Adsjaria er en autonom republikk i Georgia. Republikken grenser i vest til Svartehavet og har 349 000 innbyggere (2020). Hovedstaden er Batumi. Den autonome statusen hadde opprinnelig religiøse årsaker, da de fleste innbyggerne var muslimer da republikken ble opprettet i 1921, mens mesteparten av befolkningen ellers i Georgia var kristne. I dag er andelen muslimer i Adsjaria redusert til 45 prosent, da mange har konvertert til kristendommen.
Geografi og miljø
Republikken ligger i det sørvestlige hjørnet av Georgia og dekker et areal på 2899 kvadratkilometer, som til sammenlikning er litt større enn Luxembourg. Adsjaria utgjør 4,2 prosent av Georgias territorium.
Området har et fuktig subtropisk klima. 65 prosent er dekket av skog, fortrinnsvis løvskog. Svartehavskysten i vest er preget av strender og enkelte bratte skråninger. Det frodige lavlandet utgjøres av kystområdene og dalen langs elva Adsjaristskali, som renner midt gjennom republikken i vestlig retning.
Hele 80 prosent er fjell. Tre fjellkjeder som alle er en del av Lille Kaukasus, setter sitt preg på landskapet. Sjavsjetikjeden med Adsjarias høyeste fjell, det 3 007 meter høye Kanli, danner grensen mot Tyrkia i sør. Arsianikjeden med alpinanlegget og fjellovergangen Goderdzi på 2 025 meter ligger i øst og utgjør grensen mot regionen Samtskhe-Javakheti. Og i nord ligger Meskhetikjeden som en grense mot regionen Guria.
Det fins fire naturvernområder i Adsjaria.
Folk og samfunn
Hovedstaden Batumi ligger ved Svartehavet og er Adsjarias største by med 169 100 innbyggere (2020). Den nest største byen er det populære feriestedet Kobuleti med 17 100 innbyggere (2020). 57 prosent bor i byer og 43 prosent på landsbygda.
Georgisk er det offisielle språket og morsmålet til mer enn 96 prosent av befolkningen. 2 prosent har russisk som morsmål og 1 prosent armensk.
Før Adsjaria ble innlemmet i Det osmanske riket på 1600-tallet var kristendommen den dominerende religionen. Etter mer enn to århundrer med tyrkisk styre hadde de fleste innbyggerne blitt muslimer. Trass i et halvt århundre under russisk styre fra slutten av 1800-tallet, var islam fortsatt klart dominerende da tyrkerne i en periode under første verdenskrig besatte regionen. Tyrkia avstod Adsjaria og undertegnet fredsavtalen med Sovjetunionen i Kars i 1921 først etter at den sunnimuslimske befolkningen i Adsjaria hadde blitt tilgodesett med en egen autonom republikk. Slik ble Adsjaria en av to autonome enheter i Sovjetunionen som ble opprettet på religiøs og ikke etnisk bakgrunn. Den andre var Den jødiske autonome oblasten ved grensen til Kina helt øst i landet. Det skulle snart vise seg at Sovjetunionen ikke var interessert i å beskytte religionen i republikken. Moskeer ble stengt, og muslimer ble som kristne forfulgt og undertrykt. Ikke desto mindre beholdt Adsjaria sin autonome status under hele sovjettiden, og den ble videreført av Georgia etter Sovjetunionens fall.
Et klart flertall av innbyggerne i republikken var i 1991 fortsatt muslimer, men etterhvert begynte et stort antall adsjarere å konvertere til ortodoks kristendom. I det overveldende ortodokse Georgia ble det ofte understreket at georgiere ikke var ordentlige georgiere om de ikke var ortodokse. Folketellingen i 2014 viste at 55 prosent av innbyggerne i republikken nå hadde blitt kristne, de fleste georgisk-ortodokse, mens 40 prosent var muslimer. I byene var 69 prosent kristne og 26 prosent muslimer. På landsbygda var det fortsatt et muslimsk flertall; 56 prosent muslimer mot 38 prosent kristne.
Kirken og klosteret i Skhalta fra 1200-tallet i fjellene helt øst i Adsjaria var det eneste kristne bygget som ikke hadde blitt ødelagt i løpet av den osmanske og sovjetiske perioden.
- Les mer om religion i Georgia.
Stat og politikk
Trass i at Adsjaria under den autoritære lederen Aslan Abasjidze i perioden 1991–2004 oppnådde en høy grad av selvstyre, forsøkte ikke republikken, til forskjell fra Abkhasia og Sør-Ossetia, å løsrive seg fra Georgia. En viktig årsak var at det overveldende flertallet av innbyggerne var etniske georgiere og at de ortodokse kristne etterhvert utgjorde flertallet som i resten av Georgia.
Etter 2004 har Georgia fått en større grad av kontroll over Adsjaria og selvstyret har blitt mer regulert og begrenset.
Det folkevalgte adsjariske miniparlamentet kalles Det øverste råd, georgisk umaghlesi sabtsjo. Det velges hvert fjerde år og har 21 medlemmer. Per 2020 er 20 av de 21 folkevalgte menn.
