Eva Kløvstad var en norsk motstandskvinne. Det siste okkupasjonsåret under andre verdenskrig fikk hun en ledende posisjon i det militære motstandsarbeidet i Hamar-distriktet. Kløvstad fungerte i praksis som Milorgs leder i Distrikt 25, som omfattet de midtre og vestligste delene av Hedmark fylke, fra desember 1944 og frem til krigens slutt i mai 1945.
De først okkupasjonsårene
Eva Antonie Jørgensen var 19 år og gikk på Hamar gymnas da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940. Etter avlagt examen artium i 1941 samt påfølgende handelskole fikk hun arbeid som stenograf og bokholder ved samferdselskontoret på Hamar. Her ble hun etter hvert involvert i motstandsarbeid. På kontoret underslo hun rasjoneringskort for kjøp av bensin til transport av flyktninger, og gjennom sin deltakelse i det lokale Røde Kors deltok hun også i fremstillingen av provisoriske uniformer til bruk ved frigjøringen.
Partisankvinnen «Jacob»
En dag på senhøsten i 1944 ble Eva Jørgensen oppsøkt av distriktssjefen i D 25, Hamar-advokaten Christian Juell Sandberg, som ba henne om å bli hans hemmelige sekretær. I ukene som fulgte ble hun satt inn i en rekke saker for ledelsen av det militære beredskapsarbeidet i distriktet.
Den 5. desember ble Sandberg skutt ned og dødelig såret da han forsøkte flykte fra arrestasjon på sitt advokatkontor. Arbeidet i distriktet stoppet nå helt opp, og flere av Sandbergs nærmeste medarbeidere fant det tryggest å reise til Sverige. Eva, som tilbrakte de neste ukene i dekning, bestemte seg for å bli værende for å reorganisere distriktet og sy sammen trådene til de forskjellige delene av organisasjonen. Forbindelsen til Milorgs sentralledelse (SL) ble gjenopprettet da hun møtte SLs kurer på Hamar Sykehus. Som om ikke dette var nok, måtte hun for en periode også påta seg ansvaret for den videre driften av distriktets to flyktningruter til Sverige.
Fra Oslo kom snart Kolbjørn Henriksen for å lede det videre arbeidet med reorganiseringen, men han var nedslitt og tappet for energi etter mange måneder med slitsomme kureroppdrag for SL. Eva, som brukte dekknavnet «Jacob», hadde både pågangsmotet, handlekraften og lokalkunnskapene som den nye sjefen manglet. For selv om Henriksen var den utnevnte distriktssjefen, var det Eva som i realiteten fylte rollen som leder av D 25.
Frigjøringen og etterkrigsårene
I begynnelsen av mai 1945 var frigjøringen nært forestående. Distriktet omfattet nærmere 1200 menn og kvinner. Beredskapen måtte heves, og Eva gikk på nytt i dekning. I spissen for flere hundre milorg-jegere marsjerte hun den 9. mai inn i Hamars gater med uniform og pistol. Men da distriktet skulle sende en avdeling til Oslo den 9. juni som del av Hjemmestyrkenes defilering for kongefamilien, fikk hun imidlertid ikke delta. Det passet seg ikke med jenter i denne markeringen, var den korte begrunnelsen.
Etter krigen var Eva aktiv i Hamar lotteforening, og i 1947 giftet hun seg med milorg-mannen Tor Kløvstad. Fra 1953 og frem til 1978 arbeidet hun som kontorsekretær på Hamar sykehus. Historien om kvinnen med dekknavnet «Jacob» dukket først opp fra glemselen i 1979 med Dagblad-journalisten Celine Wormdals pionerbok om kvinnenes deltakelse i den norske frihetskampen. Og med den økte interessen for kvinnenes krigsinnsats på 1980-tallet, fikk omsider Eva Kløvstad sin plass i rekken av kvinneprofiler fra hjemmefrontens historie.
Les mer i Store norske leksikon
- Eva Kløvstad i Norsk biografisk leksikon
- Norge under andre verdenskrig
- motstandskampen i Norge
- Milorg
- Hjemmefronten
Litteratur
- Jonassen, Mari (2020): Norske kvinner i krig 1939-1945. Oslo. Aschehoug. 607 s.
- Lunde, Jon Vegard (2005): Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen. Bind 3: Blod og tårer, men mest svette. Lunde pressetjeneste. 512 s.
- Sveri, Elisabeth (1991): Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-1945. Oslo. Norges Hjemmefrontmuseum. 39 s.
- Wormdal, Celine (1979): Kvinner i krig. Glimt inn i en forsømt samtidshistorie. Oslo. Aschehoug. 141 s.