Raudåte er en art hoppekreps. Den er mat for mange arter av fisk og utgjør et av de viktigste leddene i havets næringskjeder. Raudåte utgjør hoveddelen av dyreplankton i Norskehavet. Selv beiter den på de store forekomstene av planteplankton.
Raudåte er en av de mest tallrike av alle dyrearter. Forekomsten i havet utgjør store biomasser, Havforskningsinstituttet har beregnet at det finnes 33 millioner tonn raudåte i Norskehavet.
Beskrivelse
Raudåte blir 3 mm lang som ferdig utviklet, kjønnsmodent stadium. Den er rødlig på grunn av karotenoider i kroppen. Foran på hodet sitter et svart, lite panneøye, som hos naupliuslarver.
Utbredelse
Raudåte lever i Norskehavet og i alle våre fjorder. De føres med havstrømmene langt inn i Barentshavet. Under algeoppblomstringen om våren kan raudåte opptre i så store mengder at sjøen ser rødfarget ut over store strekninger.
Nyere forskning tyder på at raudåte utvider sitt utbredelsesområde nordover. Det henger sammen med at temperaturen langs kysten har økt med 1–2 grader. (Se også klimatilpasninger i naturen.)
Livssyklus
Den har en ettårig livssyklus som følger oppblomstring av planteplankton. De voksne dyrene gyter om våren i de øvre vannmasser i havet. Raudåte kan legge egg ved temperaturer helt ned til 3 oC. Larvene er til å begynne med ganske små.
Fra egg til voksen gjennomgår raudåte tolv stadier. De fleste stadiene utvikles om sommeren, men om høsten søker de nesten voksne individene nedover på dypt vann. Der overvintrer de i et hvilestadium, en såkalt diapause. Om våren trekker de voksne raudåtene opp til høyere vannmasser. Deres livssyklus er gjennomført når de igjen gyter.
Raudåte som næringsgrunnlag
Ved at raudåte forekommer i så mange stadier av ulik størrelse, er de et viktig næringsgrunnlag for forskjellige fiskeyngel og små fisk, som sei, torsk og mange andre arter. Fiskens larver spiser større og større eksemplarer av raudåte etter hvert som de vokser. Voksen raudåte er byttedyr for pelagiske fisk som sild og makrell, og er sentrale for fiskeri. Krill og amfipoder tar også raudåte. Raudåtens egen næring er planteplankton, som forekommer i enorme mengder.
Fangst og bruk
Det er stor interesse for å fange raudåte, både som en ressurs for helsekost og som fôr i oppdrettsnæring. Raudåte er rik på omega-3-fettsyrer.
I 2017 ble det utført en høring om høsting av raudåte. Det ble foreslått kommersiell høsting av raudåte med en årlig kvote på 254 000 tonn. Men det er viktig å ta hensyn til artens plassering midt i økosystemet. Fangsten må ikke skade alle de andre artene som lever av raudåte.
Systematikk
| Nivå | Norsk navn | Vitenskapelig navn |
|---|---|---|
| Rike | Dyreriket | Animalia |
| Rekke | Leddyr | Arthropoda |
| Underrekke | Krepsdyr | Crustacea |
| Klasse | Maxillopoda | |
| Underklasse | Hoppekreps | Copepoda |
| Orden | Calanoida | |
| Overfamilie | Calanoidea | |
| Familie | Calanidae | |
| Slekt | Calanus | |
| Art | Raudåte | Calanus finmarchicus |
Beslektede arter
Innen slekten Calanus finnes flere arter som er viktige som dyreplankton.
- Calanus hyperboreus (kalles ofte feitåte) er en vanlig art i norske farvann. Den kan bli 6–8 mm lang, og er særlig tallrik i kaldere havområder. Den dominerer i de arktiske næringskjedene.
- Calanus glacialis (kalles ofte ishavsåte), som ikke er fullt så vanlig, har også sin hovedutbredelse i kaldere havområder.
- Calanus helgolandicus har en mer sørlig utbredelse enn Calanus finmarchicus. C. helgolandicus og C. finmarchicus er omtrent like store og vanskelige å skille fra hverandre uten bruk av mikroskop.
Vitenskapshistorie
Raudåte ble først beskrevet av biskop Johan E. Gunnerus. Senere har norske marinbiologer drevet forskning på raudåte gjennom en årrekke, helt fra 1920-årene.