Den adsjariske regjeringen består av fem medlemmer; regjeringssjefen, finans- og økonomiministeren, helse- og sosialministeren, landbruksministeren samt utdannings-, kultur- og idrettsministeren. Regjeringssjefen nomineres av den georgiske presidenten. Både regjeringen og parlamentet kan oppløses av presidenten som også kan overstyre beslutninger som er i strid med den georgiske grunnloven.
Adsjaria har sitt eget flagg og våpenskjold.
Som et ledd i Georgias desentraliseringspolitikk ble den georgiske forfatningsdomstolen i 2007 flyttet fra Tbilisi til Batumi.
Økonomi og næringsliv
Med nesten halvparten av befolkningen er hovedstaden Batumi republikkens økonomiske motor og trafikknutepunkt. Batumi har Georgias nest største containerhavn, et oljeraffineri og flere skipsverft samtidig som byen er landets fremste reiselivsdestinasjon.
Omsetningen innenfor reiselivsnæringen i Adsjaria økte 17 ganger fra 2006 til 2018 og antall besøkende gikk opp fra rundt 35 000 i 2006 til rundt 860 000 i 2018. Hoteller og andre overnattingssteder ligger som perler på en snor langs den 57 kilometer lange Svartehavskysten. Fra det subtropiske klimaet ved kysten er det rundt ti mil opp til alpinanlegget Goderdzi på litt over 2000 meter. Veksten i reiselivsnæringen har vært avgjørende for at omsetningen innenfor byggebransjen ble nidoblet fra 2006 til 2018.
Industriproduksjonen ledet av tekstil- og matvareproduksjon økte sju ganger i samme tidsperiode. Med store fjellområder er det beskjedent med egnede jordbruksarealer i republikken, men det er en del produksjon av spesielt mais, poteter og grønnsaker. Tangeriner, en sitrusfrukt nær beslektet med eller utviklet fra mandariner, dominerer innenfor fruktdyrkingen. Te og tobakk dyrkes og. Okser, melkekyr og fjærkre er viktigst innenfor husdyrproduksjonen.
Historie
Dagens adsjariske området ble i det 7. århundre før vår tidsregning en del av den vestgeorgiske riket Kolkhis. Deler av området ble i en kort periode i det 4. århundre før vår tidsregning kontrollert av det østgeorgiske riket Iberia. Omtrent samtidig inntok grekere kystområdene. Litt senere ble Kolkhis innlemmet i Romerriket. Den romerske festningen i det som i dag heter Gonio, mellom Batumi og den georgisk-tyrkiske grensen, er fortsatt bevart.
Georgisk kontroll over området ble stadig utfordret. Østromerriket og det persiske Sasanideriket kriget på midten av 500-tallet i tyve år om kontrollen over Adsjaria og andre deler av Svartehavskysten. Adsjaria ble på 1000-tallet en del av det forente georgiske kongeriket, men ble snart angrepet av seldsjukkerne og på 1200-tallet av mongolerne. Da det georgiske kongeriket gikk i oppløsning på 1400-tallet, kom Adsjaria i en periode under fyrstedømmet Guria. Etter flere slag ble Adsjaria en del av Det osmanske riket i 1614. Befolkningen ble islamisert.
Etter den russisk-tyrkiske krigen kom Adsjaria i 1878 under russisk kontroll. Den nye jernbanelinjen og rørledningen mellom Baku og Batumi betød en rivende økonomisk utvikling for den største byen i Adsjaria.
Under og etter første verdenskrig ble Adsjaria inntatt både av tyrkiske, britiske og sovjetiske tropper. I 1921 ble den autonome sovjetiske sosialistrepublikken Adsjaristan opprettet som en del av den georgiske sovjetiske sosialistrepublikken. I 1936 endret den navn til Den adsjariske autonome sovjetiske sosialistrepublikk.
Da Sovjetunionen kollapset i 1991, ledet georgiske forsøk på å avskaffe Adsjarias autonomi til at den lokale lederen Aslan Abasjidze manet befolkningen til protester og styrket maktposisjonen sin. Den indre uroen samt borgerkrigene i Abkhasia og Sør-Ossetia medførte at de georgiske sentralmyndighetene på 1990-tallet ikke var i stand til å hindre at Abasjidze tok kontroll over militæravdelinger samt toll- og skattevesen.
Det anstrengte forholdet til sentralmyndighetene holdt på å utvikle seg til krig da Mikheil Saakasjvili erstattet Eduard Sjevardnadze som president i Georgia i 2004. Abasjidze beordret at broer som knyttet Adsjaria til Georgia, skulle sprenges. Store folkeprotester viste at Abasjidze ikke lenger hadde samme støtte i befolkningen som før og ledet til at den lokale lederen flyktet til Russland.
Nye valg ble holdt. Adsjarias autonome status ble bevart samtidig som de georgiske sentralmyndighetene fikk reell kontroll over området og gikk i gang med massive statlige investeringsprosjekter. Den russiske militærbasen ble stengt i 2008.