesker og er en viktige kilde til genetisk variasjon innen en art.

Genetikk

DNA

DNA er arvestoffet som finnes i alle celler. Alle levende organismer har DNA som arvestoff: dyr, planter, sopp, protister, bakterier og erkebakterier. Virus kan ha enten DNA eller RNA som arvestoff. Både DNA og RNA kalles nukleinsyrer.

Rosalind Franklin

Rosalind Franklin var en britisk kjemiker som er særlig kjent for sitt røntgenkrystallografiske fotografi av DNA-molekylet, det såkalte fotografi 51. Bildet ble et svært viktig bidrag til forståelsen av hvordan DNA er bygd opp.

James Watson

James Watson er en amerikansk biokjemiker, som sammen med Francis Crick og Maurice Wilkins ble tildelt Nobelprisen for fysiologi og medisin 1962 for oppdagelsen av DNA-molekylets struktur. Han bidro også i human genomprosjektet.

Francis Crick

Francis Crick var en britisk biofysiker som sammen med amerikaneren James Watson har fått æren for å ha beskrevet DNAs struktur. I 1962 mottok han sammen med Watson og Maurice Wilkins Nobelprisen i fysiologi og medisin for dette grunnleggende arbeidet.

Maurice Wilkins

Maurice Wilkins var en britisk biofysiker, utdannet i Birmingham og Cambridge. I 1946 ble han tilknyttet King's College i London. For sine grunnleggende røntgenkrystallografiske undersøkelser over nukleotidenes og nukleinsyrenes molekylære struktur fikk han i 1962 Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med James Watson og Francis Crick.

Temaside Evolusjon

Bakgrunn

Arv og genetikk

Sentrale begreper

Modellarter

Vitenskapsgrener og vitenskapshistorie

Evolusjon (1859)

Mendels arvelover (1865)

Den moderne syntese (1930- og 1940-tallet)

Mobile genetiske elementer (1946)

DNA (1953)

Endosymbioseteorien (1967)