Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Versj. 11
Denne versjonen ble publisert av Ola Nordal 4. desember 2019. Artikkelen endret 106 tegn fra forrige versjon.

Perm er en periode i geologisk tidsregning. Den ligger fra om lag 299 til 252 millioner år tilbake i tid.

I området som nå er Norge var permtiden preget av betydelig vulkansk virksomhet. Dette finnes det i dag spor av, særlig i Oslofeltet.

Perm utgjør den seneste delen av æraen paleozoikum.

Perioden perm deles inn i tre epoker:

  1. loping
  2. guadelup
  3. cisural

Bergartene som ble dannet i den permiske perioden, utgjør det permiske system eller permsystemet, ble først definert i 1841. Det ble oppkalt etter Perm i Ural, av den britiske geologen Roderick Impey Murchison.

Platebevegelsene fra karbontiden fortsatte inn i permtiden. Laurasia (med nåværende Nord-Amerika, Grønland og Asia) ble forent med Gondwanaland (med nåværende Sør-Amerika, India, Australia og Antarktis) til superkontinentet Pangea omkring midten av perioden.

Foreningen førte til platekollisjoner som tårnet opp deler av den appalachiske fjellkjeden i Nord-Amerika, den hercynske fjellkjeden i Europa og Uralfjellene i Russland.

Klimaet var tørt over mesteparten av kontinentet, og særlig i den senere delen av perm dannet det seg store ørkener med innsjøer hvor det ble avsatt sedimenter man nå finner igjen som rødfargede sandsteiner, leirskifere og steinsalt og andre evaporitter.

De sørlige deler av det store landområdet lå under det som den gang var Sydpolen, og nedisningen, som hadde begynt i karbon, fortsatte her inn i permtiden (permo-karbonske istid).

En viktig bergart fra denne tiden er tillitt (morenekonglomerat) som til dels ligger på et eldre, isskurt underlag.

Flere av petroleumsfeltene i den sørlige del av Nordsjøen er knyttet til reservoarer i permiske bergarter eller strukturer knyttet til dem. Ellers inneholder avleiringene økonomisk viktig steinsalt, kaliumsalter, gips, kobbermalm og steinkull.

Landplantene utviklet seg fra karbontidens bregner og frøbregner til bartrær og tilpasset seg et tørrere klima. På den sørlige halvkule ble det en vidstrakt utvikling av Glossopteris-floraen. I havet levde brachiopoder, ammonitter, mosdyr, muslinger og foraminiferer, og spesielt ammonittene og fusulinidene utviklet seg raskt med former som har gjort dem meget verdifulle for aldersbestemmelser.

De amniote virveldyrene delte seg i flere grupper, og forfedrene til blant annet pattedyr og dinosaurer oppstod. Synapsidene, som er pattedyrenes forfedre, var en stor og viktig dyregruppe, for eksempel Dimetrodon.

Ved slutten av periode skjedde den største masseutryddelsen i livets historie, på grensa til tidsperioden trias. Mange grupper ble dramatisk redusert, og noen, som trilobittene, døde helt ut.

I området som nå er Norge, var permtiden preget av betydelig vulkansk virksomhet med tykke og egenartede lavastrømmer der rombeporfyr er en karakteristisk bergart. Denne er særlig bevart innen en skive av jordskorpen som sank inn langs det som nå er Oslofeltet (Osloriften). Her trengte bergartssmelter frem også under overflaten og ble til larvikitt, syenitt og nordmarkitt eller andre dypbergarter.

kontinentalsokkelen utenfor Vestlandet ble det avleiret saltsjø- og ørkensedimenter, som fikk betydning blant annet for utviklingen av petroleumsforekomstene i Ekofiskområdet.