Vasspest er en flerårig art av vannplanter, og hører til i froskebittfamilien. Vasspest er en nordamerikansk plante. Den vokser hurtig og kan dermed bli sjenerende for skipsfarten i elver og kanaler. Hunnplanten kom til Irland i 1836 og har siden spredt seg vegetativt i Europa.
Det er en populær akvarieplante for både kalde og tropiske akvarier.
Beskrivelse
Den har 30–150 cm lange stengler og smale blad som sitter motsatt eller i tretallige kranser på stengelen. Det er små, hvite blomster på særskilte hann- og hunnplanter (særbu).
I Norge
Vasspest ble observert for første gang i Norge et par steder i Oslo-traktene i 1925. Den har senere spredt seg til over 100 lokaliteter (både innsjøer og sakteflytende elver) på Østlandet, Trøndelag og sørvestlandet, og danner store bestander i en tredjedel av lokalitetene.
Konsekvenser
Vasspest er en invaderende art i flere norske innsjøer. Den ble plassert i høyeste risikoklasse på Fremmedartslista (da Norsk svarteliste) i 2007.
Forekomstene skaper en rekke problemer med hensyn til dårlig vannkvalitetet og bruk av innsjøer, for eksempel fiske, bading, båtsport, og annet vannbasert friluftsliv.
Vasspesten tar det aller meste av fosforet den trenger fra bunnsedimenter, og bidrar med betydelig indre gjødsling. Som følge har ferskvannskreps blitt fortrengt fra store områder. Selv om kreps kan spise vasspest kan de ikke kontrollere den raske veksten til vasspest over store områder. Dermed har den invasive veksten av vasspest medvirket til at edelkreps er trua i Norge, med betydelige nedganger i fangster i for eksempel Steinsfjorden.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Berge, D. med flere (1989). Vasspest. Problem og ressurs. Sammenfattende sluttrapport fra vasspestprosjektene. NIVA-rapport O- 86238.
- Skurdal, J. med flere (2014). Hva har vi lært etter 35 års overvåking av ferskvannskreps i Steinsfjorden? Vann 01-2014.